Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hwirfness

(n.)
Grammar
ge-hwirfness, e; f.
Entry preview:

return, v. ge-hwirfan; 4 Hé wíte-gode on þám sealme be þæs folces gehwyrfnesse of heora hæftnýde, Ps.

ge-tang

(adj.)
Grammar
ge-tang, adj.
Entry preview:

In juxtaposition, close to an object Sió filmen . . . is on óðre healfe brád, ge hríneð ðǽre sídan, on óðre is ðám innoðe getang, Lch. ii. 243, 21.

ge-ceorfan

Entry preview:

Take here ge-cearfan in Dict., and add: to cut off, cut down Tré gecorfen bið ł [man] gecearfas arbor exciditur, Mt. L. 7, 19. Ðió eárliprece ðone Petrus gecurfe ( absciderat ), Lk. p. 11, 6.

Linked entry: ceorfan

ge-wǽtan

Entry preview:

Gehwéteð madefactum, 58, 49. the subject a person Foxes sina genim and on hunige gewǽt, Lch. i. 340, 17. Gedó on scearp eced, gewǽte swíðe, ii. 192, 19. Onsend Ladzarus ðætte hé gewǽte ( intingat ) his ýtemestan finger on wættre, Past. 309, 6.

ge-rǽcan

(v.)
Entry preview:

Sé þe his þeóden þearle gerǽhte, 158. v. ge-reccan ; VI. to come to, arrive at a place, object, & c. Swá wíde swá þá wítelác gerǽhton rúm land wera, Gen. 2555. Ðá þe cyricean gerǽcean magon, Ll.

ge-rímcræft

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>gerím-cræft</b>, es; m. The science of number, arithmetic Gerímcræft arithmeticam. An. Ox. 7, 390. ¶ the word almost always occurs in reference to calculation connected with the calendar.

ge-swencan

(v.)
Grammar
ge-swencan, -swæncan; p. -swencte; pp. -swenced, -swenct [swencan to disturb, vex]
Entry preview:

He biþ geswenct óþ geár seofone he will be troubled for seven years, Lchdm. iii. 188, 12: 192, 4: 204, 14. Hí wurdan geswencte vexāti sunt, Ps. Th. 106, 38: 43, 23: Ors. 1, 7; Bos. 30, 30

Linked entries: swencan ge-swæncan

ge-efenlícad

(v.)
Entry preview:

Substitute: ge-efenlícian; p. ode, to make even, adjust Geeblícadum quadrare, Wrt. Voc. ii. 118, 53. to make equal or like, liken: — Hwelc bið geefenlícad (aequabitur) Dryhtne?, Ps. Srt. 88, 7: Bd. 4, 29; Sch. 531, 8.

ge-wirþe

(n.)
Grammar
ge-wirþe, es; n.
Entry preview:

Take here <b>ge-wyrþe</b> in Dict., and add Hé gesealde twégra æcera gewirde landes concessit duo iugera ruris, C. D. vi. 207, 16. Heó on hire múð sende þreóra corna gewyrde, Hml. S. 23 b, 716

ge-scý

Entry preview:

Take here <b>ge-scóe</b> in Dict., and add Ðwongas giscóes his corrigiam calciamentorum eius, Lk. R. 3, 16. Mid gescý níwum (ealdum) beón gescód calciamento nouo (ueteri) calciari, Lch. iii. 200, 22, 23.

ge-swicennes

Entry preview:

Add: cessation from doing, a leaving off of a practice, v. ge-swícan; 1 Beháte hé ǽrest bóte and geswicenesse ealra þǽra unþeáwa þe hé fore ádrǽfed wæs, R. Ben. 53, 10. Hé synna forgyfð þám ðe mid dǽdbóte dóð geswicennysse, Hml.

ge-wyrce

(n.)
Grammar
ge-wyrce, es; n.
Entry preview:

work, forming, v. ge-wyrcan; I. ¶ Gewyrce plastica (in rerum visibilium plastica Ald. 75, 34), Wrt.

Linked entries: ge-wirce wyrce

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od
Entry preview:

We mágon feorh generigan we may save life, Cd. 117; Th. 152, 22; Gen. 2524. Ic hine generige eripiam eum, Ps. Th. 90. 16. He generaþ híg eripiet eos, Ps. Spl. 33, 7. Oswio his ðeóde generede Osuiu suam gentem liberavit, Bd. 3, 24; S. 557, 14.

Linked entry: nerian

ge-sícan

(v.)
Grammar
ge-sícan, to wean.
Entry preview:

Substitute: <b>ge-sican;</b> p. -sícte, -síhte ; pp. -síced To cause to suck, suckle Eádige sind ðá breóst þe swylce gesíhton (cf. ubera quae lactauerunt, Lk. 23, 29) Hml. Th. i. 84, 16.

ge-dafen

Entry preview:

Take here <b>ge-defen</b> in Dict., and add Gedaebeni (-debin, Erf.) geabulí debita pensio, Txts. 57, 648. Gedafene gaful, Wrt. Voc. ii. 139, 70. Swá hit gedafen is, Bl. H. 115, 15. Gedafenre oportuno, Bl. Gl. Gedafenum debitis, Wrt.

ge-fæstan

(v.)
Grammar
ge-fæstan, to place.
Entry preview:

Substitute: ge-fæstan; p. te. to make fast, make steadfast, confirm Wé wurðiað þone gefæstan heáp Godes cýðera we honour the steadfast band of God's martyrs, Hml.

ge-warian

(v.)
Entry preview:

Cf. ge-werian Wara gewarod tutela protectum, An. Ox. 2616

ge-hreówan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-hreówan;</b> p. ge-hreáw, ge-hreów. to cause sorrow to, grieve a person (acc. ). the subject a noun Mec þín weá set heortan gehreáw, Cri. 1494.

ge-wunelíce

(adv.)
Entry preview:

H. 201, 12 under ge-wuna; 5), Hml. Th. i. 504, 6. <b>II a.

ge-hǽlan

(prep.)
Entry preview:

(a α) to heal from, cure of a disease (prep. or gen. ) :-- Hé sumne mann gehǽlde fram þám micclan fótádle, Hml. S. 24, 162. Hé monge gehǽlde hefigra wíta, þe hine ádle gebundne gesóhtun, Gú. 857.