hors-bǽr
Entry preview:
His horsbǽr þe hine mon untrumne on bær wæs gehealden, Bd. Sch. 382, 13. Sum þegn læg on paralisyn . . . þá cwæð hé ꝥ hé wolde tó Wynceastre sýðian húru on his horsbǽre, Hml. S. 21, 181. Add
léc
Entry preview:
Hé wæs gestæððig on his léce, Hml. S. 31, 296. Add
stihtian
Entry preview:
Hé wæs wrítere in þissere hálgan Rómáne cyrican, þǽre íc þeówige Gode stihtigendun mínum ordfruman (þǽre ic þeówie under Godes anwealde, v. l.) sanctae Romanae ecclesiae, cui Deo auctore deservio, notarius fuit, Gr. D. 52, 5. Add
hlutor-
Clearly, ⬩ plainly
Entry preview:
Gif hé him ðæt hluttorlíce gecýðan wolde hwæt hé wǽre si simpliciter sibi quis fuisset proderet, Bd. 4, 22; S. 591, 37: 5, 13: S. 634, 2
fóre-cweðan
To foresay ⬩ predict ⬩ prædīcĕre ⬩ propōnĕre
Entry preview:
Swá hit fórecweden wæs ut prædictum ĕrat, 3, 15; S. 542, 3
for-swígian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ conceal ⬩ sĭlentio prætĕrire ⬩ To be silent ⬩ retĭcēre
Entry preview:
To pass over in silence, keep silent, conceal; sĭlentio prætĕrire Betwih ðás þing nis to forswigianne, hwylc heofonlíc wundor and mægen ætýwed wæs, ðá his bán gefunden and geméted wǽron inter quæ nequaquam sĭlentio prætereundum reor, quid virtūtis ac
Linked entries: for-sweógian for-swúgian for-sýgian
HEGE
A HEDGE ⬩ fence
Entry preview:
Mid heora hegum ðe hí ymbsette wǽron cum septis quibus erant circumdata, Bd. 2, 13; S. 516, 39: Homl. Th. ii. 448, 22. From hegum a silvis, Rtl. 118, 35
Linked entry: fearn-hege
réce-leás
Entry preview:
Ðú wéndest ðæt steórleáse men and réceleáse wǽron gesǽlige nequam homines alque nefarios felices arbitraris, Bt. 5, 3; Fox 14, 1. Se démþ stíðne dóm ðám réceleásum æt ðam æfterran tócyme, Homl. Th. i. 320, 18.
Linked entry: récce-leás
blód-gýte
a flowing or running of blood ⬩ sanguinis profluvium ⬩ a blood-shedding, bloodshed ⬩ sanguinis effusio
Entry preview:
Wǽron ða mǽstan blódgýtas there were the greatest blood-sheddings, Ors. 3, 9; Bos. 67, 31. Bútan blódgýte without bloodshed, Bd. 1, 3; S. 475, 11
Linked entry: blód-geóte
ge-freoðian
To protect ⬩ guard ⬩ free ⬩ keep
Entry preview:
He lýfde ðæt friþ wiþ hý gefreoðad wǽre he allowed that peace should be kept towards them, Exon. 38 b; Th. 127, 7; Gú. 382. Ðæt lond Gode gefreoðode he kept that land for God, 34 b; Th. 111, 7; Gú. 123
Linked entry: ge-friðian
æt-gædere
Entry preview:
In passage from Met. 20, 160 insert mǽst after biþ, and add: marking association Him leófre wǽre þæt hié mid þǽre byrig ætgædere forwurdon þonne hié mon bútan him tówurpe, Ors. 4, 13; S. 210, 23. Hié ætgædere wǽron on heora gebedstówe, Bl.
blæc
Entry preview:
Ꝥ deór wæs blæces heówes (atri coloris), Nar. 15, 17. Ðú ne miht wyrcan án hǽr hwít oððe blacc, Hml. Th. i. 482, 20. Blace berian flavia vel mori, Wrt. Voc. ii. 38, 67. Blaco pulla, 118, 46. Þá blacan, 87, 62.
ge-earnung
Entry preview:
Add: merit, desert Swungen oþ ꝥ hé swylte, swá his geearnung wæs. Bl. H. 193, 4. Geearnuncg, Ps. Th. 57, 6. Be jeearnunga ánra gehwelcre according to the merit of each one, Met. 20, 128. His geearnunga þǽr wǽron oft beorhte gecýþed, Shrn. 52, 11.
sáre
Sorely, grievously, bitterly
Entry preview:
Wæs se hálga wer sáre geswungen, Andr. Kmbl. 2791; An. 1398
un-rót
sad ⬩ sorrowful ⬩ troubled ⬩ gloomy ⬩ displeased ⬩ harsh ⬩ angry
Entry preview:
Hwæðer ðú ǽfre áuht unrót wǽre ðá ðá ðú gesǽlgost wǽre inter illas abundantissimas opes numquam ne animum tuum concepta ex qualibet injuria confudit anxietas? Bt. 26, 1; Fox 90, 21. Ðá andsworode ðæt unróte mód, 3, 4; Fox 6, 18.
hring
Entry preview:
Ðá wæs wópes hring hát heáfodwylm ofer hleór goten nalles for torne teáras feóllon, Elen. Kmbl. 2262; El. 1132. Ðǽr wæs wópes hring torne bitolden wæs seó treówlufu hát æt heortan hreðer innan weóll, Exon. 15 b; Th. 34, 5; Cri. 537.
Linked entry: wóp
strengþu
Entry preview:
Add Hé wæs þǽr áseted, þǽr hit gesewen wæs ꝥ þæs líges mægn and strengð (strencgeo, v. l.) mǽst wæs in eo loco positus est, ubi tota vis flammae videbatur incumbere, Gr.
sceam-líc
shamefast, bashful ⬩ shameful, base, disgraceful, ignominious
Entry preview:
P. ii. 6; Th. ii. 184, Wæs ðæt feórþe wíte ðæt ealra scamlícost wæs ðæt hundes fleógan cómon post muscas caninas in*-*ferentes tam gravia tormenta quam turpia Ors. J; Swt. 38, I. Þenne were his cun iscend mid scomeliche witen; Laym. 20462.
ord-fruma
source, origin ⬩ author, source, ⬩ applied to the Deity ⬩ chief, head, prince
Entry preview:
Th. 292, 17; Sat. 442. applied to others Se wæs ordfruma ( auctor ) ðæs gefeohtes, Bd. 3, 24; S. 556, 32.
in-tinga
Entry preview:
Gr. 162, 24. a person Hí wǽran intinga þáre wrǽðe ðe wæs betwyx him and ðan cinge, Chr. 1051; P. 183, 31. reason, account, ground of action Ne wiston wé for hwylcan intingan ꝥ gedón wearð, Chr. 1057; P. 188, 16. occasion, fitting opportunity Under