Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slæc

(adj.)
Grammar
slæc, sleac, slec (v. slæcness); adj.
Entry preview:

Slack. of persons inactive, slothful, lazy, not willing to make an effort Slæc reses, Wrt. Voc. ii. 118, 77. Sleac piger, i. 74, 33: lentus vel piger, 49, 35. Sleac vel slaw pigras vel lentus, 16, 48.

Linked entry: sleac

un-slæc

(adj.)
Grammar
un-slæc, -sleac; adj.

Not slacknot lazystrenuousactivediligent

Entry preview:

Not slack, not lazy, strenuous, active, diligent Unsleac inpiger, Wrt. Voc. ii. 47, 30: 93, 15: Kent. Gl. 140

Linked entries: slæc un-sleac

slǽd

Grammar
slǽd, sléd. l. slæd, sled, slead,
Entry preview:

Of sleade, iii. 384, 28. v. wæter-, wíþig-slæd

slǽp

(n.)
Grammar
slǽp, a slippery place(?).
Entry preview:

Perhaps slæp should be read. v. N. E. D. slap

slǽp

(n.)
Grammar
slǽp, slép, sleáp, sláp, es; m.
Entry preview:

Sleep Befeóll slǽp ( sopor ) on Abram, Gen. 15, 12. Hrædlíce se slǽp becymeþ, Lchdm. i. 246, 17. Slǽp biþ deáþe gelícost, Salm. Kmbl. 624; Sal. 611. Hine slǽp ofereode. Andr. Kmbl. 1640; An. 821. Mec slǽp ofergongeþ. Exon. Th. 422, 23; Ra. 41, 10.

Linked entry: sláp

slǽp

(n.)
Grammar
slǽp, es; m. (?)
Entry preview:

Ǽrest of ðan ealdan slǽpe . . . tó ðan ealdan slǽpe ðǽr hit ǽr ongan, Cod. Dip. Kmbl. vi. 112, 30-113, 3. On ocean slǽw (slǽp?), iii. 48. 19. [Cf. O. H. Ger. sleifa labina (labina a myre, Wulck.

slǽd

(n.)
Grammar
slǽd, sléd, es; n.
Entry preview:

Tó brocces slǽde, 233. 34. On ðæt slǽd, 385, 28. Óþ ðæt niéhste slǽd, 416, 21. On slǽð, 25, 24. It occurs also in composition :-- To wulfslǽde, 456, 6. On Fugelsléd; of ðam sléde, 48, 21.

slǽw

Similar entry: sláw

slǽp

Grammar
slǽp, sleep.
Entry preview:

Slépon þá mǽdene swárum slápe, Hml. S. 35, 68. Add

sleac

Similar entry: slæc

slǽ

Similar entry: sleahe

slægu

(n.)
Grammar
slægu, e; f.
Entry preview:

Slag, dross Slaegu, slægu, slegu lihargum ( = lithar*-*gyrum), Txts. 75, 1230. Slægu liliagrum, Wrt. Voc. ii. 51, 6

slagu

(n.)
Entry preview:

(?)

slecg

(n.)
Grammar
slecg, e; f.
Entry preview:

A sledge-hammer, mallet; malleus Slecg, hamur mallews. Wrt. Voc. ii. 57, 78. Slegc, i. 86, 16. Hwæt sylst ðú ús on smiþþan ðínre búton ísene fýrspearcan and swégincga beátendra slecgea (malleorum), Coll. Monast. Th. 31, 7. Wé hit uneáþe mid ísernum

slaga

Entry preview:

Hé tó þám ylpe cóm, and . . . stung hine æt ðám nafelan ꝥ hí lágon ðǽr bégen heora ǽgðer óðres slaga, Hml. S. 25, 587. Him gewearð ꝥ man funde níwe swurd and níwne slagan (executioner) þǽrtó, Hml. S. 12, 233. Add

slecg

Entry preview:

Sleándre slecge tundentis mallei, An. Ox. 11. 71. Sum slóh mid slecge swíðe þá hæpsan, Hml. S. 32, 202. Add

wíþig-slǽd

(n.)
Grammar
wíþig-slǽd, es; n.

A sladewhere willows grow

Entry preview:

A slade Similar entries (v. slǽd) where willows grow Tó wíðig*-*slǽde, Cod. Dip. Kmbl. iii. 457, 16

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

</b> of the action of disease :-- Þáá Gesca sláet singultat, Wrt. Voc. ii. 120, 50. (This entry is better here than at B. III, where it is given.) <b>B.

sleán

(v.)
Grammar
sleán, p. slóh, slóg, slógh, pl. slógon; pp. slagen, slægen, slegen. <b>A.</b> trans. I.
Entry preview:

. : sláeþ, Lind. ) on ðín gewenge, Lk. Skt. 6, 29. Ic sylfa slóh gréne tácne gársecges deóp, Cd. Th. 195, 21; Exod. 280. Ðonne hié (the serpent) mon slog oððe sceát, Ors. 4, 6; Swt. 174, 7. Hé ðone níðgæst slóh, ðæt ðæt sweord gedeáf, Beo.

Linked entries: a-sleán feoh slege

slæge

Similar entry: slege