smiþ
A smith, a worker in metals or in wood ⬩ faber ⬩ faber, cudo
Entry preview:
Gif smiþ monnes andweorc onfó, hé hit gesund ágife swá hé hit ǽr onfénge L. Alf. pol. 19; Th. i. 74, 9. Módcræftig smiþ, ðonne hé gewyrceþ helm oððe hupseax Exon. Th. 297, 2; Cri. 62. Wǽpna smiþ Beo. Th. 2908; B. 1452.
Linked entry: helle-smiþ
ge-rǽcan
Entry preview:
(sc) to take from (on) a person :-- Hé on þám fǽrsceaðan feorh gerǽhte, By. 142: Hié lange wǽron þæt dreógende ǽr heora áðer mehte on óþrum sige gerǽcan, ǽr Alexander late unweorðlicne sige gerǽhte diu anceps pugna tandem íristem pene vicloriam Macedonibus
ge-tǽcan
Entry preview:
Ðú mé gehéte lytle ǽr ꝥ þú hí woldest mé getǽcan eam tu paullo ante monstrasti, 33, 3; F. 126, 10. Ic hit þé wille getǽcan hoc verissima ratione patefaciam, 34, 9; F. 146, 13.
ge-winnan
Entry preview:
Folc þe ǽr nán folc ne mehte mid gefeohte gewinnan, Ors. 3, 7; S. 112, 31. Þeód wæs gewunnen wintra mænigo the people was in subjection many years, Met. 1, 28. Hí ꝥ land hæfdon gewunnen, Bt. 38, 1; F. 194, 9. to take a town, castle, &c.
weder
weather, condition of the atmosphere ⬩ good weather ⬩ wind, storm, breeze, air ⬩ weather (as in weather-bow, -bound), wind.
Entry preview:
Gód scipstýra ongit micelne wind on hreóre sǽ ǽr ǽr hit geweorþe . . . warenaþ hé hine wiþ ðæt weder, Bt. 41, 3; Fox 250, 17
slǽp
Entry preview:
Gif hé ð ære hnappunge ne swícþ ðonne hnappaþ hé óþ hé wierþ on fæstum slǽpe dormitando oculus ad plenissimum somnum ducitur, Past. 28, 4; Swt. 195, 12. Ðý swíðan slǽpe, Blickl. Homl. 205, 4. Slápe somno, Eng. Stud. ix. 40, col. 1.
Linked entry: sláp
wesan
Entry preview:
God ðe ǽr worulde wæs, Ps. Th. 54, 19. Ða hwíle ðe hé wæs while he lived, Chart. Th. 167, 9. Manige hálge wítgan wǽran ǽr Sancte Ióhanne, Blickl. Homl. 161, 12. Ðæt hé his móste brúcan, ða hwíle ðe hé wǽre, Chart. Th. 140, 30.
Linked entries: cniht-wesende æt-eom a-weosung eom weosan fóre-wesan
hræd
Quick ⬩ swift ⬩ speedy ⬩ sudden ⬩ alert ⬩ rapid ⬩ prompt ⬩ active
Entry preview:
Ðæt wæs hræd ǽrendraca se tylode tó secganne hys ǽrndunge ǽr ðon ðe hé lyfde that was a quick messenger, who strove to tell his message before he lived, Shrn. 95, 20. Se gást is hræd spiritus promptus est, Mt. Kmbl. 26, 41. Níþ godes hreð [hréð ?]
notian
to make use of ⬩ employ ⬩ enjoy ⬩ to discharge an office
Entry preview:
Grammar notian, case undetermined Man ða reáf nime, ðe hé ǽr notode, R. Ben. l01, 24. Nota ðenna neód sig use the medicine when need be, Lchdm. i. 378, 18. to discharge an office Búton hé forworhte, ðæt hé ðære hádnote notian ne móste, L.
ge-sceppan
To form, create ⬩ formare, disponere, creare
Entry preview:
Ǽr ðæt ðec ic gesceópe prius quam to formarem, Rtl. 55. 4. Nǽron náwðer ne on Fresisc gescæpene ne on Denisc they were formed neither, on a Frisian nor on a Danish model, Chr. 897; Erl. 95, 15.
Linked entries: ge-scippan ge-scyppan
ge-mearcian
To mark, point out, describe, assign, appoint, determine ⬩ nŏtāre, signāre, designāre, assignāre, constĭtuĕre, decernĕre
Entry preview:
Gemearca hú hý ǽr stódon mark how they stood before, Lchdm. i. 398, 5
Linked entry: ge-mercian
sumer
Entry preview:
Ǽr sumor on tún gá before summer come, Lchdm. iii. 6, 1. Yldum bringþ sigelbeorhte dagas sumor tó túne, Menol. Fox 176; Men. 89. Sumur, Exon. Th. 354. 58; Reim. 67. Ðonne on sumeres tíd sunne hátost scíneþ, 212, 12; Ph. 209.
á-leógan
Entry preview:
Ne gehát ðú nán þing tuwa; hwæt sceal hit ðé eft geháten, búton hit wǽre ǽr álogen ( unless the first time the promise was made falsely ), Prov.
eáre
Entry preview:
Hié forgytaþ ꝥ hié hwéne ǽr ymbhygdigum eárum gehýrdon reccean, Bl. H. 55, 27. Hé him mildheortnesse eáron ontýnde, 107, 1. a handle on a pot. Cf. Icel. eyra a handle on a pot, see N. E. D. ear, ll. 8, and next word
for-seón
to despise ⬩ hold in contempt ⬩ to reject ⬩ to reject ⬩ to refuse
Entry preview:
Gif ðæt mód ǽr ne forsáwe ðá écan edleán, Past. 435, 3. Forseónde spernendo, R. Ben. I. 61, 11. Hé ne mæg geþyldgian ðæt hé for ðisse worlde sié forsewen (fore-, v. l.), Past. 216, 7. Forsáwen (-saw-?), Chr. 975; P. 120, 18 note.
for-weorþan
Entry preview:
Hé eóde on wésten þǽr ǽr Adam forwearþ, Bl. H. 29, 18. Þý lǽs gé forwyrþen ( pereatis ) of wege ryhtum, Ps. Rdr. 2, 12. Wé scoldan forweorðan écan deáðe nǽre þæt Críst for ús deáð þrowode, Wlfst. 111, 7.
ge-þwǽre
Entry preview:
Hié wǽron swá geþwǽre and swá gesibsume ꝥ hié ealle forgeáfon þǽm cásere þá fǽhðe þe his mæg hæfde wið hié ǽr geworht, Ors. 6, 4; S. 258, 26. of things, at peace, at rest Streámas eft stille weorðað, ýða geþwǽre, Rä. 3, 15
on-weald
Entry preview:
Add: in a general sense, power, control over a person or thing Ðæt úre geswinc ne sceolde bión on óðres monnes onwalde (an-, v. l. ), Past. 250, 2. of official rule. secular Hé wæs Rómánum swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm, Ors. 6, 2; S. 254,
þes
Entry preview:
Add Ǽr hé on þǽs earfoðnesse cóm hé úre wæs wealdend, Bl.
bryne
to burn ⬩ A burning, fire, flame, heat ⬩ ustio, ardor, incendium, ignis, flamma, fervor
Entry preview:
Ǽr ðam ðe ðæt mynster mid byrne fornumen wáre priusquam monasterium esset incendio consumptum, Bd. 4, 25; S. 599, 18. Se biscop ða brynas ðara húsa gebiddende adwæscte episcopus incendia domorum orando restinxerit, 1, 19; S. 484, 36.
Linked entry: byrne