for-gefenes
Forgiveness
Entry preview:
Forgiveness, Ps. C. 50, 37; Ps. Grn. ii. 277, 37
un-geféled
Not possessed of feeling ⬩ insensible
Entry preview:
Gif ðæt líc tó ðon swíþe ádeádige, ðæt ðǽr nán gefélnes on ne sié, ðonne scealt ðú eal ðæt deáde and ðæt ungefélde of ásníþan, 82, 27
Linked entry: ge-félan
un-geférne
Impassable
Entry preview:
Impassable In ungefoernum in invio, Ps. Surt. 106, 40. In ðæm ungefoernan, 62, 3
Linked entry: ge-férne
ge-fellan
To fill ⬩ fulfil
Entry preview:
To fill, fulfil Se gefelde xx daga he had fulfilled twenty days, St. And. 4, 23
un-geféle
Without feeling ⬩ without sensation ⬩ insensible
Entry preview:
Without feeling, without sensation, insensible Ða lǽcedómas ðe wé lǽrdon ðæt mon dyde tó ðære ungefélan heardnesse ongunnenre on ðære lifre, Lchdm. ii. 212, 15
Linked entry: ge-féle
ge-félan
To feel ⬩ perceive ⬩ sentīre
Entry preview:
To feel, perceive; sentīre Ðæt hit man gefélan mihte that it might be felt, Ors. 1, 7; Bos. 30, 4 : Exon. 24 b; Th. 69, 33; Cri. 1130 : 25 a; Th. 72, 28; Cri. 1179. Geféleþ fácnes cræftig ðæt him ða férend on fæste wuniaþ the skilled in guile feels that
ge-félness
Entry preview:
Gif ꝥ líc tó þon swíþe ádeádige ꝥ þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 14: 82, 26. Welmes hǽto mid gefélnesse ... áheardung þæs magan mid gefélnesse and mid sáre ... heardung þǽre lifre bútan gefélnesse and bútan sáre, 198, 11-14.
ge-fellan
To cause to fall ⬩ fell ⬩ kill
Entry preview:
To cause to fall, fell, kill Hie gefelde wurdon fram Alexandre they were killed by Alexander, Nar. 38, 11
ge-féle
Entry preview:
On þám monnum þe habbaþ swíðe gefélne magan, 176, 8
Linked entry: -féle
ge-fégness
Entry preview:
Add: a conjunction Þá gefégnyssa, Angl. viii. 313, 11
ge-férness
Entry preview:
Going For þon þe mycelre tíde ǽr þǽre hálignesse hús geclǽnsod beón sceolde and seó gastlíþnes þæs Crístes wícsceáweres and seó gifernes gebúend wæs þæs Crístes engles and seó heall þæs hálgan gástes mundabatur enim longo tempore sacrificii domus, sanctitatis
ge-félniss
A feeling ⬩ perception ⬩ sense ⬩ sensus
Entry preview:
A feeling, perception, sense; sensus Bútan ǽnigre gefélnisse without any feeling, Bd. 4, 11; S. 580, 2
ge-fégness
Entry preview:
Gefoegnisse, gifoegnissae, gefégnessi sarta tecta, Txts. 95, 1765. Add: —
Linked entry: fégness
ge-férne
Similar entry: un-geférne
sárcren
disposed to soreness
Entry preview:
disposed to soreness On ðám monnum ðe habbaþ swíðe gefélne and sárcrenne magan a very sensitive stomach and one easily made sore, Lchdm. ii. 176, 9. (?)
heardung
A hardening
Entry preview:
A hardening, a being or becoming hard: Heardung þǽre lifre butan gefélnesse and bútan sáre, Lch. ii. 198, 13. Be þǽre lifre heardunge, 160, 21
a-deádan
Entry preview:
Lǽcedómas be ádeádedum líce . . . gif ðæt líc tó þon swíþe ádeádige ðæt þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 7-14. Ðætte se milte ðám monnum ádeádige oþþe of sié, 242, 23. Wið ádeádodum magan and tácn ádeádodes magan, 158, 14. Sáwul góde ádeádod, Hml.
deád
Entry preview:
Ðeáh þá yflan nǽfre ne wurden deáde, Bt. 38, 2; F. 198, 13. of flesh, dead, without sensation Gif ꝥ líc tó þon swíþe ádeádige ꝥ þǽr nán gefélnes on ne sié, þonne scealt þú sóna eal ꝥ deáde of ásníþan oþ ꝥ cwice líc, ꝥ þǽr náwiht þæs deádan líces tó láfe
hwilc-hwega
Some ⬩ any ⬩ some one
Entry preview:
Ðe hwilce-hwega gefélnesse hæbbe, L. M. 1, 35; Lchdm. ii. 82, 30. Hafaþ ðæt mód hwylce-hugu scyldo habet animus aliquem reatum, Bd. 1, 27; S. 496, 42. Hwylce-hugu tíd aliquanto tempore, 4, 22; S. 591, 31. Huælchuoego quid, Mk. Skt. Lind. 13, 15.