Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-læswian

(v.)
Grammar
ge-læswian, l. ge-lǽswian,
Entry preview:

and add: to pasture, feed cattle Ic gilése scíp míno ego pascam (printed parcam, but see Ezech. 34, 15) oves meas, Rtl. 10, 3. Ðá ðe gelésuadon qui pascebant, Lk. L. 8, 34. Ꝥte gelésuade ł gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, 15, 15. Hú is nú gelǽswod

ge-légu

(n.)
Grammar
ge-légu, (?), ge-legu (?)
Entry preview:

a tract of land. Cf. (?) leáh(-g). In the following compounds Confiniae terrae, ab australi plaga Uuisleág . . . a septemtrionale Meósgelégeo (-leg- ?), C. D. B. i. 266, 26. On marge wei and Grimgelége, C. D. v. 136, 2. Wið ráhgeléga, iii. 391, 32

ge-lemian

(v.)
Grammar
ge-lemian, to cripple, disable. v. ge-læmed
Entry preview:

in Dict

ge-leoran

Grammar
ge-leoran, l. ge-leóran,
Entry preview:

and add: of persons, to pass away from this life, die Ne gelióreð ( transibit ) cneóreso ðiós oð ðæt alle ðás geworðe, Mk. L. R. 13, 30. Gelióreð praeteribit, Lk. L. R. 21, 32. Geliórade obiit, Lk. p. 2, 4. Ðý dæge ðe se abbod geleórde, Shrn. 65, 21.

ge-líffæstan

(v.)
Grammar
ge-líffæstan, ge-líffæstian; p. ge-líffæste, ge-líffæstade; pp. ge-líffæst, ge-líffæsted.
Entry preview:

to make alive. of physical life Se Fæder áwecð þá deádan and gelíffæst, Jn. 5, 21. Þurh þone gást syndon gelíffæste ealle þá gesceafta þe se Fæder gesceóp, Hml. A. 2, 20. of spiritual life Þú gelíffæst mé viuificabis me, Ps. L. 137, 7: 142, II. Swá

ge-liger

Grammar
ge-liger, l. ge-ligere (ge-ligre),
Entry preview:

and add Geligere adulterium, Wrt. Voc. ii. 7, 76. Ic eom ondetta sodomiscre synne þe hié on gegyltan, þæt is geligre, Angl. xi. 98, 21. Geligeres prostibuli (v. forlig-gang), Wrt. Voc. ii. 65, 77. Þurh ꝥ grimme bismergleów þæs mánfullan geligeres, Hml

ge-liþian

(v.)
Grammar
ge-liþian, ge-leoþian; p. ode
Entry preview:

To unloose, relax, release Hé his sylfes wyllan geleoðode (-liðode, v. l.) in him sylfum þǽre blisse geweald sponte sibi laetitiae frena laxabat, Gr. D. 203, 26. Þæt wé hwílon úre mód geliðian (-leoðigen, v. l.) . . . betweoh þás eorðlican carfulnysse

Linked entries: on-liþian ge-leoþian

ge-líþran

(v.)
Grammar
ge-líþran, ge-léþran
Entry preview:

to make frothy, to lather Gníd swíðe oþ ꝥ eall geléþred sié, Lch. ii. 18, 20: iii. 2, 3

Linked entry: ge-leðran

ge-logian

(v.)
Grammar
ge-logian, l. ge-lógian,
Entry preview:

and add: to put together, to join Gelógod and geféged compositus, Germ. 391, 188. to collect, bring together Þ eall middaneard, swylce under ánum sunnan leóman gelógod (gegaderod, v.l., collectus), wǽre beforan his eágan gelǽded, Gr. D. 171, ii. to

ge-lógod

Grammar
ge-lógod, v. ge-lógian ;
2 a.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-lósian

(v.)
Grammar
ge-lósian, l. ge-losian,
Entry preview:

and add: intrans. To be lost, perish Gif ic forléto hiá fæstende in hús hiora, hiá gelosað (giloesigas, R., deficient) on woeg, Mk. L. 8, 3. Sunu mín gelosade (perierat) and gemoeted is, Lk. L. 15, 24. trans. to lose Sé ðe gelosas sául his fore mec,

ge-mæc

Grammar
ge-mæc, ge-mæcc, ge-mæce.
Entry preview:

Gemæc compar germane, similis fratri, Wrt. Voc. ii. 132, 75. Of ðǽre wísan mæg beón ongyten, ꝥ heora bégra geearnung wæs gemæce (mæcc ?; -mæc, v.l.) qua ex re colligitur, quia utrorumque par fuerat meritum, Gr. D. 313, 23. Add

ge-mǽnelíce

(adv.)
Grammar
ge-mǽnelíce, <b>ge-mǽnlíce.</b>
Entry preview:

Add: in common, in joint possession God eallum mancinne forgeaf him gemǽnlíce fisccinn and fugelcinn and þá feóuerfetan deór, Ælfc. T. Grn. 4, 41. Þ feoh hí mid heom tó þám scræfe gemǽnelíce hæfdon, Hml. S. 23, 213. Þ hí ealle habbon heofonan ríce him

ge-mǽrsian

(v.)
Grammar
ge-mǽrsian, to fix the bounds of. v. ge-mǽrian.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-máhlíce

(adv.)
Grammar
ge-máhlíce, <b>ge-máglíce, ge-málíce</b>
Entry preview:

Add: Gemálíce importune, Wrt. Voc. ii. 85, 44. impudently Gemáhlice (-máglíce. Hpt. Gl. 475, 39) procaciter, i. inpudenter, An. Ox. 2945. pertly, saucily: — Þæt hí ná gedyrstlǽcan gemáhlíce [procaciter) bewerian ꝥ heom gesawen bið, R. Ben. I. 18, 2

ge-meltan

(v.)
Grammar
ge-meltan, to melt (trans. ), v. ge-miltan: ge-meltness.

Similar entry: un-gemeltness

ge-mengness

Grammar
ge-mengness, Take here the instances given under ge-mengednys, and add: sexual intercourse, copulation, v. ge-mengan ; IV a
Entry preview:

Hié gewemmað ðone áliéfedan gesinscipe mid ðǽre unliéfedan gemengnesse in ipso conjugio jura transcendunt, Past. 397, 14. Gif bróðor mid bréðer hǽme þurh his líchaman gemengnysse ( per copulationem corporis ), Ll. Th. ii. 230, 10

Linked entry: -mengness

ge-metan

(v.)
Grammar
ge-metan, to paint, l. ge-métan
Entry preview:

and add Gemét (gemýt, Hpt. Gl. 525, 3) picta (vestis), An. Ox. 5236. Þonne man on brede hine beón gemétne gesihð when a man in a dream sees himself painted on a board, Lch. iii. 206, 18. Gemétum tepedum tapetibus pictis, Kent. Gl. 200

ge-metgiend

(n.)
Grammar
ge-metgiend, es; m. One who regulates, disposes, v. ge-metgian ; III
Entry preview:

Drihten, þú eart mín sceapen[d] and mín gemetgyend Lord, thou hast created me and dost order my life, Solil. H. II, 6

Linked entry: -metgiend

ge-midlian

(v.)
Grammar
ge-midlian, l. ge-mídlian,
Entry preview:

and add: to bridle (fig.), restrain Sé þe gelustfullunge gemídlað (refrenat), Scint. 88, 7. Manige ge-mídliað hiera giéfernesse and átemiað hira líchoman carnem gulae refrenatione edomant, Past. 345, 23. Swá horsum mídlu synd on tó asettenne, swá heortan