Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hægtesse

(n.)
Grammar
hægtesse, an; f.

A witch, hag, fury

Entry preview:

A witch, hag, fury Helle-rúne vel hægtesse pythonissa, Ælfc. Gl. 112; Som. 79, 102; Wrt. Voc. 60, 11. Hægtesse Tissiphona, 113; Som. 79, 115; Wrt. Voc. 60, 22.

Linked entry: hǽting

hægtesse

Entry preview:

Add: <b>hægtiss, hægtess, e: hætse, an ; hǽts, e.</b> afury of the classical mythology Haehtes furia, Wrt. Voc. ii. 109, 47. Hægtesse 36, 29. Hægtes erenis, hægtesse eumenides, 29, 41, 42.

hætsan

Entry preview:

Perhaps the word may be connected with hǽts(e) ( v. hægtesse), cf. (?) later English hag to incite, urge. v. N. E. D

heah-rún

(n.)
Grammar
heah-rún, e; f.
Entry preview:

Cf. hel-rún, hel-rýnegu, helle-rúne; heago-rún, hægtesse

Linked entry: hell-rún

burg-rúne

(n.)
Grammar
burg-rúne, an; -rún, e; f. [Substitute these for burh-rúnan.]
Entry preview:

Cf. hægtess(e)

ilf

(n.)
Grammar
ilf, e; f.

An elf

Entry preview:

Gif hit wǽre ésa gescot oððe hit wǽre ylfa gescot oððe hit wǽre hægtessan gescot if it were Æsir's shot, or elves' shot, or witches' shot, Lchdm. iii. 54,10

Linked entry: ylf

ge-scot

Entry preview:

Gif hit wǽre ésa gescot oððe ylfa gescot oððe hægtessan gescot, nú ic wille ðín helpan. Þis ðé tó bóte ésa gescotes, Lch. iii. 54, 9-15. Gescotum calamis, sagittis, Germ. 392, 52. Ðá díglan gescotu (jacula) ðæs sweocolan feóndes, Past. 431, 5: Ps.

ós

(n.)
Entry preview:

Further in Lchdm. iii. 54, in a charm, occurs a genitive pl. ésa :-- Gif hit wǽre ésa gescot, oððe hit wǽre ylfa gescot, oððe hit wǽre hægtessan gescot, nú ic wille ðín helpan. Ðis Ðis ðé tó bóte ésa gescotes, &amp;c. . . .

Linked entry: ésa