Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-sewen

(adj.)
Grammar
for-sewen, adj. (ptcpl.)

Despisedabject

Entry preview:

Ðonne óðrum monnum ðyncð ðæt hié mǽste scande ðrowigen, and hié forsewenuste bióð for worulde cum exterius perpeti abjecta cernuntur, Past. 87, 1

ge-dreccan

(v.)
Grammar
ge-dreccan, p. -drehte; pp. -dreht, -dreaht

To vexafflicttormentoppressvexareaffligeretribulareopprimere

Entry preview:

To vex, afflict, torment, oppress; vexare, affligere, tribulare, opprimere He hæfþ on slǽpe ðýn wýf gedreht he hath vexed thy wife in her sleep, Nicod. 6; Thw. 3, 15.

Linked entries: ge-drecte ge-dreht

gifol

Entry preview:

Hié wilniað ðæt hié gifule (giofole, v. l.) ðyncen munifici videri appetunt 339, 25. gracious Gefol wíf mulier gratiosa Kent. Gl. 366. Icel. gjöfull munificent.]

ge-dúfan

Entry preview:

Swá hit him áliéfedlicre ðyncð, swá hé ðǽr diópor on gedýfð quod licitum suspicatur, in hoc multiplicius mergitur, Past. 427, 27.

hlinc

(n.)
Grammar
hlinc, es; m.

a link, linch, rising ground'agger limitaneus, parœchias, etc, dividens,'a hill, rising ground

Entry preview:

Of ðere díc on þornhlinch; ðanone on dynes hlinch; of ðam hlince, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 223, 29. Ðanon on ðone miclan hlinc, Chart. Th. 160, 24.

hlynnan

(v.)
Grammar
hlynnan, p. ede

To sound, make a noise, shout

Entry preview:

Hlynede and dynede raised shout and din, Judth. 10; Thw. 21, 18; Jud. 23. Stefn in becom hlynnan under hárne stán the voice got in and sounded under the grey stone, Beo. Th. 5099; B. 2553. Hlynnende hlúde streamas, torrentes, Ps. Th. 73, 15

beám

a beamposta beam of light

Entry preview:

on wyda wyrcþ hlúdne dynt, Bt. 38, 2; F. 198, 9. Of beáme de stipite, Wrt. Voc. ii. 26, 10. Tó earnes beáme (or tree ?) . . . fram earnes beáme, C. D. ii. 73, 25. Dúnstán ána ætstód uppon ánum beáme (in uno de laquearibus), Chr. 978; P. 123, 3.

trumlíce

(adv.)
Grammar
trumlíce, adv.
Entry preview:

Ða gódan weorc, ðeáh ðe hié beforan monna eágum ðyncen trumlíce gedón etiam quae humanis oculis fortia videntur, Past. 34; Swt. 237, 2. Ð æt leód and lagu trumlíce stande, Wulfst. 74, 8.

up-heofon

(n.)
Grammar
up-heofon, es; m.

The heavensthe sky

Entry preview:

Beofaþ ealbeorhte gesceaft ... dyneþ upheofon, Exon. Th. 448, 25; Dóm. 59. Eálá middaneard ... eálá upheofon, Cd. Th. 275, 6; Sat. 167.

Linked entry: up-rodor

nefne

(prep.; con.)
Grammar
nefne, nemne.

UnlessexceptExcept

Entry preview:

Hé læg swá swá deád mon nemne ðynre éðunge ánre ætýwde ðæt hé lífes wǽre quasi mortuus jacebat, halitu tantum pertenui quia viveret demonstrans, 5, 19; S. 640, 24. Nymne, 1, 27; S. 493, 38. Nó hé fóddor þigeþ, nemne meledeáwes dǽl gebyrge, Exon.

Linked entries: nemne nymne

turf

(n.)
Grammar
turf, gen. dat. tyrf; pl. tyrf and turf; f.
Entry preview:

Sum stán mid ðynre tyrf bewrigen lapis obtectus cespite tenui, Bd. 5, 6; S. 619, 20. Wæter wynsumu of ðære moldan tyrf brecaþ, Exon. Th. 202, 8; Ph. 66. Of ðisse eorþan tyrf, 222, 15; Ph. 349: 423, 21; Rä. 41, 25.

Linked entry: tyrf

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

To turn away or off, avert, remove, to turn upside down, turn, change, translate, pervert; avertere, vertere, mutare, transferre, subvertere Ansýne ðýn awendst ðú faciem tuam avertis, Ps. Spl. 43, 27: Ps. Th. 73, 11 : 103, 27 : 101, 2 : 77, 38.

swégan

(v.)
Grammar
swégan, p. de
Entry preview:

Heora fyðera swégaþ swá swá wæteres dyne, Wulfst. 200, 15. Æt ðam forman gedelfe swégde út ormǽte wyllspring, Homl. Th. i. 562, 14. Swégde swíðlíc wind of ðam wéstene, ii. 450, 18. Ða wæterburnan swégdon and urnon, Dóm. L. 3: Ps. Spl. 45, 3.

styrman

(v.)
Grammar
styrman, p. de.
Entry preview:

Holofernus hlóh and hlýdde, hlynede and dynede, ðæt mihten fira bearn feorran gehýran, hú se stíþmóda styrmde and gylede, Judth. Thw. 21, 19; Jud. 25. Styrmdon hlúde grame gúþfrecan, 24, 35; Jud. 223.

Linked entry: storm

leóht

Grammar
leóht, not heavy.
Entry preview:

Hé hæfde monncynnes leóhteste hond lofes tó wyrcenne, Víd. 72. of what is imposed, easy to bear, not onerous, not oppressive Ðyncet him suíðe leóht sió byrðen ðæs láreówdómes, Past. 25, 9.

beódan

Entry preview:

Be þǽm þe nán óðrum dynt ne beóde ut non presumat quisquam alium cedere, R. Ben. 8, 26. Ǽnig man óðrum ne beóde bútan riht; þæt is, þæt gehwá óðrum beóde þæt hé wille, þæt man him beóde, Wlfst. 29, 4-6: 112, 5: 179, 28.

hearpe

Entry preview:

Scyl wæs hearpe, hlúde dynede, Reim. 27. Hearpan stapas cerimingius, hearpan stala ceminigi, Wrt. Voc. ii. 130, 40, 66.

ge-sǽlignes

Entry preview:

Ox. 2582 : prosperis successibus, i. fortunis, 3995 : 4260. happiness, good fortune, happy estate, v. gesǽlig; II. of persons Ðyncð him ðæt hié wiellen ácuelan for ðǽre medtrymnesse ðæs óðres gesǽlignesse (felicitatis), Past. 231, 21.

Linked entry: sǽligness

a-stígan

(v.)
Grammar
a-stígan, ic -stíge, ðú -stígest, -stíhst, he -stígeþ, -stíhþ, pl. -stígaþ ; p. -stág, -stáh, pl. -stigon; impert. -stíh; pp. -stigen [a, stígan to go] .

to gocomestepproceedclimbireveniregradiprocederescandereto go in any directionto riseascenddescendsurgereascenderedescendere

Entry preview:

Ðæt he mid ðam dynte nyðær astáh that he came down with the blow, Chr. 1012; Th. 268, 29, col. 2. Astígaþ [Spl.

hearde

firmlytightly

Entry preview:

Lengað hine hearde, þynceð þæt sý þria xxx þúsend wintra ǽr hé dómdæges dyn gehýre, Sal. 270: Seel. 155. Hearde ondrǽdan, Cri. 1018. Hé hiene geeáðmédde tó þǽm folce þe hé him þǽr heardost ondréd, Ors. 3, 7; S. 112, 33.