Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bícnian

(v.)
Grammar
ge-bícnian, -býcnian; p. ode, ede; pp. od, ed [ge-, bícnian to beckon, nod] .

to beckonnodinnuĕreto point outshewindicatebetokenindĭcāresignĭfĭcāreportendĕre

Entry preview:

Pirrus gebícnede eft him se sige gelícode Pyrrhus afterwards shewed how the victory pleased him, Ors. 4, 1; Bos. 77, 35. Gebýcna hit eal me tell it all to me, St. A. 44, 12

Linked entry: ge-býcnian

ge-sceádwís

(adj.)
Grammar
ge-sceádwís, adj.
Entry preview:

Ǽlce dǽde sceal gesceádwís déma wíslíce tosceádan heó gedón sí and hwǽr and hwænne in each deed an intelligent judge must distinguish how it be done, and where and when, L. de Cf; Th. ii. 260, 27: Past. 21; Swt. 151, 6: Bt. Met.

Linked entry: sceád-wís

riht-ǽw

(n.)
Grammar
riht-ǽw, e; f.
Entry preview:

legitimate matrimony Gehádedum mannum is beboden, ðæt hí cýþan sceolan folce hwæt on hálgum bócum áwriten is, and hí wísian, hí rihtǽwe healdan sceolan, Wulfst. 304, 18. a legitimate wife Be ðam men ðe hæfþ his rihtǽwe ( legitimam suam uxorem ),

Sunnan-niht

(n.)
Grammar
Sunnan-niht, e; f.
Entry preview:

on Sunnannihtum nihtlíc wæcce tó healdenne sý. On Sunnandæge mon sceal hraðor árísan tó úhtsange, R. Ben. 35, 2: 42, 15: Wulfst. 305, 23

Linked entry: Wódnes-niht

wacol

(adj.)
Grammar
wacol, (-ul, -el); adj.
Entry preview:

Ða ðe cariaþ mid wacelum móde hí óðra manna sáwla Gode gestrýnan, Homl. Th. ii. 78, 2. Gewinn wið ðone wacolan feónd, 560, 28. Wacele (-ole) beón on gódum weorcum, Homl. Ass. 53, 86. Wacule (-ole), R. Ben. 2, 7.

án-nes

Entry preview:

Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð on ánnysse quam bonum habitare fratres in unum, Hml.

ge-týd

Entry preview:

On hwylcere yldo oððe getýd ( quomodo edoctus ) se man beó, Ll. Th. ii. 156, 19. Se getýda lǽce ðæs heofonlican lǽcedómes, ðæt wæs Sc. Paulus peritus medicinae coeleslis Apostolus, Past. 397, 15. Þæt getydde imbuta, Wülck. Gl. 250, 15.

oþ-íwan

Entry preview:

Add Hé oðiéwde micelne onwald hé hæfde ofer óðre menn, Past. 115, 13. Ðæt hé sprecende bebiét, ðæt hé ðæt wyrcende oðiéwe, 81, 11. Otiéwe (at-, v. l. ), 84, 16. Hé wolde otiéwan (æt-, v. l. ) his árfæstnesse, 100, 9.

swician

(v.)
Grammar
swician, <b>.
Entry preview:

</b> add :-- Nú swicað se deófol dígollíce embe ús hé þurh leahtras forlǽre ðá crístenan, and tó mislicum synnun heora mód áwende, Hml. S. 16, 220. Hwí woldest ðú swician on ðínum ágenum?

ge-weorþan

(v.)
Grammar
ge-weorþan, -wiorþan, -wurþan, -wyrþan; he -weorþeþ, -weorþ, pl. -weorpaþ; p. ic, he -wearþ, ðú -wurde, pl. -wurdon; subj. pres. -weorþe, pl. -weorþen; p. -wurde, pl. -wurden; pp. -worden.

to bebe madebecomehappenfiĕriTo happencome to passbefallcome togetheragreebe agreeablecontingĕreevĕnīreconvĕnīreplăcēre

Entry preview:

to be, be made, become, happen; fiĕri mágon ðás þing ðus geweorþan quomŏdo possunt hæc fiĕri? Jn. Bos. 3, 9: Elen. Kmbl. 909; El. 456. Ne séc ðú þurh hlytas ðé geweorþan scyle seek not by lots how it is to happen to thee, rov. Kmbl. 32.

Linked entries: ge-wurþan ge-wyrþan

fynegian

(v.)
Grammar
fynegian, p. ode; pp. od [fynig mouldy]

To become mouldy or mustymūcescĕre

Entry preview:

To become mouldy or musty; mūcescĕre Ðæt ðæt hálige húsel sceole fynegian that the holy housel should become mouldy, L. Ælf. C. 36; Th. ii. 360, 7

Linked entry: ge-finegod

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

Ða ðe wudewena hús forswelgaþ qui devŏrant dŏmos vĭduārum, Mk. Bos. 12, 40: Ps. Spl. 13, 8: Exon. 22 b; Th. 62, 4; Cri. 996. Aarones gird forswealh ealle heora girda devŏrāvit virga Aaron virgas eōrum, Ex. 7, 12: Cd. 119; Th. 154, 17; Gen. 2557: Ps.

Linked entry: for-sweolgan

leornian

(v.)
Grammar
leornian, p. ode

To learnstudyread

Entry preview:

Ða hús ða ðe on tó gebiddenne and tó leornigenne geworhte wǽron domunculæ quæ ad orandum vel legendum factæ erant, 4, 25; S. 601, 12. Ealswá David dyde leornigendum móde [with docile mind], Wulfst. 172, 22

Linked entry: leornend

ge-brecan

(v.)
Entry preview:

Leg þæt bán-hús gebrocen hæfde, 3147 : Ph. 229. Líc sáre gebrocen, bánhús blódfág, An. 1406. Gif þeóh gebrocen weorðed. Ll. Th. i. 18, 13: 12, 6. Hwæþer hé lenge ǽr áfeólle oððe gebrocen wurde, Lch. ii. 258, 25. þá gebrocenan bán, Ps.

gódian

(v.)
Entry preview:

Á hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan ... hús gódian, ... hegas gódian, Angl. ix. 262, 15-20. to endow Ðá bohte se abbot landes feola and gódede ꝥ mynstre, Chr. 963; P. 117, 23. to make abundant, accumulate.

bryne

(n.)
Grammar
bryne, byrne, es; m. [byrnan to burn]
Entry preview:

A burning, fire, flame, heat; ustio, ardor, incendium, ignis, flamma, fervor Ne se bryne beót mæcgum the burning did not hurt the youths. Cd. 187; Th. 232, 24; Dan. 265: Exon. 59a; Th. 213, 24; Ph. 229: 53b; Th. 189, 9; Az. 57.

Linked entry: byrne

un-lǽred

(adj.)
Grammar
un-lǽred, adj.

Untaughtunlearnedignorant

Entry preview:

mæg unlǽred déma óðerne lǽran? L. I. P. 19; Th. ii. 326, 32. Ðætte unlǽrede (-lǽrde, Hatt. MS.) ne dyrren underfón láreówdóm ne venire imperiti ad magisterium audeant, Past. 1; Swt. 24, 14.

Linked entry: un-gelǽred

cýf

(n.)
Entry preview:

seó ǽmtige kýf ( dolium ) wearð mid ele gefylled, Gr. D. 93, 26. Hig gebróhton Ióhannem binnan þǽre cýfe, Ælfc. T. Grn. 16, 19. Wæs geset wearm wæter on cýfe, Hml. S. 11, 150. Cýue dolium (acc.), An. Ox. 2, 236.

fǽhþ

feud

Entry preview:

Add: in a general sense Themistocles gemyndgade Iónas þǽre ealdan fǽhþe þe Xersis him tó geworht hæfde, hé hié mid forhergiunge and mid heora mǽga slihtum on his geweald geniédde, Ors. 2, 5; S. 82, 16.

ge-þyldigian

(v.)
Entry preview:

To bear with patience, tolerate, endure Wé magon ongietan mid micle irre Dryhten geðyldegað ðá ælmessan ðe him man of reáfláce bringþ hoc sacrificium quanta ira aspiciatur, Past. 343, 13.