Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-fréfran

Grammar
á-fréfran, -fréfrian.
Entry preview:

Þes man ús áfréfrað ( consolabitur ), Gen. 5, 29. Áfroebirdun lenirent , Txts. 75, 1210. Þín gyrd and þín stæf mé áfréfredon, Ps. Th. 22, 5 : Past. 125, 24. Þéh þe hé ꝥ mód áfréfrie (-fréfre, v. l, ), Gr. D. 258, 27. Áfréfrige, Bl. H. 37, 30. Þá wolde

á-fremdan

(v.)
Grammar
á-fremdan, (-ðan), -fremdian; p. -fremde, -fremdede; pp. -fremd (-ð), fremded (-od).
Entry preview:

to alienate, estrange a person Ic wolde þæt hý þé áfremdedon, Wlfst. 255, 13. Áfremðæ sind ðá synfullan alienati sunt peccatores , Ps. Srt. 57, 4. to alienate, deprive a person of something Swá rihtwíslícre gesihðe áfremdad, Hml. S. 23 b, 676

afu-lic

(adj.; adv.)
Grammar
afu-lic, afuh-lic; adj.
Entry preview:

Awkly (v. N. E. D. ), perverse Afulic geflit perversa contentio , Mt. p. 2, 11

a-fúl

Entry preview:

dele, and see afu(h)-lic

á-fúlian

(v.)
Entry preview:

Nama árleásra áfúlað (putrescit ), Scint. 202, 1. Þæt oreð stincð and áfúlað, Wlfst. 148, 7: Bl. H. 101, 3. ꝥ Þá áfúlode hé swá ðæt nǽnig nion ne meahte áræfnan þone stenc, Shrn. in, 24. Áfúlie squalescat, sordescat , An. Ox. 586. Áfúliendum líchaman

á-fýlan

Entry preview:

Ðæt ðæt hé mid hreówsunga geclǽnsode hé eft áfýlde, Past. 421, 9. Þæt ǽnig ne áfýle mid fúlan forligere hine sylfne, Wlfst. 69, 14. Áfýlan polluere , Germ. 401, 35. On gefeohte handa áfýlan, Hml. Th. ii. 502, 7: Hml. S. 25, 858: 32, 86. Swelce hí hí

á-fyllan

Entry preview:

Add: to fill a vessel, space, &amp;c. Sé áfylde ealle þá stówe, Hml. Th. ii. 350, 25. Wynsum brǽð þá lyfte áfylde, Hml. S. 27, 111. Áfyl ðá wunde. Lch. ii. 22, 20. Þá hié heora cawelas áfylled hæfdon, Ors. 4, 8; S. 188, 27. <b>I a.</b>

á-fyllendlic

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

a-fyran

Grammar
a-fyran, dele.

á-fyrhtan

Entry preview:

ꝥ hí ne áfyrhte ꝥ gewin þæs síþfætes. Bd. I. 23; S. 486, 1. Hiora rýung þá elpendas meahte áfyrhton, Nar. 21, 26. Wearð hé áfyrht and áfǽred, Lch. iii. 424, 36. Áfyrhted, Bl. H. 185, 36. Woeron áfryhtad periclitabantur , Lk. L. 8, 23. Áfyrhte altoniti

á-fýrida

Similar entry: á-fýran

á-fýsan

Entry preview:

Add: to make eager, inspire with longing Þonne hwylc-um men gelimpeþ ꝥ his fæder gefærþ, ne mæg ꝥ ná beón ꝥ þá bearn langunga nabban æfter þǽm freóndum. Swá wiste úre heofonlica fæder his þá leófan bearn áfýsed æfter him, Bl. H. 131, 28

ága

Entry preview:

Sum mycel ága þæs nama wæs Characterius possessor quidam Carlerius nomine , Gr. D. 230, 11. Add

á-gǽlan

(v.)
Entry preview:

Dele v. intrans. . . . esse, and add: to make gál (q. v.), to profane, v. tó-gǽlan Ne ic ne besmíte ł ágǽele míne ge-kýðnesse neque profanabo testamentum meum , Ps. L. 88, 35. to neglect, delay doing Se sláwa ágǽlð and forielt ðæt weorc ðe him niédðearf

Linked entry: a-gálan

áne

Grammar
áne, ǽne.
Entry preview:

Dele, and see án, ǽne

á-neglod

Grammar
á-neglod, dele.

á-sáwan

Entry preview:

Add: to sow land Ðú þás eorþan áseówe mistlicum sǽde, Bt. 33, 4; F. 132, 26. Þá hét hé him bringan bere tó sǽde and ofer ǽlcne tíman ðá eorðan áseów, Hml. Th. ii. 144, 12. Ásáwen æcer seges, Wrt. Voc. i. 80, 47

Linked entry: sáwan

á-sceacan

(v.)
Entry preview:

Add: to shake off, remove by shaking Ic of ásceace (-scace, v. l.) excutio, ic on ásceace incutio, Ælfc. Gr. Z. 169, 8, 9. Ásceacan excutere, ásceacene excussam, expulsam, Wrt. Voc. ii. 146, 20, 21. literal Hé áscóc hí ( the viper ) in tó fýre, Hml

Linked entries: sceacan on-sceacan

á-sceádan

Entry preview:

Add Áweg álúcan oððe ásceádan discludere, Wrt. Voc. ii. 27, 51. Sý fram ásceádan excipiatur, i. segregatur, 145, 11. to separate, dissociate, literal Þém áscádendum, quia carbones inseparunt scoria de ferro [marginal gloss on cum carbonibus], Bl.

Linked entry: sceádan

á-sceaman

(v.)
Entry preview:

to be ashamed Ásceamen erubescant, Wrt. Voc. ii. 144, 14

Linked entry: sceaman