Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

carian

(v.)
Entry preview:

Restan hý mid heora ealdrum þe embe hý carien cum senioribus, qui super eos solliciti sint, pausent, 47, 8. to take care, pains, thought, with a clause Hé carað dæges and nihtes þæt his feoh gehealden sý; hé gýmð grǽdelíce his gafoles, Hml.

forane

(adv.)
Grammar
forane, forne; adv.

beforehandOppositein front ofagainst

Entry preview:

Ic ꝥ hæbbe mid Godes fultume forene forfangen, ꝥ eów nǽfre heonforð þanon nán unfrið tó ne cymð I have with God's help taken measures to prevent hostility ever from this time forth coming to you from Denmark, Cht.

Linked entry: forene

ge-blandan

(v.)
Grammar
ge-blandan, ge-blandan; pp. ge-blanden, -blonden [In the two instances where the past tense occurs the forms are ge-blond,
    Wrt. Voc. ii. 94, 16,
ge-blondan,
    An. 33.
Under blandan is given blénde as apast subjunctive, but this form might be placed as a present (or past) under blendan. v. ge-blendan. Cf. gang as a past tense of gangan.]
Entry preview:

Eów wæs ád inǽled áttre geblouden, Gú. 640. to make turbid, disturb, trouble : — Scír bið gedréfed burna geblonden, Met. 5, 19 : An. 424: Rä. 4, 22. Scúr winde geblanden, Gn.

ge-sceáwian

(v.)
Entry preview:

Gesceáwiað eów selfe considerans te ipsum, Past. 159, Gif hé hæbbe ealle on fóðre tó ágifanne, gesceáwige mon, ágife ealle if he have to pay all in fodder, let the matter be looked into, let him pay all. Ll. Th. i. 140, 9.

wác-líc

(adj.)
Grammar
wác-líc, adj.

Poormeanof little dignity or worthpaltry.

Entry preview:

Wé mihton eów secgan áne lytle bysne, gif hit tó wáclíc nǽre, Homl. Th. i. 40, 27. Wáclíc bið him swá lytel tó sendenne, 400, 20. Hí wǽdliende on ánum wáclícum wǽfelse férdon, 62, 29. Him þúhte tó wáclícre dǽde, ðæt hé fordyde hine ǽnne, Homl.

Linked entry: wác

weorold-mann

(n.)
Grammar
weorold-mann, es; m.
Entry preview:

Hú yfele mé dóþ manege woruldmenn . . . ic eom getogen tó fremdum þeáwum ðurh ða ungefyldan gítsunge woruldmonna ( inexpleta hominum cupiditas ), Bt. 7, 3; Fox 20, 19-26. Hwá is weoruldmonna ðæt ne wafige (cf. hwá ne wundraþ.

FEÁWA

(n.; num.; adj.)
Grammar
FEÁWA, feá; pl. nom. acc. feáwe, feáwa, feá; gen. feáwena, feáwera, feára; dat. feáwum, feáum, feára; adj.

FEWpauci

Entry preview:

Drihten, gedó ðæt heora menigo sý læsse ðonne úre feáwena nú is, and tostencte hí geond eorþan libbende of ðis lande Dŏmĭne, a paucis de terra dīvĭde eos in vīta eōrum, Ps. Th. 16, 13.

Linked entry: feá

þeów

(adj.)
Grammar
þeów, adj.
Entry preview:

Míne wealas eriaþ mea mancipia arant, mínra þeówra manna æceras meorum mancipiorum segetes, mínum ðeówum mannum (mancipiis) ic dǽle penegas, míne þeówan men (mancipia ) ic ðreáge, fram mínum þeówum mannum ic eom gefultumod, Ælfc.

wundor-líc

(adj.)
Grammar
wundor-líc, adj.

Wonderfulexciting admirationsurprise

Entry preview:

Ic eom wunderlícu wiht, Exon. Th. 399, 16; Rä. 19, 1: 400, 14; Rä. 21, 1. Ðæt wæs wunderlícu gemetgung miro modo, Past, 17; Swt. 113, 16. Wunderlíc gestreón mirandum negotium, Hpt. Gl. 469, 3.

lof

Entry preview:

Þám wísan men eóm tó lofe and tó wyrðscipe ꝥ se cyning him teohhode tó wíte, Bt. 16, 2 ; F. 52, 26. Óþre cræftas næbbaþ nán lof ne nǽnne weorþscipe, 36, l; F. 172, 10 : 18, 2 ; F. 64, 25.

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.

empty, void, vacant devoid, void of, free fromunoccupied, at leisure, exempt fromfree to dounmarried

Entry preview:

Th. i. 204, 11. unoccupied, at leisure, exempt from Ic eom ǽmtig (ǽmptig, v. l.) vacat mihi, Ælfc. Gr. 206, 13. Martha swanc, and Maria sæt ǽmtig, Hml. Th. ii. 440, 1. Se ǽmettega (ǽmetiga, Hatt. MS.) Past. 190, 18.

Linked entries: ǽmetgian ǽmtig

CUMAN

(v.)
Grammar
CUMAN, part. cumende; ic cume, ðú cymst, cymest, he cumeþ, cymþ, cymeþ, cimþ, pl. cumaþ; p. ic, he com, cwom, ðú cóme, pl. cómon, cwómon; imp. s. cum, cym, pl. cumaþ; subj. indef. ic cume, cyme, pl. cumon, cumen, cymen; p. cóme, pl. cómen; pp. cumen, cymen.

COME go, happen venire, ire, accidere, evenire

Entry preview:

Ne cumon eów ðás worde of gemynde let not these words depart out of your mind, Deut. 4, 9. Ðonne wíg cume when war happens, Beo. Th. 46 ; B. 23. Ðonne his fyll cóme when his fall has happened, Cd. 200 ; Th. 248, 15; Dan. 513.

Linked entry: aweg-cuman

for-wyrnan

(v.)
Grammar
for-wyrnan, -weornan, -wiernan, -wirnan, -wernan; p. de; pp. ed

To prohibitdenyrefuserestrainpreventhinderprohĭbērerecūsāredenĕgārerenuĕre

Entry preview:

Ðý-læs eów weges forwyrnen to wuldres byrig lest they prohibit you the way to glory's city. Exon. 75 b; Th. 282, 18; Jul. 665. Me hwílum biþ forwyrned willan mínes sometimes I am denied my will, 72 a; Th. 268, 32; Jul. 441

HÝÐ

(n.)
Grammar
HÝÐ, e ; f.

a porthaven

Entry preview:

Hé hí on hǽlo hýðe gelǽdde eduxit eos in portum, Ps. Th. 106, 29; Exon, 20 b ; Th. 53, 34; Cri. 860: Salm. Kmbl. 489; Sal. 245

Linked entry: húðe

irgþ

(n.)
Grammar
irgþ, e : irgþu, irgþo ; indecl ; f.

Sluggishnesscowardicetimorousnesspusillanimity

Entry preview:

For eówre forhtnysse and yrhþe ðe eów eglaþ propter cordis tui formidinem, qua terreberis, Deut. 28, 67.

Linked entry: irhþ

be-tweoh

(prep.)
Grammar
be-tweoh, be-tweohs, be-tweox, be-twih, be-twyh, be-twyx, be-twyxt, be-twuh, be-twuht, be-twux, be-twuxt, be-tuh, be-tux; prep. dat. acc. [be by, with; twi, twihs, tweox, twux duo]

Between, BETWIXT, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Ne byþ swá betweox eów non ita erit inter vos, Mt. Bos. 20, 26. the case sometimes precedes the prep. or is separated from it Hí him healdaþ betwuh sibbe they keep peace between themselves, Bt. Met. Fox 29, 8; Met. 29, 4.

scín-cræft

Grammar
scín-cræft, scinn-cræft, es: m.
Entry preview:

Se sceocca eów lǽrþ ðyllíce scíncræftas, Homl. Skt. i. 17, 106. ¶ In the following the word is glossed as if it were scíncræftiga :-- Scíncræfta hierofhantorum , Wrt. Voc. ii. 43, 25: 82, 7: Hpt. Gl. 483, 7

treówian

(v.)
Grammar
treówian, triéwian, trýwian; p. ode.
Entry preview:

On ealdor-inen tó treówianne sperare in principibus, 9. to be true to a person Dóþ swá ic háte ic eów treówige gif gé ðæt tácen gegáþ sóð geleáfan do as I bid; I will be true (or gracious, v. treów, ) to you, if you use that sign (circumcision), true

Linked entry: trýwian

treówþ

(n.)
Grammar
treówþ, triéwþ, trýwþ, e; f.
Entry preview:

Grn. 1, 12. a covenant, an assurance of good faith Ðis ys ðære treówðe blód ðe Drihten eów behét hic est sanguisfoederis, quod pepigit Dominus vobiscum, Ex. 24, 8. In treówþe geþeóded gástlícesfreóndscipes spiritalis amicitiae foedere copulatus.

Linked entry: trýwþ

witon

Grammar
witon, wuton (-an, -un), uton (-an, -un);

let us

Entry preview:

Wutun cuman ealle and hí tówyrpan venite et disperdamus eos, 82, 4: Beo. Th. 5290; B. 2648. Gǽ wé ł wutun (wutu, Rush.) geonga, Mk. Skt. Lind. 1, 38: 14, 42. Uton gán (uutun geonga, Lind.) eamus, Jn. Skt. 11, 16.

Linked entries: utan uton