Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scír-gemót

(n.)
Grammar
scír-gemót, es; n.
Entry preview:

A shire-mote, a meeting of the duly qualified men of a shire Hér swutelaþ on þissum gewrite ðæt án scírgemót sæt æt Ægelnóþes stáne be Cnutes dæge cinges.

ge-týn

(v.)
Entry preview:

Wæs se blaca Heáwold má on wísdóme háligra gewrita getýd Niger Heauald magis sacrarum litterarum erat scientia institutus, Bd. S. 10; Sch. 600, 3. Galdre getýdum necromantia freto, An. Ox. 4133.

myndgian

(v.)
Grammar
myndgian, p. ode.

to bear in mindrecollectto bring to the mind of anotherrecallremind

Entry preview:

(recollect), and ða wiggþræce on gewritu setton. Elen. Kmbl. 1311; El. 657. to bring to the mind of another, recall, remind Manaþ swá and myndgaþ mǽla gehwylce sárum wordum, Beo. Th. 4120; B. 2057. Ic wolde ðé nú myngian (Cott.

ge-þrístlǽcan

Entry preview:

Ic ne dorste geðristlǽcan þára mínra áwuht feala on gewrit settan, Ll. Th. i. 58, 21. Geðrýstlǽcende áht secgan, Hml. S. 23 b, 645. with dat. infin. Ꝥ þú ná geþrístlǽce ... tó gánne, Ll. Lbmn. 414, 1.

án-rǽdnes

Entry preview:

Th. ii. 316, 12. of a single act, decision, resolution Heó mid módes ánrǽdnesse áwrát óðer gewrit, Ap. Th. 21, 1. of continued action, constancy, perseverance, resolution Ánrǽdnes perseuerantia, assiduitas, An. Ox. 1163.

leornian

(v.)
Grammar
leornian, p. ode

To learnstudyread

Entry preview:

Hé hálige gewritu leornade and smeáde scripturis legendis operam daret, S. 555, 29. Ða ðe hé on gewritum leornode tó dónne ea quæ in scripturis agenda didicerat, 3, 28; S. 560, 16. Gé ne leornodan non legistis, 4, 3; S. 569, 17.

Linked entry: leornend

CEÁCE

(n.)
Grammar
CEÁCE, an; f.
Entry preview:

On hælftre and bridle ceácan heora gewríþ in camo et freno maxillas eorum constringe, Ps. Lamb. 31, 9. Ceácan mandibulæ, Wrt. Voc. 64, 46. Ceác-bán vel ceácan vel cin-bán mandibula, Ælfc. Gl. 71; Som. 70, 81; Wrt. Voc. 43, 14.

Linked entries: céce ceác-bán

bóc-cræft

Entry preview:

Hé wæs befæsted tó Rómebyrig þæt hé sceolde bóccræftas and gewrita wísdómas leornian ... forsægenum þám onginnum þára bóccræfta Romae liberalibus litterarum studiis traditus fuerat ... despectis litterarum studiis, Gr. D. 95, 12-26: 96, 19.

ge-sibsumian

(v.)
Entry preview:

Hér cýð on ðysum gewrite hú Godwine and Leófwine wurdon ge-sybsumode ymbe ðæt land, C. D. iv. 266, 10

lácnung

Entry preview:

Godcundra myngunga sealfunga, háligra gewrita lácnunga unguenta adhortationum, medicamina scripturarum divinarum, R. Ben. 52, 12

a-rǽdan

(v.)
Grammar
a-rǽdan, -rédan; p. -rǽdde, -rédde, -réde; pp. -rǽded, -rǽd, -réd [rǽd counsel] .

to take counselcare forappointdetermineconsilium capereconsulere alicuidecerneredefinireto conjectureguessprophesyinterpretutterconjectaredivinareprophetizareinterpretarieloqui

Entry preview:

to take counsel, care for, appoint, determine; consilium capere, consulere alicui, decernere, definire Sende gewrit, on ðám he gesette and arǽdde misit literas, in quibus decrevit, Bd. 2, 18; S. 520, 33.

Linked entries: a-rǽd a-réde

wǽtan

(v.)
Grammar
wǽtan, p.te

To wet, moisten

Entry preview:

Wǽt ðæt gewrit on ðam drence, Lchdm. ii. 350, 15. Wǽt wulle mid biccean hlonde. 362, 17. Wǽt ðæt liþ mid ecede, ii. 134, 9. Wǽt mid ðínum scytefingre, Techm. ii. 126, 2. Hí ða lifre wǽten, Lchdm. i. 346, 23.

Linked entry: wǽtian

ge-heald

(n.)
Grammar
ge-heald, ge-hæld.
Entry preview:

Substitute: <b>ge-heald,</b> es; n. observation, marking, noticing Ríce Godes ne mið gehald tó cymende regnum Dei non cum obseruatione uenturum, Lk. p. 9, 10. the observance of something prescribed, holding, keeping Gewrit be gehealde rihtra

reccan

Entry preview:

gewrit . . . him geornlíce wæs reht on his ágen gereorde haec epistula . . . diligenter . . . in linguam eius propriam interpretata, Bd. 5, 21; Sch. 678, 26

hálig

(adj.)
Grammar
hálig, adj.

Holysanctus, sacerholy

Entry preview:

Ðæt hálige gewrit scribtura, Jn. Skt. 17, 12. Se háliga frófre gást paracletus sanctus spiritus, 14, 26. Hálig sealt holy salt, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 346, 30; 344, 14. Háliges wæteres some holy water, 348, 2.

Linked entries: hǽlig hálga

á-spyrian

(v.)

to trackreach by following the trackto investigateexamine so as to get knowledge of a subjectto find out

Entry preview:

K. 146, 27. to investigate, examine so as to get knowledge of a subject Se sceáwre þe þis gewrit áspyrað, Angl. viii. 331, Swýðe nearwelíce hé hit létt út áspyrian (of the compilation of Doomsday Book), Chr. 1085;P. 216, 26.

un-gemyndig

(adj.)
Grammar
un-gemyndig, adj.

Unmindfulforgetful

Entry preview:

Hé wæs ungemyndig ðæs hálgan gewrites, Homl. Th. i. 82, 13. Ungemyndig oblitum, Germ. 388, 36. Ungemyndigne, 388, 24. Hí wurdon ðæs treówes ungemyndige, ac God wæs his gemyndig, Homl. Th. ii. 146, 2

gréting

(n.)
Grammar
gréting, e; f.
Entry preview:

Ðá brohte seó sce damiane medmicle grétinge gewritu secgaþ ðæt ðæt wǽre þreó ægero then she brought St. Damian a slight acknowledgment; books say that it was three eggs, 135, 17, 23

twǽman

(v.)
Grammar
twǽman, p. de
Entry preview:

Þys táken gesetton ða ealdan wríteras on ciriclícum bócum, ðæt hig twǽmdon oððe ætýwdon ða gewitnyssa háligra gewrita, Anglia viii. 334, 11. to part what has been joined Man wite, ðæt hý þurh mǽgsibbe tó gelænge ne beón, ðe læs ðe man eft twǽme ðæt man

gréting

Entry preview:

L. 23, 7. of formal address in letters, &amp;c. v. grétan; 5 Ic Ælfric abbod on ðisum gewrite freóndlíce gréte mid Godes grétinge Wulfget, Hml.