Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rǽw

Entry preview:

Andlang rǽwe on þornwíc, C. D. v. 220, 36. In compounds Tó bróce; andlang brócréwe, C. D. v. 122, 19. On ðá norðrǽwe, iii. 412, 28. Add

rǽw

(n.)
Grammar
rǽw, ráw, e; f.
Entry preview:

A row, line Ðonon on ða rǽwe ( hedge-row ); of ðære reáwe on Temese, Cod. Dip. Kmbl. v. 275, 20. Sele ðonne drincan sume on (on sume, MS.) ráwe nigon dagon nine days in succession, Lchdm. ii. 238, 10. Cf.

Linked entry: ráw

hlinc-rǽw

(n.)
Grammar
hlinc-rǽw, e; f.
Entry preview:

The boundary line formed by a link or bank Andlang hlingrǽwe tó ðæs niðærlangan hlincæs eástendæ; andlang hlincæs æft út on eá, C. D. v. 243, 2. Andlang hlincrǽwæ . . . ðonne andlang hegæréwæ, 255, 35. Andlang ðére ealdan hlinchréwe, vi. 36, 7. Of ðám

stæf-rǽw

Entry preview:

Add: [ an alphabet, v. Dict.] a line or passage in a document or inscription Hé þǽrinne funde áne leádene tabulan eall áwritene; and þá hé hí rǽdde, þá cóm hé tó þǽre stæfrǽwe þǽr hé ꝥ word funde áwriten . . . ꝥ hí fram Decie þám cásere flugon, and his

stán-rǽw

(n.)
Entry preview:

a line of stones On stánrǽwe; of stánrǽwe, C. D. iii. 444, 5

wæl-rǽw

Similar entry: wæl-hreów

wíþig-rǽw

(n.)
Grammar
wíþig-rǽw, e; f.

A row of willows

Entry preview:

A row of willows On ða wíðigréwe, Cod. Dip. Kmbl. iii. 48, 5

þorn-rǽw

(n.)
Grammar
þorn-rǽw, e; f.
Entry preview:

A row of thorn-bushes On ða þornrǽwe, Cod. Dip. Kmbl. iii. 77, 28. On ða ealdan þornrǽwe, 199, 33, 34

Linked entry: Tráci

hæsel-rǽw

(n.)
Grammar
hæsel-rǽw, e; f.
Entry preview:

A row of hazels On ðá hæselrǽwe, C. D. iii. 77, 4

fyrs-rǽw

(n.)
Grammar
fyrs-rǽw, e; f.

A row or fence of furze

Entry preview:

A row or fence of furze On áne firesréwe, C. D. vi. 230, 30

stæf-rǽw

(n.)
Grammar
stæf-rǽw, e; f.

A letter-rowan alphabetan alphabet

Entry preview:

A letter-row, an alphabet Mid stæfrǽwe endebyrdnesse tósceádene alphabeti ordine distinctum, Bd. 5, 24; S. 648, 40

rǽd

(suffix)
Grammar
rǽd, rǽde,
Entry preview:

in composition of adjectives, v. án-, fæst-, heard-, hwæt-, læt-, wiðer-rǽd[e]

-rǽd

(suffix)
Grammar
-rǽd, -rǽde.
Entry preview:

Add: á-, ge-, gelóm-, oft-, twi-, unfæst-, wiþ-rǽd[e]

rǽs

(n.)
Grammar
rǽs, (?). On the analogy of blód-lǽs, -lǽswu (q. v.) this might be entered as rǽs, rǽswu : <b>rǽsa</b> (?).

Similar entry: on-rǽsa

rǽd

Entry preview:

Sé hæfð gódne rǽd þurh Godes gyfe þe him gerǽdað ǽfre hwæt him tó dónne sý and hwæt tó forlǽtenne, Wlfst. 51, 19. Add Dóme, rǽde (inuestigabile) decretum, An. Ox. 2676. Swicfullum rǽde fraudulento consilio, 4836.

rǽd

(n.)
Grammar
rǽd, es; m.
Entry preview:

Eów sylfum tó rǽde, Ælfc. T. Grn. 12, 2. Rǽd áredian to determine what is advisable, L. Eth. vi. 40; Th. i. 324, 28. Ða ðe heora sylfra rǽd forlǽtaþ those who forsake their own advantage, Blickl. Homl. 103, 16.

Linked entry: rád

rǽs

(n.)
Grammar
rǽs, (?), -we; f.
Entry preview:

Counsel, deliberation Ðonne merestreámas meotudes rǽswum ( or from rǽswa ?) onwealcaþ, Exon. Th. 193, 24; Az. 126. And see rǽs-bora, rǽswian

rǽs

(n.)
Grammar
rǽs, es; m.
Entry preview:

a race, swift or violent running, rush Wæs se þridda hlýp, rodorcyninges rǽs ðá hé on róde ástág, Exon. Th. 45, 30; Cri. 727. Micle rǽse ( magno impetu ) worn tódrifen wæs on sǽ, Mk. Skt. Rush. 5, 13. Mycelum rǽse, Lk. Skt. 8, 33.

Linked entry: rǽs-bora

ræt

(n.)
Entry preview:

a rat Ræt raturus (in a list of animals), Wrt. Voc. i. 22, 48

rǽs

Entry preview:

L. 8, 32. v. fǽr-, here-, wind-rǽs