Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

full-recen

(adj.)
Grammar
full-recen, adj.

Full quickvery quickcitissĭmus

Entry preview:

Full quick, very quick; citissĭmus Ðú meahtest ðé fullrecen on ðæm ródere ufan siððan weorþan thou, very quick, mayest afterwards advance into the sky above, Bt. Met. Fox 24, 33; Met. 24, 17

Linked entry: ful-recen

ge-býgean

(v.)
Grammar
ge-býgean, -bígean; v. trans.

To bowbendturnbow downsubduecrush

Entry preview:

To bow, bend, turn, bow down, subdue, crush Ðú miht leon and dracan liste gebýgean conculcabis leonem et draconem, Ps. Th. 90, 13. Gebígean to synnum adigere ad peccata, Alb. resp. 68 [Lye]

ge-cígnes

(n.)
Grammar
ge-cígnes, se; f.

A callingentreaty

Entry preview:

A calling, entreaty Ofer mínre gecígnesse ðú gesettest ealle ðíne apostolas to mínre byrgenne without my entreaty thou hast appointed all the apostles to be present at my burial, Blickl. Homl. 143, 29

un-þwǽre

(adj.)
Grammar
un-þwǽre, adj.

At enmitynot in agreement

Entry preview:

At enmity, not in agreement Gif ðú gemanst ðæt ðín bróðor sig unþwǽre wið ðé si recordatus fueris quod frater tuus simultatem tecum habet, L. Ecg. P. ii. 27; Th. ii. 194, 1

Linked entry: un-geþwǽre

býgan

(v.)
Grammar
býgan, bígan, bígean, bégan; he býgeþ; p. de; pp. ed; v. trans.
Entry preview:

To bow, bend, turn, turn back, bow down, humble, abase; flectere, inflectere, incurvare, retorquere, deflectere, humiliare Býgdest ðú ðé fór hæleðum thou bowedst thyself before men, Exon. 100a; Th. 376, 11; Seel. 153.

læð

(n.)
Grammar
læð, es; n.

Land

Entry preview:

Land Ðó swá ic lǽre beó ðé [Lchdm. ðú] be ðínum and lǽt mé be mínum ne gyrne ic ðínes ne lǽðes ne landes ne sace ne sócne ne ðú mínes ne þearft do as I advise; be thou with thine and leave me to mine; I desire nothing of. thine, neither lea nor land,

metsian

(v.)
Grammar
metsian, p. ode.

to feedto furnish with provisions

Entry preview:

to feed Ðú metsast ús cibabis nos, Ps. Spl. 79, 6. Hé metsode hí cibavit illos, 80, 15: nutriebat, Hpt. Gl. 466, 28: saginaverit, 493, 9. Ðú ús geþafodest him tó metsianne swá swá sceáp, Ps.

Linked entries: metian ge-metsian

ge-wæterian

(v.)
Grammar
ge-wæterian, -wætrian; p. ode; pp. od

To waterirrigateadăquāreirrĭgāre

Entry preview:

Teóh ðú forþ rénscúras gif ðú miht and gewætera ðíne æceras bring forth rain-showers, if thou canst, and water thy fields, Homl. Th. ii. 104, 1

Linked entry: wæterian

ge-clǽnsian

(v.)
Grammar
ge-clǽnsian, -clǽnsigan, -clǽsnian, -clánsian; p. ode, ede; pp. od, ed [clǽnsian to cleanse]

To cleansepurifymundārepurgāre

Entry preview:

To cleanse, purify; mundāre, purgāre Gyf ðú wylt, ðú miht me geclǽnsian si vis, pŏtes me mundāre, Mt. Bos. 8, 2 : Mk. Bos. 1, 40 : Elen. Kmbl. 1352; El. 678.

un-snotor

(adj.)
Grammar
un-snotor, -snottor; adj.

Unwisefoolish

Entry preview:

Ðú dysega man and ðú unsnottra, 49, 35. Unsnotterra insipientum, Rtl. 86, 14. Unsnoterum insipientibus, Ps. Lamb. 48, 21: L. Ælfc. C. 23; Th. ii. 352, 2

wiþer-breca

(n.)
Grammar
wiþer-breca, an; m.

An adversary

Entry preview:

Ðú forbriccest wiþerbrecan conteruisti adversarios, Cant. Moys. Ex. 15, 7: Cd. Th. 4, 35; Gen. 64

un-bindan

Entry preview:

Gif hwá on þǽre untrumnysse sý . . . þonne meaht ðú hine unbindan. Genim þysse wyrte . . fíf ðýfelas . . . Þus ðú hine meaht of þǽre untrumnesse unbindan, Lch. i. 98, 14-22

or-gete

(adj.)
Grammar
or-gete, gyte, -geate; adj.

To be perceived, manifest

Entry preview:

Ðú meaht geseón orgete on mínre sídan swátge wunde, Exon. Th. 89, 17 ; Cri. 1458

Linked entries: -gete or-gyte

énd

(adv.)
Grammar
énd, adv.

Formerly, of oldprius, ólim

Entry preview:

Formerly, of old; prius, ólim Ic adreág fela siððan ðú énd to me in síðadest I have suffered much since thou didst come to me of old, Exon. 120b; Th. 463, 16; Hö. 71

ful-riht

(adj.)
Grammar
ful-riht, adj.

Full rightmost right or directvalde rectusdirectissĭmus

Entry preview:

Full right, most right or direct; valde rectus, directissĭmus Ðú ne mihtest gyt fulrihtne weg arédian thou hast not yet been able to find the most direct way, Bt. 22, 2; Fox 78, 8

in-seglung

(n.)
Grammar
in-seglung, e; f.

A sealingseal

Entry preview:

A sealing, seal Ic bidde ðé for godes lufan ðæt ðú mé unlýse ða insæglunge I pray thee for the love of God that thou unloose for me the seal, Homl. Skt. 3, 537

Linked entry: seglung

ge-fér

(n.)
Grammar
ge-fér, es; n.

A companysocietycŏmĭtātus

Entry preview:

A company, society; cŏmĭtātus Eart ðú úres geféres ðe úre wiðerwinna noster es an adversāriōrum [?], Jos. 5, 13. Wéndon ðæt he on heora gefére wǽre existĭmantes illum esse in cŏmĭtātu, Lk. Bos. 2, 44

sinc-hroden

(adj.)
Grammar
sinc-hroden, adj.
Entry preview:

Treasure-laden, adorned with costly ornaments Ðec biddan hét se ðisne beám ágróf, ðæt ðú sinchroden gemunde. . ., Exon. Th. 473, 11 ; Bo. 13. Salu sinchroden halls richly adorned, Andr. Kmbl. 3342 ; An. 1675

wel-wyrcende

(adj.)

well-doing

Entry preview:

well-doing Ic ðé hálsie, ðú árfæsta, welwilende and welwyrcende Shrn. 169, 19. Ǽlcum welwyrcendum God myd beó midwyrhta 179, 29. Se freódóm ðæs deófollícan onwaldes wæs seald eallum welwyrcendum Blickl. Homl. 137, 14

smirwan

(v.)
Grammar
smirwan, smerwan, smirewan, smeruwan, smirian, smerian, smyrian; p. smirede, ode

To smear, anoint unctus to anoint

Entry preview:

Ðú smirest unges Ex. 29, 36. Ðú smyrest linies Wrt. Voc. ii. 51, 46. On ðam dæge ðe hig man smiraþ in die unctionis suae Lev. 6, 20. 'Smirewaþ (smiriaþ, Hatt. MS.) eówre eágan mid sealfe.' Ðonne wé smirewaþ (smierewaþ, Halt.