Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-wyrcan

(v.)
Grammar
for-wyrcan, -wyrcean; p. -worhte, -wyrhte; pp. -worht, -wyrht [for-, wyrcan to work, do] .

to misworkdo wrongsinmăle ăgĕredelinquĕrepeccāreto do fordestroyruinconvictcondemnperdĕredestruĕrelabefactārecondemnāreto forfeitamittĕre

Entry preview:

He wiste forworhte, ða he ǽr wlite sealde he knew [they had] done wrong whom he had before gifted with beauty, Cd. 40; Th. 53, 6; Gen. 857.

niht

(n.)
Grammar
niht, næht, næct, neaht, neht, nyht, e; f.: but also with gen. es.

nightnightdarknessnight

Entry preview:

On niht ǽr hé ræste, Blickl. Homl. 47, 18. Feówurtig daga and feówurtig nihta (Lind. næhta), Mt. Kmbl. 4, 2. Þreó niht and dagas, Cd. Th. 20, 12; Gen. 307.

un-riht

(n.)
Grammar
un-riht, es; n.

wrongeviliniquityinjusticea defect

Entry preview:

Ǽr man áweódige ða unriht and ða mánweorc. Wulfst. 243, 19. a defect Ða ðe mid unrihte heora gecyndes beóþ geuntrumade quae naturae suae vitio infirmantur, Bd. 1, 27; S. 494, 21

á-brecan

(v.)
Entry preview:

Ǽr hé helwara burg ábrǽce, Rä. 56, 7. Ábrecan expugnare, Ors. 3, 9; S. 132, 12 : capere, Bd. 3, 16; S. 542, 20: Chr. 921; P. 101, 8.

flówan

to pass awaybe transitoryto issueto flowto be floodedto flowto abound

Entry preview:

Hé eft cymþ tó þám ilcan ǽwelme þe hé ǽr út fleów, Bt. 24, l; F. 80, 27. Ðæt of ðǽm innoðum á libbendu wætru fleówen, Past. 467, 30. to flow (opposed to to ebb) Seó sǽ symle feówer prican oððe fíf lator flówð.

ge-biddan

Entry preview:

Ær man hæbbe þriwa his rihtes gebeden, Ll. Th. i. 386, 13. to ask, make request to a person Ne sceal nán faran . . . búton hé gebeden sý, Ll. Th. ii. 386, 6. Swá swá hé gebeden wæs þurh þá geleáfullan, Ælfc. T.

fúl

(n.; adj.)
Grammar
fúl, adj.
Entry preview:

Ðet swín . . . bið fúlre ðonne hit ǽr wæs, Past. 421, 3. opposed to fair of aspect, dark, ugly (?), an epithet of the black alder Fúlae treó (treá, Ep.) alneum, Txts. 39, 117. Fúle treów, Wrt. Voc. ii. 6, 47. Fúlan beámes rind, Lch. ii. 78, 12.

hangian

(v.)
Entry preview:

Wearh sceal hangian, fægere ongildan ꝥ hé ǽr fácen dyde manna cynne, Gn. C. 55. Hongende crucifixum, Lk. p. 11, 8. to be attached, hold fast þá spácan sticaþ, óþer ende on þǽre felge . . .

lǽfan

Entry preview:

Þæt feoh ꝥ hí ǽr lǽfdon ( had not spent before ) hí mid heom tó þám scræfe hæfdon, Hml. S. 23, 198-213.

rícsian

(v.)
Grammar
rícsian, p. ode.

to exercise or have powerto rulegovernreignto domineerdominatetyrannizeexercise violenceto prevail

Entry preview:

Gif wé áslaciaþ ðæs weddes ðe wé seald habbaþ, ðonne máge wé wénan ðæt ðás þeófas willaþ ríxian gyta swíðor ðonne hig ǽr dydon these thieves will get the upper hand yet more than they did before, L. Ath. v. 8, 9; Th. i. 238, 23.

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Ealle þá góde laga hé forlǽt þe hé ús ǽr behét he mode none of the good laws he had promised us, Chr. 1093; P. 227, 29. Ðá hé þis leóð ásungen hæfde, þá forlét hé þone sang he sang no more, Bt. 24, 1; F. 80, 4.

ge-híran

(v.)
Entry preview:

H. 237, 28. ꝥ; ǽr r with past ptcple.

styrian

(v.)
Grammar
styrian, p. ede, ode
Entry preview:

Hé dyde ðæt án ǽren nædre hý styrede, Wulfst. 98, 22. Ða stánas hí styredon for ðam swége, Bt. 35, 6; Fox 168, 1.

Linked entry: stirian

FREMMAN

(v.)
Grammar
FREMMAN, to fremmanne; ic fremme, ðú fremest, he fremeþ, pl. fremmaþ; p. fremede, fremde, pl. fremedon; impert. freme, pl. fremmaþ; subj. pres. fremme, pl. fremmen; pp. fremed.

to advancepromŏvēreto FRAMEmakedoeffectperformcommitiăcĕrepatrāreeffĭcĕreperfĭcĕreperpetrāre

Entry preview:

Ǽr gé fremmen yfel ere ye commit evil. Cd. 113; Th. 149, 4; Gen. 2469. Nó hwæðre he ofer Offan eorlscype fremede yet he could not effect supremacy over Offa, Exon. 85 a; Th. 320, 31; Wíd. 37: Beo. Th. 4274; B. 2134

Linked entry: ge-fremman

ge-hýran

(v.)
Grammar
ge-hýran, -híran, -héran; to -hýranne, -hýrenne; part. -hýrende; ic -hýre, -ðú -hýrest, -hýrst, he -hýreþ, -hýrþ, pl. -hýraþ; p. ic, he -hýrde, ðú -hýrdest, pl. -hýrdon; impert. -hýr, pl. -hýre, -hýraþ; subj. pres. -hýre, pl. -hýron; p. -hýrde, pl. -hýrden; pp. -hýred.

To heargive ear toaudīreexaudīreTo hearaudīreto obeyobĕdire

Entry preview:

Ǽr he dómdæges dyn gehýre before he shall hear doomsday's din, Salm. Kmbl. 546; Sal. 272 : Exon. 13 a; Th. 22, 31; Cri. 360. Wearþ Stephanes bén gehýred Stephen's prayer was heard, Homl. Th. i. 52, 32, 33. v. intrans.

sél

(adv.)
Grammar
sél, soel ; also sélor ; adv. (cpve.)
Entry preview:

Se æcer syððan gegreów .c. síða sélor ðonne hé ǽr dyde, Shrn. 137, 25. Hú man sélost mæg synna forbúgan how sins may most effectually be avoided, Ælfc. T. Grn. 7, 38. Hú ic ðíne; sóðfæstnesse sélest heólde, Ps. Th. 118, 54, 26.

swǽr

(adj.)
Grammar
swǽr, swǽre, and swár; adj. [Halliwell gives sweer unwilling as a Northumbrian word, and swere dull, heavy, as a Durham one. In Jamieson's Dictionary the forms sweir, swere, sweer, swear are given with meanings lazy, indolent; unwilling; unwilling to give.]
Entry preview:

Is swǽrra ðínra synna ród, ðonne seó óþer wæs, ðe ic ǽr ástág, Exon. Th. 91, 10; Cri. 1490. Nis ðys eall geswinc?

Linked entry: swár

teár

(n.)
Grammar
teár, ( = teahor), teór, tæher, teher, tehher, es; m.

A tear.a drop of water from the eye,caused by emotion, generally by griefin plural, used for the feeling of which the tears are a sign, grief, afflictioncaused by weakness.a tearlike dropthat which drops or exudes, e.g. honey from a comb

Entry preview:

Þynceþ þegna gehwylcum huniges bíbreád healfe ðý swetre, gif hé hwéne ǽr huniges teáre bitres onbyrgeþ, Met. 12, 10. Meng wið huniges teáre, Lchdm. iii. 46, 7. Nim huniges teár and merces sǽd ... mæng wið ðone teár, 4, 16 [O. Frs. tár: O. H.

wítega

(n.)
Grammar
wítega, an; m.

a wise manone who has knowledgeone who has knowledge from a superhuman sourceprophetwise mandivinersoothsayera presage

Entry preview:

Hú on worulde ǽr wítgan sungon, gásthálige guman, be Godes bearne, Elen. Kmbl. 1119; El. 561: Exon. Th. 5, 3; Cri. 64. Ǽ and wítegena bebod (wítgas ł wítgo, Lind., wítgu, Rush.) lex et prophete, Mt. Kmbl. 7, 12. Wítgena word, Exon.

Linked entry: wítiga

witod

(adj.)
Grammar
witod, adj. (ptcpl. )

appointedordainedassuredcertaincertaincertainlyassuredly

Entry preview:

Án þing ic eów secge tó gewisse, ðæt witod sceal geweorðan godspel gecýþed geond ealle worulde ǽr worulde ende, 89, 21.

Linked entries: ge-witod witud