Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bycgan

Entry preview:

L. 4, 8. in reference to marriage Be ðon ðe mon wíf bycgge, Ll. Th. i. 122, 3. to hire workmen Bycgæ wyrhta conducere operarios, Mt. R. 20,1

fræt

(adj.)
Grammar
fræt, ... superbus.
Entry preview:

., hafað frǽte líf, Mód. 48. Frǽtum fugitivus (-is? ), Wrt. Voc. ii. 38, 40. Cf. earg cowardly; evil

ge-þryscan

Entry preview:

Se feónd ðæt mód mid grimmum edleáne geðryscð (premit ), Past. 238, 15-17. Ðætte sió unliéfde byrðen ðissa eorðlicena sorga hí ne geðrysce ( premat ), 401, 6. Geðrysced (-ðryced, v. l. ) mid ðǽre hefignesse his synna, 269, 9. Add

heonane

Entry preview:

Ne mót hé hionane lǽdan of þisse worulde wuhte þon máre hordgestreóna þonne hé hider bróhte, Met. 1. 4, 9. from existence Gedwínað heonone þysse worulde gefeán (hujus cessabunt gaudia saecli) . . . wrǽnnes eác gewíteð heonone, Dom. L. 231-235

ísern-gelóman

(n.)
Entry preview:

D. 201, 19. p him mon íserngelðman (issern-, v. l. ) bróhte, Bd. 4, 28; S. 520, 20. Ðæt wǽron mi stáncræftigan . . . hý gesénedon ǽlce morgen heora ísern-gelóman, Shrn. 146, 15. v. í-gelóma

latu

(n.)
Grammar
latu, e ; f.
Entry preview:

Add: delay Þá gesettan bíleouene his gebróðrum gebeóde hé on rihtne tíman búton late fratribus constitutam annonam sine mora offerat R. Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.'

wundian

(v.)
Entry preview:

Add: where injury is caused Bið ðæt mód on sume healfe open tó wundianne, Past. 431, 9. where a curative effect is intended Se lǽce hýt his lǽceseax under his cláðum oð ðæt hé hine wundað: wile ðæt hé hit gefréde ǽr hé hit geseó, Past. 187, 10

wacorlíce

(adv.)
Grammar
wacorlíce, adv.

Watchfullyvigilantlycarefully

Entry preview:

Ðonne ðæt mód wacorlíce stiéreþ ðære sáwle cum mens vigilanter animam regit, 56; Swt. 433, 4. Is ús swíðe wocorlíce tó geðenceanne vigilanti consideratione pensandum est, 49; Swt. 385, 24

Linked entry: wocorlíce

gagátes

Grammar
gagátes, l. gagates

jet,

Entry preview:

., and add Hér bið geméted gagates stán; sé bið swylce blæc gim, gif mon déð on fyr, nǽdran fleógaþ áweg ðone stenc gignit lapidem gagatem; est nigrogemmeus, et ardens igni admotus incensus serpentes fugat, Bd. 1, 1; Sch. 9. 5

ofer-swíðrian

(v.)

to prevail, conquer

Entry preview:

F.) on ðysum eallum þurh ðone ðe us lufode ' in all these things we are more than conquerors through him that loved us ' (Rom. 8, 37), R. Ben. 27, 12

Linked entry: swíðrian

on-drǽding

(n.)
Grammar
on-drǽding, e; f.

Dread, terror

Entry preview:

Hé sume hwíle wénde ðæt hine mon gefón sceolde, and hé for ðære ondrǽdinge ðæs ðe swíðor on ðæt weorod þrong, 5, 12; Swt. 244, 12

hwíl

Entry preview:

Lytle huíle ( modi-cum tempus ) mið iú ham, Jn.

bufan

(prep.; adv.)
Grammar
bufan, prep. adv.
Entry preview:

S. 18, 24. upon Byrgenne, swelce hiera þeáw wæs þæt mon rícum monnum bufan eorðan worhte, Ors. 4, 10; S. 202, 5: 2, 4; S. 74, 19. of time, above, more than Fram ánum mónðe and bufan þám, Num. 3, 15. with acc. above, to a point higher than Hé up

ge-dréfan

Entry preview:

Sió wóde þrág þǽre wrǽnnesse gedréfþ (gedrǽfþ, Met. 25, 42) hiora mód libido versat avidis corda venenis, 37, 1; F. 186, 18. Þá mistas þe ꝥ mód gedréfaþ perturbationum caligo verum confundit intuitum, 5 ; F. 14, 17. Þín módgeþonc gedréfan.

Swǽfas

(n.)
Grammar
Swǽfas, Swǽfe; pl.
Entry preview:

Wið norþan Donua ǽwielme and be eástan Ríne sindon Eást-Francan; and be súþan him sindon Swǽfas, on óþre healfe ðære ié Donua; and be súþan him and be eástan sindon Bægware, se dǽl ðe mon Regnesburg hǽtt . . .

ge-leahtrian

(v.)
Entry preview:

Th. 34, 4. to vitiate, corrupt Gif hine mon leahtorfulne ongit . . . him mon secge þæt hé þanon gewíte, þe lǽs þe hé mid his yrmðe óþre geleahtrige ( ne eius miseria alii vitientur ), R. Ben. 109, 20.

healt

Entry preview:

Gif mon þá greátan sinwe forsleá . . . Gif se mon healt sié, . . . geselle .xxx. sciłł . tó bóte, Ll. Th. i. 100, 5. Hé wæs healt claudicabat pede, Gen. 32, 31.

HEALM

(n.)
Grammar
HEALM, es; n.

HAULM, straw, stem or stalk of grass, stalk of a planta roof of strawstipulaculmus, calamus, stipula, festucaa reed

Entry preview:

Ciricsceat mon sceal ágifan tó ðam healme and tó ðam heorþe ðe se mon on biþ tó middum wintra ciricsceattum, debet reddere homo a culmine et mansione, ubi residens erit in Natali, L. In. 61; Th. i. 140, 13

Linked entry: halm

a-býsgian

(v.)
Grammar
a-býsgian, -býsgan, -býsean, -bisegian; p. ode, ade; pp. od, ad [a, býsgian to busy]

To occupypreoccupyprepossessoccupare

Entry preview:

To occupy, preoccupy, prepossess; occupare Ðeáh unþeáwas oft abísegien ðæt mód though imperfections oft prepossess the mind, Bt. 35, 1; Fox 154, 32. Biþ hyra seó swíþre symble abýsgod ðæt hí unrihtes tiligeaþ dextera eorum dextera iniquitatis. Ps.

Linked entry: a-bísegien

frætwung

(n.)
Grammar
frætwung, frætewung, e; f.

An adorningadornmentornamentornātusornāmentum

Entry preview:

An adorning adornment, ornament; ornātus, ornāmentum He micele swíðor lufode ðære heortan clǽnnysse ðonne ðæra stána frætwunge he much more loved cleanness of heart than the adornment of stones, Homl. Th. i. 508, 22.