réwet
Rowing ⬩ a ship ⬩ navigium
Entry preview:
On ðǽre sǽ swuncon on nihtlícum réwette, ii. 384, 25. Gif hwá hreóhnysse on réwytte þolige, Lchdm. i. 302, 5. a ship; navigium Lǽtaþ ðæt nett on ða swíðran healfe ðæs réwettes ( nauigii) Jn. Skt. 21, 6; Homl. Th. ii. 290, 11
Linked entry: rówet
irre
Anger ⬩ wrath ⬩ ire ⬩ rage
Entry preview:
Anger, wrath, ire, rage Ðonne tyht hie ðæt ierre [Cott. MS. irre] ðæt hie wealwiaþ on ða wédenheortnesse ... Ðonne ðæt ierre æfþ anwald ðæs monnes hé self nát hwæt hé on ðæt irre déþ impellente ira in mentis vesaniam devolvuntur ...
spanan
To allure ⬩ entice ⬩ lure ⬩ decoy ⬩ attract ⬩ urge ⬩ suggerere, suadere, persuadere ⬩ to allure
Entry preview:
On ðæm weorce ðe hine ǽr nán willa tó ne spón quo non trahit desiderium, Past. 33, 1; Swt. 215, 10. Hió speón hine on ða dimman dǽd, Cd. Th. 43, 2; Gen. 684. Hé mid listum speón idese on ðæt unriht, 37, 12; Gen. 588.
æt-bredan
To take away ⬩ withdraw ⬩ set at liberty ⬩ to enlarge ⬩ release ⬩ rescue ⬩ tollere ⬩ eripere
Entry preview:
To take away, withdraw, set at liberty, to enlarge, release, rescue; tollere, eripere Se deófol ætbryt ðæt word diabolus tollit verbum, Lk. Bos. 8, 12. Ge ætbrudon ðæs ingehýdes cǽge tulistis clavem scientiæ, 11, 52.
Linked entry: æt-broden
teóðung-sceatt
Entry preview:
Swá feala earmra manna swá on ðæs rícan neáweste sweltaþ, and hé him nele syllan his teóþungsceatta dǽl, ðonne biþ hé ealra ðara manna deáþes sceldig, Blickl. Homl. 53, 6.
wíte-fæst
In slavery as a punishment for crime.
Entry preview:
Ic gean ðæt man gefreóge ǽlcne wítefæstne man ðe ic on sprǽce áhte, 557, 21
Linked entry: wíte-þeów
for-trúwian
Entry preview:
Add: [-trúwan]; p. trúwde; pp. trúwed (cf. fortrúwed-nes) Ðonne hí hié fortrúwiað on ðǽm cræftum ðe hí hæbbað cum de confidentia virium inordinate securi sunt, Past. 463, 7. Ðá fortrúwdes ðú ðé for ðǽm habeas fiduciam in pulchritudine tua, 463, 25.
mǽnan
Entry preview:
Hé cýðde hwæðer hé mǽnde, ðe ðæs módes fóster ðe ðæs líchoman qui pastionem cordis an corporis suaderet aperuit, Past. 137, 18.
án-lípe
Entry preview:
Ðæt ǽgðer wǽre unnyt ge mildheortnes ge steór, gif hié ánlípe (-lépe, Cott.
Linked entries: án-lépe ǽn-lípe synder-lípe
æftemest
After-most ⬩ last ⬩ postremus ⬩ novissimus
Entry preview:
Ðonne he sylf mid ðam fyrmestan dǽle wið ðæs æftemestan flúge when he himself with the first part should flee towards the hindermost, Ors. 4, 6 ; Bos. 85, 20: Mk. Bos. 12, 22: Jn. Bos. 7, 37
tó-hleótan
Entry preview:
Hié ( the apostles ) ðysne middangeard on twelf tánum tóhluton, and ǽghwylc ánra heora in ðærn dǽle ðe hé mid tán geeode manige þeóde úrum Drihtne gestreónde, Blickl. Homl. 121, 8
Linked entry: hleótan
a-rédnes
A degree ⬩ condition ⬩ covenant ⬩ consultum ⬩ conditio
Entry preview:
A degree, condition, covenant; consultum, conditio Ðá geþafedon hí ðære arédnesse ea conditione consenserunt, Bd. 1, 1; S. 474, 20. Ðæt wíf he onféng ðære arédnesse uxorem ea conditione acceperat, 1, 25; S. 486, 33
Linked entry: a-rǽdnis
nytt
Useful ⬩ profitable ⬩ advantageous ⬩ beneficial
Entry preview:
Hé cwæþ, ðæt nyttre wǽre ðæt hié man gesealde, 75, 22. Wé mágon beón nyttran æt him, Past. 32; Swt. 211, 21. Rǽd biþ nyttost, Exon. Th. 341, 1; Gn. Ex. 119
ufenan
From above ⬩ Above ⬩ besides
Entry preview:
Hé ða bóc hire tó lét..., and ufenan ðæt hire áð sealde, Chart. Th. 203, 1. ¶ Þǽr on ufenan thereupon : -- Hé cwæð, ðæt án culfre him fluge wið ðæt heáfod, swilce heó ðær on ufenan settan wolde, Homl. Ass. 198, 112
Linked entries: þǽr-onufenan þǽr-onufenan
wearg-cwedol
Given to evil speaking or cursing
Entry preview:
Ðæt hí nó áfyrhte ðæt gewin ðæs síþfætes ne wyrigcwydolra (wyrgcweodulra, Bd. M. 56, 14) manna tungan ne brégde nec labor vos itineris nec maledicorum hominum linguae deterreant, 1, 23; S. 486, 1
steóran
Entry preview:
God wolde stýran ðære nytennyse Cúðberhtes, and ásende án cild, ðæt hit his dyslícan plegan wíslíce ðreáde, Homl.
merigen-tíd
Morning-time ⬩ morning
Entry preview:
Morning-time, morning Fram ðære mǽran mergentíde óþ ðæt ǽfen cume a custodia matutina usque ad noctem, Ps. Th. 129, 6
un-réðe
Not fierce ⬩ gentle
Entry preview:
Not fierce, gentle Wé rǽdaþ be ðære culfran gecynde, ðæt heó is unréðe on hire clawum, Homl. Th. ii. 44, 25
Linked entry: réðe
heáfod-stíg
Entry preview:
Tó ðǽre heáfodstíge, ðæt swá in ðá heáhstrǽt, C. D. iii. 167, 23
on-bryrdan
to instigate, stimulate, incite, inspire, animate ⬩ to excite to a feeling of compunction
Entry preview:
Ðǽr mon ðæt godspel sægþ maniges mannes heorte biþ onbryrded, Blickl. Homl. 47, 32
Linked entries: an-bryrdan á-bryrdan in-bryrdan