Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hangian

(v.)
Entry preview:

Wearh sceal hangian, fægere ongildan ꝥ hé ǽr fácen dyde manna cynne, Gn. C. 55. Hongende crucifixum, Lk. p. 11, 8. to be attached, hold fast þá spácan sticaþ, óþer ende on þǽre felge . . .

lǽfan

Entry preview:

Þæt feoh ꝥ hí ǽr lǽfdon ( had not spent before ) hí mid heom tó þám scræfe hæfdon, Hml. S. 23, 198-213.

rícsian

(v.)
Grammar
rícsian, p. ode.

to exercise or have powerto rulegovernreignto domineerdominatetyrannizeexercise violenceto prevail

Entry preview:

Gif wé áslaciaþ ðæs weddes ðe wé seald habbaþ, ðonne máge wé wénan ðæt ðás þeófas willaþ ríxian gyta swíðor ðonne hig ǽr dydon these thieves will get the upper hand yet more than they did before, L. Ath. v. 8, 9; Th. i. 238, 23.

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Ealle þá góde laga hé forlǽt þe hé ús ǽr behét he mode none of the good laws he had promised us, Chr. 1093; P. 227, 29. Ðá hé þis leóð ásungen hæfde, þá forlét hé þone sang he sang no more, Bt. 24, 1; F. 80, 4.

ge-híran

(v.)
Entry preview:

H. 237, 28. ꝥ; ǽr r with past ptcple.

FREMMAN

(v.)
Grammar
FREMMAN, to fremmanne; ic fremme, ðú fremest, he fremeþ, pl. fremmaþ; p. fremede, fremde, pl. fremedon; impert. freme, pl. fremmaþ; subj. pres. fremme, pl. fremmen; pp. fremed.

to advancepromŏvēreto FRAMEmakedoeffectperformcommitiăcĕrepatrāreeffĭcĕreperfĭcĕreperpetrāre

Entry preview:

Ǽr gé fremmen yfel ere ye commit evil. Cd. 113; Th. 149, 4; Gen. 2469. Nó hwæðre he ofer Offan eorlscype fremede yet he could not effect supremacy over Offa, Exon. 85 a; Th. 320, 31; Wíd. 37: Beo. Th. 4274; B. 2134

Linked entry: ge-fremman

ge-hýran

(v.)
Grammar
ge-hýran, -híran, -héran; to -hýranne, -hýrenne; part. -hýrende; ic -hýre, -ðú -hýrest, -hýrst, he -hýreþ, -hýrþ, pl. -hýraþ; p. ic, he -hýrde, ðú -hýrdest, pl. -hýrdon; impert. -hýr, pl. -hýre, -hýraþ; subj. pres. -hýre, pl. -hýron; p. -hýrde, pl. -hýrden; pp. -hýred.

To heargive ear toaudīreexaudīreTo hearaudīreto obeyobĕdire

Entry preview:

Ǽr he dómdæges dyn gehýre before he shall hear doomsday's din, Salm. Kmbl. 546; Sal. 272 : Exon. 13 a; Th. 22, 31; Cri. 360. Wearþ Stephanes bén gehýred Stephen's prayer was heard, Homl. Th. i. 52, 32, 33. v. intrans.

sél

(adv.)
Grammar
sél, soel ; also sélor ; adv. (cpve.)
Entry preview:

Se æcer syððan gegreów .c. síða sélor ðonne hé ǽr dyde, Shrn. 137, 25. Hú man sélost mæg synna forbúgan how sins may most effectually be avoided, Ælfc. T. Grn. 7, 38. Hú ic ðíne; sóðfæstnesse sélest heólde, Ps. Th. 118, 54, 26.

stígan

(v.)
Grammar
stígan, p. stáh, pl. stigon; pp. stigen.
Entry preview:

Ǽr hé on bed stige, 1357 ; B. 676. Stígan on wægn, Exon. Th. 404, 16 ; Rä. 23, 8. Hét hé ǽnne mon stígan on ðone mæst ( adscendere in arborem navis ), Ors. 4, 10 ; Swt. 202, 2.

Linked entry: a-stígend

swǽr

(adj.)
Grammar
swǽr, swǽre, and swár; adj. [Halliwell gives sweer unwilling as a Northumbrian word, and swere dull, heavy, as a Durham one. In Jamieson's Dictionary the forms sweir, swere, sweer, swear are given with meanings lazy, indolent; unwilling; unwilling to give.]
Entry preview:

Is swǽrra ðínra synna ród, ðonne seó óþer wæs, ðe ic ǽr ástág, Exon. Th. 91, 10; Cri. 1490. Nis ðys eall geswinc?

Linked entry: swár

teár

(n.)
Grammar
teár, ( = teahor), teór, tæher, teher, tehher, es; m.

A tear.a drop of water from the eye,caused by emotion, generally by griefin plural, used for the feeling of which the tears are a sign, grief, afflictioncaused by weakness.a tearlike dropthat which drops or exudes, e.g. honey from a comb

Entry preview:

Þynceþ þegna gehwylcum huniges bíbreád healfe ðý swetre, gif hé hwéne ǽr huniges teáre bitres onbyrgeþ, Met. 12, 10. Meng wið huniges teáre, Lchdm. iii. 46, 7. Nim huniges teár and merces sǽd ... mæng wið ðone teár, 4, 16 [O. Frs. tár: O. H.

wítega

(n.)
Grammar
wítega, an; m.

a wise manone who has knowledgeone who has knowledge from a superhuman sourceprophetwise mandivinersoothsayera presage

Entry preview:

Hú on worulde ǽr wítgan sungon, gásthálige guman, be Godes bearne, Elen. Kmbl. 1119; El. 561: Exon. Th. 5, 3; Cri. 64. Ǽ and wítegena bebod (wítgas ł wítgo, Lind., wítgu, Rush.) lex et prophete, Mt. Kmbl. 7, 12. Wítgena word, Exon.

Linked entry: wítiga

witod

(adj.)
Grammar
witod, adj. (ptcpl. )

appointedordainedassuredcertaincertaincertainlyassuredly

Entry preview:

Án þing ic eów secge tó gewisse, ðæt witod sceal geweorðan godspel gecýþed geond ealle worulde ǽr worulde ende, 89, 21.

Linked entries: ge-witod witud

wræc

(n.)
Grammar
wræc, es; n.

wrackmiserysufferingsuffering that comes as punishment,retributive punishmentvengeancewhere the punishment or misery is exile or banishment

Entry preview:

Lind. 12, 48. where the punishment or misery is exile or banishment Hie (Adam and Eve) wǽron on helle fíf þúsend wintra and twá hund wintra ǽr ðon God wolde heó ðæs wræces unbindan, Anglia xi. 2, 24.

ge-leornian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ sé ne durre beón wísdómes láreów óðres mannes, sé þe hine ǽr him sylfum ne geleornað, Gr. D. 12, 27.

ge-dál

Entry preview:

Gif hé ǽr ðǽm gedále cann gemetgian hwæt hine anhagige tó sellanne, 341, 12. Hé ðá láre him forgeaf þæt hí hí dǽldon eallum ðeódum. Be ðám gedále cwæð sum wítega, Hml.

hǽlend

Entry preview:

Næs þá monna gemet. . . þæt eów mihte helpan, nimðe Hǽlend God, sé þæt wíte ǽr tó wrece gesette, férde tó foldan', Sat. 470-95. of the Deity in Christian times, denoting a saviour, used of Christ Þú hǽlend eart middangeardes, El. 809.

rest

(n.)
Grammar
rest, e; ;f.;

rest, quiet, freedom from toilrest, repose, sleepa place of rest, resting-placea bed, couch

Entry preview:

Nis nán gesceaft gesceapen ðara ðe ne wilnige ðæt hit ðider cuman mǽge ðonan ðe hit, ǽr com, ðæt is tó ræste and tó orsorgnesse. Seó ræst is mid Gode, Bt. 25; Fox 88, 29-32 ; Met. 13, 71.

Linked entries: ræst reste

rúm

(adj.)
Grammar
rúm, adj.

roomy, spacious, ample, extensive roomy, open, unencumbered. long, extended ample, great, liberalunrestricted, clear, free from conditionslaxample, far-reachingliberal.great, noble, august

Entry preview:

Kmbl, 2480; El. 1241. unrestricted, clear, free from conditions Ðæt hé hit hæbbe swá rúm tó bóclonde swá hé ǽr hæfde tó lǽnlonde, Cod. Dip. Kmbl. iii. 258,29 .

þurh-teón

(v.)

to carry throughget a proposal accepted, a request grantedto carry out a plan, orders, etc.give effect to an intentionto carry throughcarry on to a (successful) endto accomplishperformto perpetrateto carry oncontinueto bring to a successful issueto achievebring aboutbring to passto affordto go throughundergoto drawdrag

Entry preview:

Ða scylde ðe se him self ǽr nyste se hié þurhteáh culpam, quam nescit ipse etiam, qui perpetravit, Past. 15; Swt. 91, 14.