ild
an age ⬩ ævum ⬩ sæculum ⬩ age ⬩ years ⬩ ætas ⬩ mature ⬩ eld ⬩ senectus ⬩ vetustas ⬩ age
Entry preview:
Gód sceal wyð yfele geógoþ sceal wið ylde sacan, Menol. Fox 562 ; Gn. C. 50. Nǽron eówre gescí mid ylde fornumene nec calceamenta pedum vestrorum vetustate consumpta sunt, Deut. 29, 5.
stów
Entry preview:
Wið wífa earfoðnyssum ðe on heora inwerdlícum stówum earfeþu þrowiaþ . . . wyrc tó sealfe, dó on wífa stówe, i. 338, 19-22.
be-healdan
Entry preview:
Cweþað þá ðe syndan stunte þæt mycel forhæfednes lytel behealde that there is very little in great abstinence, Wlfst. 55, 24. to have meaning, signify Wit gesáwon swefen, ac wyt nyton hwá hyt unc átelle, hwæt hit behealde what its meaning is.
býdel
Entry preview:
Býdele gebýraþ, ðæt he for his wycan sý weorces ðonne óðer man bedello pertinet, ut pro servitio suo libertior sit ab operatione quam alii homines, L. R. S. 18; Th. i. 440, 6.
Linked entry: bǽdel
gelíce
Likewise ⬩ also ⬩ as ⬩ pariter
Entry preview:
Elpendes hýd wyle drincan wætan gelíce án spinge deþ an elephant's hide will imbibe water as a sponge doth, Ors. 5, 7; Bos. 107, 11.
seonu-wealt
Entry preview:
Wyrc hit sinewealt make it into a ball , Lchdm. i. 72, 21. Sinwealte swammas volvi, Wrt. Voc. i. 30, 28. Heó hafaþ berian synewealte, Lchdm. i. 276, 24
Linked entries: sine-wealt sino-walt sin-wealt syne-wealt
stycce
Entry preview:
Cnuca án sticce ðære wyrt, Lchdm. iii. 4, 21. Swé swé stycce hláfes sic ut frusta panis, Ps. Surt. 147, 17. Sticcum frustris, partibus, Wrt. Voc. ii. 151, 39. On lytlum sticcum leóðworda dǽl reccan, Andr. Kmbl. 2974; An. 1490.
Linked entry: Sticce
weás
Entry preview:
Witan hwæt wyrd sié, and hwæt weás gebyrige de fati serie, de repentinis casibus quaeri, Bt. 39, 4; Fox 216, 30. Ic wolde witan hwæþer ðæt áuht sié ðæt wé oft gehióraþ ðæt men cweþaþ be sumum þingum ðæt hit scyle weás gebyrian. ...
á-rǽdan
Entry preview:
wyrd) hit swá be þínum heáfde and fóre hafað árǽded vivus in patriam non reverteres, quum fata ita de tuo capite statuerunt, Nar. 29, 14. to read a riddle Ic árǽdde Antiochus rǽdels, Ap. Th. 24, 12 : 5, 2. Hé ꝥ sóð árǽdde, 4, 20.
fór
a journey ⬩ an expedition ⬩ march
Entry preview:
Swá hwylc preóst swá farende byð (iter facial), and hine man on his fóre (in itinere ejus) fulwihtes biddeð, and hé wyrne for ofste his fóre (itineris). Ll. Th. ii. 138, 19-21. Be ciépemonna fóre uppe on londe, i. 118, ll: 82, 15.
geap
Entry preview:
Sé þe gehealt þreágincga geáp ( astutus) hé wyrð, Scint. 114, l. Gép (astutus ) ealle déð mid geþeahte, 199, 10. Mann gép ( uersuttis ) bedíglað ingehýd, 94, 17. Án fox þe is geápest ealra deóra, Shrn. 14, 19.
ge-warenian
Entry preview:
Ðurh þæt wyrð mǽst manna beswicen þe hý ne beóð swá wel gewarnode ǽr swá hý beðorfton. Lá! hwæt is se man on lífe búton ... hé ǽr gewarnod þe bet sý, þæt hé þonne ðurh deófol beswicen ne wyrðe, Wlfst, 101, 16-21. <b>I a.
turf
Entry preview:
Ðeós wyrt of ánre tyrf manega bógas ásendeþ, Lchdm. i. 290, 7. Hí ða flaxan gehýddon under ánre tyrf, Guthl. 15; Gdwin. 64, 16. Under áne (ánre?) tyrf, 23. Ne turf ne toft not a sod nor a field (i. e. neither little nor much?), Lchdm. iii. 286, 23.
Linked entry: tyrf
týdran
Entry preview:
Wyrd seó swíðe ... heó wile late áðreótan, ðæt heó fǽhðo ne týdre it will be long before she is weary of fostering hate, Salm. Kmbl. 898; Sal. 448. Telgran tídrian surculos pastinare (plantare, nutrire ), Hpt. Gl. 433, 48.
þreátung
compulsion ⬩ force ⬩ violence ⬩ oppression ⬩ ill-treatment ⬩ rebuke ⬩ reproof ⬩ threatening
Entry preview:
</b> correction : -- Tó ðam yflum cymþ réþu wyrd tó edleáne his yfla oððe tó þreátunge and tó láre ðæt hé eft swá ne dó fortuna aspera puniendi corrigendive improbos causa deferatur, Bt. 40, 1; Fox 236, 8. threatening On ðam geáre gegaderade Eádward
cræft
Entry preview:
Cræftas machinas, 1668. v. circul-, gedwol-, gramati(s)c-, meter-, morþ-, swég-, tæl-, tów-, wicg-, wynde-cræft
ge-hál
Entry preview:
Wyrc swá hit man gehál forswelgan mæge, Lch. i. 354, 6. healthy Hé ( a leper ) wearð hál and cóm tó Martine mid gehálre hýde, Hml. S. 31, 568. safe Sé ðe gehálne ( salvum ) gedó, Ps. Spl. 7, 2
ge-hwæþer
Entry preview:
. ¶ passing into a conjunction v. ǽgþer :-- Seó wyrt deáh gehwæþer ge þæs mannes sáwle ge his líchonman. Lch. i. 70, 3. Gehweþer ge his ágen geweorc ge on his naman gehálgod, Bl. H. 197, 6. adjectival Gehwæðeres promiscui Wrt. Voc. ii. 66, 58.
Linked entry: hwæþer
réðe
Entry preview:
.), severe, cruel, fierce, dire Réðe wyrd fortuna aspera, Bt. 40, 1; Fox 236, 6-7. Wæs þreálíc þing þeódum tóweard, réðe wíte, Cd. Th. 79, 30; Gen. 1319.
Linked entry: hréðe
ge-nídan
Entry preview:
Se wynn genýdde tó mé, Seel. 119
Linked entries: ge-neádian ge-nédan genende ge-nýdan