Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæstmbǽrness

(n.)
Grammar
wæstmbǽrness, e; f.

Fruitfulness, fertility, produktivity

Entry preview:

Fruitfulness, fertility, produktivity Wæst[m]*-*bérnys fertilita, Wrt. Voc. i. 76, 80. Wæstmbǽrnes fertilitas,i. habundantia, ii. 147, 77. Wæstmbǽrne[s] ubertas, 151, 33. Wæstembiornis fertilitas, Txts. 180, 19. referring to inanimate things Wæstm*-

witan

(v.)
Grammar
witan, prs. ic, hé wát, ðú wást, wǽst, pl.witon; p. wiste; pp. witen.

to witknowhave knowledgebe aware,to knowhave knowledge of, be aware ofto be wisebe in one's sensesto be conscious ofto knowto feelshew

Entry preview:

to wit, know, have knowledge, be aware, Grammar witan, absolute Noui ic can oððe ic wát, noui ic wiste, Ælfc. Gr. 33; Zup. 205, 8. Oft wé oferswiðdon swá swá ðú sylf wistest, Homl. Skt. i. 11, 27. Ne meahte hire Iudas, ne ful gere wiste, sweotole gecýðan

Linked entries: weotan wietan

wæstm

(n.)
Grammar
wæstm, (-em, -im, -um), es; m. n.:e; f.

Growth, increasegrowth, produceplant, fruitoffspring, progenyresultfruit, that which may be enjoyedproduce of money, usury.growth, growing,increasegrowth, thrivinggrowth, condition reached by growing, stature, form;

Entry preview:

Growth, increase Wæstm crementum, i. augmentum, Wrt. Voc. ii. 136, 65. growth, produce, fruit of the earth or of a vegetable (lit. or fig.), plant, fruit Wæstm fructus, Wrt. Voc. i. 80, 1. Ofet, wæstm fruges, frumenta, ii. 151, 31. Rædrípe wæstm praecoquus

wæsc

(n.)

washing

Entry preview:

washing Reáfa wæsc uestimentorum ablutio, Anglia xiii. 441, 1085

wæps

(n.)
Grammar
wæps, wæsp, es; m.

A wasp

Entry preview:

A wasp Waefs fespa, Txts. 63, 859. Waefs hurnitu (uaeps, Erf. Gl.) velcrabro, 55, 603. Wæps vespa, fe[s]pa, Wrt. Voc. i. 23, 66: ii. 35, 27. Wæsp, vespis, 148, 17: i. 281, 37. Weaps vespa, 77, 49. Uuaefsas (waeffsas, Ep. Gl.) vespas (uuaeps, vespa, Erf

Linked entries: wæfs wæsp

wæstm

Grammar
wæstm, <b>. I</b> 2.
Entry preview:

Add Hé bæd God geornlíce ꝥ hé þám þegne forgeáfe bearnes wæstm, Hml. S. 33, 18. 6. Add Se cwide hú mon ðæt feoh befæste ðǽm ciépemen ðe hé scolde forð sellan tó wæstme. Past. 379, 8. Add Hé wæs scort on wæstme statura pusillus erat, Hml. Th. i.

wælt

(n.)

apparently some part of the thigha sinew

Entry preview:

apparently some part of the thigh, a sinew (?) Gif wælt wund weorðeþ, .iii. scillingas gebéte, L. Ethb. 68; Th. i. 18, 19. (The preceding section deals with wounds to the thigh. As regards the form of the word, it might be compared with O.H.Ger. walza

wæsp

Similar entry: wæps

wǽt

Grammar
wǽt, <b>; II.</b>
Entry preview:

Wǽt land irriguum, Gr. D. 245, 20. Add

wǽt

(adj.)
Grammar
wǽt, adj.

wet, moist, damp, consisting of moisturewet, moist, having moisturewet, rainy

Entry preview:

wet, moist, damp, consisting of moisture Ðæt wæter is wǽt and ceald, Bt. 33, 4; Fox 128, 35: Met. 20, 77. Hyra blód byð wǽt and wearm, Anglia viii. 299, 29. Ðú ðam wættere wǽtum and cealdum foldan tó flóre gesettest, Met. 20, 90. Mid wættere rude roseo

wǽt

(n.)
Grammar
wǽt, es; n.

wet, moistureliquor, drink

Entry preview:

wet, moisture Se cyle geþrowode wið ða hǽto, and ðæt wǽt wiþ ðám drýgum, Bt. 33, 4; Fox 128, 33: Met. 20, 74. liquor, drink Hé ána gereorde, and be dǽle ǽt and wǽt gewanod sý reficiat solus, sublata ei portione sua de vino, R. Ben. 69, 14. Hé ne mæg

wæfþ

Grammar
wæfþ, wæfþu.
Entry preview:

Hí ne wundriað mæniges þinges þe monnum nú wæfðo (wærþo, MS.) and wunder þynceð, Met. 28, 82. Add

wǽge

Grammar
wǽge, <b>; II.</b>
Entry preview:

Wégan trutina, An. Ox. 26, 35. Add

wægn

Entry preview:

Add:

wærc

Entry preview:

On þysse worulde sýn fíf onlícnessa be hellegryre. Sió ǽreste onlícnes is nemned wræc (wærc, v.l.) ; for ðan se wræc (wærc, v.l. ) bid miceles cwelmes ǽlcum þára þe hé tó cymeð ; for ðan hine sóna ne lysteð metes ne drinces . . . ne ðǽr ne bið ǽnig

wǽta

Grammar
wǽta, wǽte;
Entry preview:

Add Gif hié cumað of biterum and yfelum wǽtum, Lch. ii. 178, 13. <b>III a.</b> add :-- Sume men of hiora scome þá wǽtan for þǽm nýde þigdon vidimus plerosque pudore amisso suam urinam uexatos ultimis necessitafibus haurientes, Nar. 9, 22

wæbb

Similar entry: web

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, (see also wǽg), an; f.

a weighta weyan implement for weighinga balancescale

Entry preview:

a weight, as a general term Byrðen oððe wǽge pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17. Hæbbe ǽlc man rihte wǽgan and rihte gemetu pondus habebis justum et verum et modius aequalis et verus erit tibi, Deut. 25, 15. as a definite weight, a wey Gá seó wǽge

Linked entries: wége wégi

wægn

(n.)
Grammar
wægn, wægen, wǽn, es; m.

A waggonwaincarriagevehicleCharles' wain

Entry preview:

A waggon, wain, carriage, vehicle Wægn vehiculum, Wrt. Voc. ii. 123, 40. Wǽn plaustrum, Wrt. Voc. i. 66, 51: 284, 43: plaustrum vel carrum, 16, 19: 85, 69. Mid ðý hé ðá se wǽn (wægn, MS. T.) com ðe man ða bán on lǽdde cum venisset carrum in quo ossa

wǽdl

(n.)
Grammar
wǽdl, (v.
  • P. B. viii. 535
), e: wǽdle, an; f.

Povertywantpovertyindigencewantpenuryunproductivenessbarrenness

Entry preview:

Poverty, want Wéðl penuria, Wrt. Voc. ii. 117, 2. poverty, indigence, want, penury Þár þár word synd fela gelóme ys wǽdl (egestas), Scint. 78, 9: Dóm. L. 265: Wulfst. 139, 31. Seó mennisce wǽdl, ðe nǽfre gefylled ne biþ wilnaþ ǽlce dæg hwæthweg ðises

Linked entry: wéðel