creópan
Entry preview:
Add: of reptiles Eall ðæt on sǽ and on eáuum crýpð, Hex. 14, 8. Nǽddran crupon on ꝥ hús, Shrn. 152, 28. Wurmas crupon cuce of his líce, Hml.
feormian
to cleanse ⬩ to furbish
Entry preview:
Hwítlas on sǽ wacsan and feormian, Bd. 4, 31; Sch. 540, 12. Tó feormianne (geclǽnsian, v. l.), sumne dǽl hwǽtes, Gr. D. 97, 2. to furbish, polish a weapon, vessel Seó hálige clǽnnes þæt sweord feormað (purificat), Gl. Prud. 15.
fleót
an estuary
Entry preview:
On brádan fleót; andlang brádan fleótes út on sǽ, C. D. iii. 179, 28. On mearcfleótes múþan, . . . tó mylenfleótes múþan, 429, 4, 5. On seolcingfleót; eást andlang fleótes on haggan-fleót; andlang hagganfleótes, C. D. B. ii. 519, 14, 15.
ÁWA
Always ⬩ ever ⬩ for ever ⬩ semper ⬩ unquam ⬩ usque
Entry preview:
Ne wile heó áwa ðæs síþes geswícan nor will it ever desist from its course, Salm. Kmbl. 646; Sal. 322. Áwa to feore in seculum, Ps. Th. 51, 8: 65, 6. On écnesse, áwa in æternum, 118, 89. Áwa to worlde in seculum seculi, 71, 19 : 144, 1.
dracentse
Dragon-wort, dragons ⬩ dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,
Linked entry: dracan blód
eáðe
Easily, readily, soon, perhaps ⬩ facĭlĭtor
Entry preview:
Salm. Kmbl. 71; Sal. 36: Cd. 174; Th. 219, 6; Dan. 50: Ps. Th. 76, 10
hinder
Entry preview:
Hé on hinder gǽþ he shall go back, Salm. Kmbl. 254; Sal. 126. On hinder in helle hús down into hell, Exon. 42 b; Th. 142, 23; Gú. 648
Linked entries: on-hinder hinder-þeóstru
racent-teáh
Entry preview:
Mid rúmre racenteáge, Salm. Kmbl. 587; Sal. 293. Fæste mid ísenum racenteágum gewriðen, Homl. Th. i. 456, 9. Hé wæs mid racenteágum (raccentégum, Lind.) gebunden vinciebatur catenis, Lk. Skt. 8, 29. Hine nán man mid racenteágum (raceteágum, MS.
Linked entry: raceteáh
of-sittan
Entry preview:
Ðæt mód sǽde ðæt hit wǽre ofseten (cf. ofþrycced, Fox 24, 14) mid ðæs láðes sâre, Bt. 8, tit.; Fox x. 19. to sit upon, occupy, take possession of (with idea of force or wrong) Ðæt sió oferflôwnes ðæra geþohta ne meahte ofsittan ðæs sacerdes heortan quatenus
Linked entry: of-setenness
tó-drífan
Entry preview:
Salm. Kmbl. 928; Sal. 463. Se ðe æfter rihte wille æfter spyrian swá deóplíce, ðæt hit tódrífan ne mæg monna æenig ne ámerran ǽénig eorðlíc þincg quisquis vestigat verum, cupitque nullis ille deviisfalli, Met. 22, 3. Ða tódrifenan actos. Wrt.
Linked entry: tó-drǽfan
fǽr-níþ
A sudden or pernicious hostility, mischief ⬩ pernĭciōsa hostīlĭtas
Entry preview:
A sudden or pernicious hostility, mischief; pernĭciōsa hostīlĭtas Sorh is me to secganne hwæt Grendel hafaþ fǽrníða gefremed it is sorrow for me to say what sudden mischiefs Grendel has perpetrated, Beo. Th. 956; B. 476
midne-dæg
Mid-day
Entry preview:
in another version of the same hymn : -- Clǽnnyss sý swá swá ǽrnemergen, geleáfa swá swá middæg, Hymn. Surt. 16, 27
wlǽtung
sickness ⬩ nausea ⬩ defilement ⬩ disfigurement
Entry preview:
sickness, nausea Mid micelre wlǽtunge gewíteþ ðæt sár on weg, Lchdm. i. 80, 14 note. Similar entries v. morgen-wlǽtung, Lchdm. iii. 44, 19. defilement, disfigurement. Similar entries v. wlǽta, Wléttuncg deformatio, Hpt. Gl. 510, 6
á-meallian
Entry preview:
To become insipid, lose savour Ámealaþ ( a t erased between l and aþ) euanuerit (sal, Mt. 5, 13), An. Ox. 61, 4 (see the note). Ámeallud exinanita (faex ), Ps. Spl. C. 74, 8. Cf. á-mællad
ben
Entry preview:
Þás galdor mon mæg singan on wunde, Lch. ii. 350, 30. v. bealu-, dolg-, sár-, seax-, seono-, wæl-ben(n). Add
hǽle
Entry preview:
Hale, sound, whole, safe Sýne hǽle pupillam incolumem, Hpt. Gl. 487, 69. Þá woldan hié on ecnesse hǽle and trume wið deófla níþum and helle wíturn, and deáþ geþrowodan for Godes naman, Bl. H. 171, 30
æt-foran
Close before ⬩ close by ⬩ before ⬩ at ⬩ ante ⬩ pro ⬩ coram
Entry preview:
Sæt ætforan ðam dómsetle sedit pro tribunali, Jn. Bos. 19,13
Linked entry: fóran
full-unrót
Full sad ⬩ very unhappy ⬩ valde tristis
Entry preview:
Full sad, very unhappy; valde tristis Manege beóþ ǽgðer ge fullæðele ge fullwélige, and beóþ ðeáh fullunróte many are both very noble and very wealthy, and yet are very unhappy, Bt. 11, 1; Fox 32. 3
Linked entry: ful-unrót
fýr-clom
A fire-bond ⬩ vincŭlum ignītum vel igne dūrātum
Entry preview:
A fire-bond; vincŭlum ignītum vel igne dūrātum Ðis is þeóstre [ðeostræ MS.] hám, þearle gebunden fæstum fýrclommum this is a dark home, strongly bound with fast fire-bonds, Cd. 213; Th. 267, 16; Sat. 39
mægen-earfeþe
A great labour ⬩ hardship
Entry preview:
Mægenearfeþu, sár and swár gewin and sweartne deáþ, 28b; Th. 86, 20; Cri. 1411