Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Tróiána

(n.)
Grammar
Tróiána, (-e ?); pl.
Entry preview:

The Trojans Alra tácna gehwylc swá Tróiána þurh gefeoht fremedon, Elen. Kmbl. 1287; Kl. 645. Ymb ealra ðara Tróiána gewin. Ors. 1, 8; Swt. 42, 13. Ðæt mǽre gewinn Gréca and Tróiána, 1, 11; . Swt. 50, 9, 7 : Bt. 38, 1; Fox 194, 3.

un-deóp

(adj.)
Grammar
un-deóp, adj.

Not deepshallow

Entry preview:

Nis ðæt rǽdlíc ðing, gif swá hlútor wæter hlúd and undióp tóflóweþ æfter feldum óð hit tó fenne werð, Past. 65; Swt. 469, 6.

créda

Entry preview:

Se mæssepreóst sceal secgan Sunnandagum . . . be þám Paternoster and be þám crédan eác, swá hé oftost mage, Ll. Th. ii. 350, 30. Gif hé song his crédon oððe Paternoster on untrumne mon, hé wæs sóna hál, Shrn. 116, 20. Add

geómor-lic

Entry preview:

Mid þǽm þe þá burgware swá geómorlic angin hæfdon non secus ac si capta esset, turbata civitas fuit, Ors. 4, 5; S. 166, 15. expressing sorrow, mournful, sad Ðá ongan ic heófonde forðbringan þá geómorlican siccetunga, Hml. S. 23 b, 429

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114, 16. Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add

líhtan

(v.)
Grammar
líhtan, to shine.
Entry preview:

Take here leóhtan in Dict. and add: to be light Þá sceán leóht inn, swylce níwe móna árise, swá ꝥ hit líhte under þǽre róde swýðran earme . . . hit líhte geond ealle þá cyrcan, Vis. Lfc. 51-56.

tó-flówan

Grammar
tó-flówan, <b>I a.</b>
Entry preview:

Þá hraþe áblan se ele ꝥ hé ná tófleów geond þone flór swá hé ǽr dyde in pavimentum oleum defluere cessavit, Gr. D. 160, 16. <b>II d.</b> add :-- Leáf his ne tófléuwð folium eius non defluet, Ps. L. 1, 3.

tó-gán

Entry preview:

Add Se Hǽlend betǽhte Thóman him hám tó hæbbenne and hí swá tóeódon, Hml. S. 36, 50. Add Hetelíce ástreccað ealle his lima ꝥ þá liþa him tógaan, Hml. S. 37, 99.

tó-stregdan

Entry preview:

Swá mycelu wynsumnes þæs æþelestan stences tóstrogden and tógoten wearð geond eall ꝥ hús tanta illic fragrantia odoris aspersa est, Gr. D. 282, 19. Þá tóstrýddan gebricu dispersa fragmina. An. Ox. 11. 139

weorpan

Grammar
weorpan, <b>. I.</b> add: <b>Ib.</b> where the implement used in throwing is given
Entry preview:

Hit wæs swá tóbrocen efne swilce hé mid stáne wurpe on þæs fætes forwyrde, Gr. D. 105, 6

winter-dún

(n.)
Grammar
winter-dún, e; f.

A down or hill on which there is pasturage for sheep during the winter(?)

Entry preview:

Kmbl. iii. 373, 23) eác swá, Anglia ix. 259, 11

handlian

(v.)
Grammar
handlian, p. ode; pp. od

To handle, feeltractare

Entry preview:

Hý ða spǽce swá lange handledon they handled the suit so long, Th. Chart. 302, 31. Hálige béc handligan sacros libros manu tractare, L. Ecg. P. iii. 4; Th. ii. 196, 28: 12; Th. ii. 200, 7: Lchdm. iii. 198, 23: 204, 2; 208, 24

cristalla

(n.)
Grammar
cristalla, an; m. cristallus, i; m.

crystal crystallusthe herb crystalliumflea-baneflea-wort crystallionpsyllion

Entry preview:

Lat. crystal; crystallus = κρύσταλλος Ðæt wæs hwítes bleós swá cristalla it was of a white colour like crystal Num. 11, 7. Cristallan crystallum Glos. Prudent. Recd. 140, 49. He his cristallum sendeþ mittit crystallum suum Ps.

sott

(adj.)
Grammar
sott, adj.

Foolishstupida fool

Entry preview:

Ne biþ se ná wita, ðe unwíslíce leofaþ, ac biþ open sott, ðeáh ðe him swá ne þince, Homl. Skt. i. 13, 132

Linked entry: sot

torn-geníðla

(n.)
Grammar
torn-geníðla, an; m.

A malignant, grievous, fierce enemy

Entry preview:

A malignant, grievous, fierce enemy Héton hine ofer landsceare teón torngeníðlan, swá hié hit frécnost findan meahton, Andr. Kmbl. 2462; An. 1232.

beado-wrǽd

(n.)

A war-company

Entry preview:

áwrát betest beadowrǽda swá benne ne burnon ne burston I have written out the best troop for fighting disease, so that wounds may neither burn nor burst, Lch. ii. 350, 29

Linked entry: wrǽd

seóþan

(v.)
Grammar
seóþan, p. seáþ, pl. sudon; pp. soden.
Entry preview:

Ðú mé sude mid ðam fýre monegra earfoþa swá swá gold igne me examinasti, Ps. Th. 16, 3. to subject to great pain, to afflict grievously Mé elþeódige searonet seóþaþ me barbarian snares afflict (?), Andr. Kmbl. 127; An. 64.

Linked entry: for-seóþan

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Hió cymþ swá úp swá hire yfemest gecynde bið she mounts as high as ever it is natural for her to go, 25; F. 88, 21-28: Met. 13, 63. belonging to one by birth, descent, or inheritance Ús is from úrum ǽrestan mǽge gecynde ðæt wé ǽlc yfel on ðrió wísan

þeów

(adj.)
Grammar
þeów, adj.
Entry preview:

Ðeów swán and ðeów beócere, L. R. S. 6; Th. i. 436, 19. Ðeáh hwá bebycgge his dohtor on þeówenne, ne sió hió ealles swá þeówu swá óðru mennenu, L. Alf. 12; Th. i. 46, 13. Þeów mennen, Agar, Cd. Th. 135, 22; Gen. 2246.

fremede

Entry preview:

Ðú hit becweðe swá gesibre handa swá fremdre swaðer ðe leófre sý, C.D. ii. 114, 7. Sceolon beón gesamnode ealle ðá menn ðe swyftoste hors habbað on ðǽm lande ...