Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mæstan

(v.)
Grammar
mæstan, p. mæste; pp. mæsted, mæst

To fatten

Entry preview:

Ic wylle ðæt man mæste mínum wífe twá hund swína, Chart. Th. 596, 21. Is mæst saginatur, nutritur, Hpt. Gl. 489, 43. Weorþaþ mæsted pinguescent, Ps. Th. 64, 13

mæst

(n.)
Grammar
mæst, es; m.

Mastfruit of forest trees

Entry preview:

Mid wude and mid felde mid mæste cum sylva et cum agro, cum porcorum esca, iv. 202, 2. Micle beámas ða ðe mæst and wæstm mannum bringaþ ligna fructifera, Ps. Th. 148, 9

mæsten

(n.)
Grammar
mæsten, [n], es; m.

Mast-pasturepasture for swineconsisting of the fruit of forest trees

Entry preview:

Gif mon on his mæstene unáliéfed swín geméte, L. M. 49; Th. i. 132, 11. Ðonne hé [se inswán] his heorde tó mæstene drífe, L. R. S. 4; Th. i. 434, 21. [Ðis geár wæs gǽsne on mæstene, Chr. 1116; Erl. 245, 36.]

Linked entry: mæst

mæst

(n.)
Grammar
mæst, es; m.

A pole to support a saila mast

Entry preview:

A pole to support a sail, a mast Mæst malus vel artemo: artemon vel maius, Ælfc. Gl. 83, 104; Som. 73, 81: 77, 126; Wrt. Voc. 48, 19: 56, 43. Mest malus, 63, 47. Mæstum malis, Wrt. Voc. ii. 57, 15. Mæst (?) columbarium, 134, 61 (cf. ár-locu columbaria

Linked entry: mæst-ling

mæsten

(n.)
Grammar
mæsten, n. (not m.).
Entry preview:

In. and add Seó lǽs and ðæt mæsten is gemǽne tó ðám án and twéntigum hídum, C. D. v. 319, 28. Æceren oððe bóc oððe óðer mæsten, Chrd. 15, 10

mǽst

(adv.)
Grammar
mǽst, adv.

mostchieflyespeciallyalmostnearly

Entry preview:

most, chiefly, especially Se westsúþende Europe landgemirce is in Ispania westeweardum and mǽst (maixme) æt ðæm íglande ðætte Gaðes hátte, Ors. 1, 1; Swt. 8, 24. Ðara nýtena meolc ðe hý mǽst bí libbaþ, 1. 2; Swt. 30, 10. Geond ealle world, and ðeáh mǽst

a-mæstan

(v.)
Grammar
a-mæstan, p. -mæstede; pp. -mæsted, -mæstd, -mæst [a, mæstan to fatten]

To fattensaginareimpinguare

Entry preview:

To fatten; saginare, impinguare Mára ic eom and fættra ðonne amæsted swín, bearg bellende on bóc-wuda I am larger and fatter than a fattened swine, a barrow-pig grunting in the beech-woods, Exon. 111b; Th. 428, 9; Rä. 41, 105. Sáwl ðe wel spricþ, hió

Linked entry: ge-mæstan

mæstan

Entry preview:

Þú mæstest on ele heáfod mín inpinguasti in oleo caput meum, Ps. Rdr. 22, 5. Add

mæntel

Similar entry: mentel

mæctor

Similar entry: mǽte

mægister

Similar entry: magister

mæscre

(n.)
Grammar
mæscre, an; f.

A mesh of a net

Entry preview:

A mesh of a net Mæscre macula, Wrt. Voc. ii. 59, 5

Linked entry: masc

mæslen

(n.)
Grammar
mæslen, mæsling

Similar entry: mæstling

mæssere

(n.)
Grammar
mæssere, es; m.

One who says massa mass-priest

Entry preview:

One who says mass, a mass-priest Mæssere presbyter, L. Ecg. C. 7; Th. ii. 140, 1: Exon. 55 a; Th. 194, 34; Az. 149

mæslere

(n.)
Grammar
mæslere, es; m.
Entry preview:

A sacristan, keeper of a church Gá tó Abundium þám mæslere (cf. cyricweard, 4) vade ad Abundium mansionarium, Gr. D. 228, 15

eal-mǽst

(adv.)
Grammar
eal-mǽst, æl-mǽst; adv.

ALMOSTtotum fere, pene

Entry preview:

ALMOST; totum fere, pene Hit iseal-mǽst mid háligra manna naman geset sanctōrum hŏmĭnum nōmĭnĭbus totum fere obsĭtum est, Bd. Whelc. 448, 18; Homl. Th. ii. 466, 22

Linked entry: æl-mǽst

mæder

(n.)

a measure

Entry preview:

a measure Ofgeót mid. iii. mædrum ealoþ, Lchdm. iii. 28, 16. (?)

mæsen

(adj.)
Grammar
mæsen, [for (?) mæseren]; adj.

Of maple

Entry preview:

Of maple Vi mæse[r]ne sceala vi vessels of maple, Chart. Th. 429, 29. Chron. 641; Erl. 27, 8.]

mæsse

Grammar
mæsse, <b>: I.</b>
Entry preview:

Se Hǽlend gehálgode hláf and wín tó húsle . . . and þá wæs seó mæsse ásteald þurh Críst, Hml. A. 71, 158. Gyf þú mæssan hacelan habban wille, þonne stríc þú mid tósprǽddum handum niþer ofer þíne breóst, Tech. ii. 119, 25. Gif þú (cf. se mæssepreóst, 18

mæger

Entry preview:

Hig hæfdon mycele heáfda, and mægere (manigre, MS. ) ansýne erant. . . capitibus magnis, macilenta facie Guth. Gr. 128, 114. Add