Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wel

(adv.; int.)

Wellwellprosperouslywellmuchthoroughlyfreelywellproperlywellveryquitethoroughlyveryquitewellah

Entry preview:

Gié magon him woel dóe (wel dóa, Rush.) potestis illis bene facere Mk. Skt. Lind. 14, 7. Wese ðín mildheortnis well ofer ús Ps. Ben. 32, 18. marking degree well, much, thoroughly, freely: Gecnua wel Lchdm. ii. 322, 26.

Linked entry: BET

á-tellan

to countnumbercomputeto enumerateto tellrelaterecountto reckonrepute

Entry preview:

Ne wéne ic þæt ǽnig wǽre þe þæt átellan mehte, þæt on ðám gefeohte gefeóll, 3, II; S. 150, 24. to enumerate Hé áteleð him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde quod bene gessit enumerat, Past. 463, 12.

big-leofa

(n.)
Grammar
big-leofa, bí-leofa, an; m. [big, bí for, líf life, leofen living, nourishment].

Food, victuals, nourishmentcibus, victus, alimentumMoney, wagesstips, stipendium

Entry preview:

Ben. 49. that by which food is procured, Money, wages; stips, stipendium Scipe vel bigleofa stipendium, Ælfc. Gl. 12; Som. 57, 92; Wrt. Voc. 20, 33

weorc-dæg

(n.)
Grammar
weorc-dæg, es; m.
Entry preview:

Ben. 37, 4, 5

dyrstig-ness

Entry preview:

Ben. 112, 12. Hé þǽra gedwolmanna dyrstignesse ádwǽscte, Hml. Th. i. 70, 7. Add

ealdor-scipe

Entry preview:

Ben. 10, 10. Teóðingealdras sýn hýdege embe heora ealdorscypas ( decanias ) . . . Gif heora hwylc þurh þæne trúwan his ealdorscipes tóðint . . . hé sý of ðám ealdorscype áworpen, 46, 10-19.

eáþ-módlíce

(adv.)
Entry preview:

Ben. 17, 14. Eáðmódlíce (eád-, v. l.) humiliter, 22, 18. Sancta Maria forhtode and bifigendre stefne eáðmódlíce ondswarode, Bl. H. 9, 19. Gé eáðmódlíce (eád-, v. l.) his word gehýrað obtemperanter illum audite, Bd. 2, 2; Sch. 117, 15.

fǽcne

Entry preview:

Ben. 121, 13. Fǽcne unriht iniquitas, Ps. Th. 72, 6. Se fǽcna the devil, Wal. 71. Þæs fǽcnan strofose, Wrt. Voc. ii. 80, 29: 76, 43. Faecnum veterno, 123, 43. Þý fǽcnan strophosa, 89, 65. From tungan faecenre a lingua dolosa, Ps. Srt. 119, 2, 3.

ge-metfæstnys

Entry preview:

Ben. 47, 14.

gebed-hús

Entry preview:

Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5. Cyrice . . . is ús gesceapen tó gebedhúse, uá tó nánum gemóthúse, Wlfst. 232, 24. In þám gebedhúse( oratorio ) þæs eádigan Laurentius, Gr.

gladung

(n.)
Grammar
gladung, e; f.
Entry preview:

Ben. 137, 15. a gladdening, cheering.

rýman

Entry preview:

Ben. 117, 5. Add Þe lǽs þe se húsbónda háte þé árísan and rýman þám óðrum, Mt. 20, 28

sand

Grammar
sand, sending.
Entry preview:

Ben. I. 70, 15. Sanda ferculorum, i. diliciarum, An. Ox. 1631. Hé sende him gelóme sanda and éstas, ac se cniht forseah þá sanda and drencas, Hml. S. 35, 56

þe

Entry preview:

Ben. 110, 18. Hwæt gebyrað ús embe þis tó smeágenne? Þis sceolon smeágan þe þæs gíman sceolon, Ælfc. T. Grn. 20, 31. 1. Add Þonan wendan þe hé ǽr tó geþóht hæfde, Ors. 4, 10; S. 202, 8. 1.

ǽrne

Grammar
ǽrne, l. ǽrne-mergen, -morgen

early morning

Entry preview:

Ben. 74, 10. Fram ǽrnemærien oð ofer midne dæg, Hml. S. 3, 341. On ǽrnemærgen (-merien, v. 1.) 344. On ǽrnemergen primo mane, Coll. M. 20, 29. On ealne ǽrnemergen, Chr. 1050; P. 170, 14.

spiweþa

(n.)
Grammar
spiweþa, an;m.

vomitingvomit, what is vomited

Entry preview:

Ben. 136, 25. Drincan óð speowðan, Homl. Th. ii. 292, 35. vomit, what is vomited Lǽt spíwan . . . gesceáwa hwæðer ðe spiwða sý swá micel swá hé ǽr gedranc, Lchdm. ii. 286, 22. Gif hund ðone spiweðan frete si canis vomitum illum devoraverit L. Ecg.

Linked entry: speowþa

betǽcan

(v.)

to entrustguidanceto hand overpaygiveto assigndestineyield toto direct

Entry preview:

Ben. 130, 4

sticol

(adj.)
Grammar
sticol, adj.
Entry preview:

Ben. Interl. 16, 1

Linked entry: sticel

wiþer-saca

(n.)
Grammar
wiþer-saca, an; m.

an adversaryopponentenemya rebelan adversary at lawa prosecutorone who renouncesdeniesapostate

Entry preview:

Ben. 112, 13. an adversary at law, a prosecutor (?)

fǽringa

unexpectedlyof a suddenall at oncesoonat onceearlyby chanceforte

Entry preview:

Ben. 46, 16. Fǽrunga, R. Ben. I. 16, 13: 54, 6: 87, 3. Begýmað þæt [ne] fǽrunga beón gehefegude heortan eówre adtendite ne forte grauentur corda uestra, Scint. 105, 1