Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þanc-weorþ

(adj.)
Grammar
þanc-weorþ, -wurþ, -wirþe; adj.
Entry preview:

Hé gearcode him gebeótscipe on his húse, ac hé gearcode him micele þancwurðran gereord on his heortan, Homl. Th. ii. 468, 30. Þancwur[ðe]ste gratissimum, acceptissimum, amantissimum, Hpt. Gl. 441, 66

leánian

(v.)
Grammar
leánian, p. ode

To rewardrecompenserequitepay

Entry preview:

Ðá cwæþ heó ðæt heó ne dorste him swá leánian swá hé hire tó geearnud hæfde then said she, that she dared not requite him as he had deserved of her, Chart. Th. 202, 21. Ǽghwylcum ánum men gyldan and leánigean æfter his sylfes weorcum, Blickl.

Linked entry: lǽnian

in-cund

Entry preview:

Mid sóðre behreówsunge and mid incundum wópe, 192. ꝥ í of the inward parts, of spiritual nature Ðæt mægen ðǽm inncundan (in-, v.l.) Déman on hira ágnum inngeðonce lícian ut interno judici in semetipsis placere studeant, Past. 195, 22.

wandian

(v.)
Grammar
wandian, p. ode.
Entry preview:

For hira feónda yrre ic wandode propter iram inimicorum distuli, 32, 27. Ne hit for ðæm bryne wandode ðæs hátan léges nec ignium tardatus ardori*-*bus, Nar. 15, 20.

Linked entries: ge-wand á-wandian

for-sleán

cut throughto slaykillto destroylay wastefinishto routoverthrowto condemn

Entry preview:

Add: to injure by striking, cut through or break with a stroke, wound with a blow Heó slóh tó his hneccan, and mid twám slegum forslóh him þone swuran percussit bis in cervicem ejus et abscidit caput ejus, Hml. A. 111, 305.

framian

(v.)
Entry preview:

Þæt hit him eal framað sibi expedire, 128, 18. Framað (fremað, v.l. ), Lch. i. 300, 14. framigaþ heora bearnum, R. Ben. 137, 26. Framedon profuerunt, Scint. 153, 10. Framige ( prosit ) ánra gehwylc óþron on cræfte hys, Coll. M. 31, 25.

dýgan

(v.)
Grammar
dýgan, p. dýgde; pp. dýged [dugan vălēre]

To do good, benefit prodesse, vălēre

Entry preview:

To do good, benefit; prodesse, vălēre Ic secge ðæt sió fórespræc nedýge náuðer ne ðam scyldigan, ne ðam ðe him fore þingaþ I say that the defence does no good either to the guilty or to him who pleads for him, Bt. 38; 7; Fox 210, 6.

Linked entry: ge-dígan

god-fæder

(n.)
Grammar
god-fæder, m.
Entry preview:

Hit wæs mínes godfæder gyfu it was my godfather's gift, Chart. Th. 545, 21.

be-díglian

(v.)

to conceal,to conceal fromto be concealedlie hid

Entry preview:

.):-- Hé bedíglode his dǽda þám cásere, Hml. S. 5, 9. Nán þing Gode bedíglian, Angl. xii, 513, 14. Swilce his tócyme mancynne bedíglod wǽre, Hml. Th. i. 82, 30: Hml. A. 53, 84.

Fríge-niht

(n.)
Grammar
Fríge-niht, e; f.
Entry preview:

The night between Thursday and Friday On þǽre Frígenihte þe ætforan Eástron biþ, hæfde úre Hǽlend swíþe langsume sprǽce wiþ his leorningcnihtas, Nap. 26. Hig hyra clǽnnysse healdon ǽfre Sunnannihte and Frígenihte, Ll. Th. ii. 190, 19.

Linked entry: Fríge-ǽfen

Wísle

(n.)
Grammar
Wísle, an; f.
Entry preview:

Ðonne cymeþ Ilfing eástan, and Wísle súðan, and benimð Wísle Ilfing hire naman . . . ; for ðý hit man hǽt Wíslemúða, Ors. l, l; Swt. 20, 6-13

Linked entry: Wísle-múþa

for-cúþlic

(adj.)
Grammar
for-cúþlic, adj.

infamousignominiousignobledespicabledisgracefulworthlesspoorbad

Entry preview:

infamous, ignominious, ignoble, despicable, disgraceful Forcúðlic hit bið ꝥ cyning beó unrihtwís, Hml. S. 13, 124. Hé cwæþ ꝥ him forcúþlic þúhte, ꝥ se án Iudéisca hine forsáwe, Hml. A. 98, 196. Forcúþlic absurdum, An.

Linked entry: cúþ-lic

sweord

Entry preview:

Míne witan habbað ætre[ht] Ecgferðe ealle his áre þurh ꝥ swyrd þe him on hype hangode ðá hé ádranc, Cht. Th. 208, 22.

weorpan

Grammar
weorpan, <b>. I.</b> add: <b>Ib.</b> where the implement used in throwing is given
Entry preview:

Þá hét hé mid þǽm palistas . . . þæt hiere mon mid þǽm þwyres on wurpe, Ors. 4, 6 ; S. 174, 10. 2. add Þá forceáw hé his ágene tungan, and wearp hine þǽr mid on ðæt neb foran, Bt. 16, 2 ; F. 52, 25.

CLÁÞ

(n.)
Grammar
CLÁÞ, cláðes; m.

CLOTH,pannusvestirnenta

Entry preview:

Ruben tær his cláðas Reuben tore his clothes, Gen. 37, 29: Bt. 37, 1; Fox 186, 10

Linked entry: clǽþ

un-rihtlíc

(adj.)
Grammar
un-rihtlíc, adj.

Unrighteousunjustwickedwrongful

Entry preview:

Hié him andwyrdon ðæt hit gemálíc wǽre and uuryhtlíc ðæt swá oferwlenced cyning sceolde winnan on swá earm folc responderunt, stolide opulentissimum regem adversus inopes sumsisse bellum, Ors. 1, 10; Swt. 44, 11.

ge-rýne

Entry preview:

Se Hǽlend his þegnum sǽde his þrowunga . . . hié ne mihton þá word ongeotan þæs heofonlican gerýnes. Bl.

Linked entry: rún

tó-brǽdan

(v.)
Grammar
tó-brǽdan, p. de.

to make broad,enlarge,extend,make great in size or numberto make great, magnify, multiply, increase, improve the condition of a personto expand,extend,spread out,open wide,distendto extend,spread abroad,diffuse

Entry preview:

Mid hú miclum gódum willan Dryhten tóbrǽt (expandit) ðone greádan his mildheortnesse ongén ða ðe tó him gecierraþ. Past. 52; Swt. 405, 9. Hé tóbrǽdde (expandit) his feðeru. Deut. 32, 11.

Linked entry: tó-brédan

ge-býgan

(v.)
Grammar
ge-býgan, -bígan, -býgean, -bígean, -bégan; p. de; pp. ed; v. trans.

To bowbendturninflect or decline a part of speechreclinetwistbow downhumbleabasebring undersubduecrushflectereincurvareinflecteredeclinarereclinaretorquerehumiliareconfringere

Entry preview:

Ðá hwæsne beág ymb mín heafod gebýgdon then they twisted a sharp crown around my head, Exon. 29 a; Th. 88, 25; Cri. 1445. Hý ealle to him gebígde he brought them all under him, Ors. 3, 9; Bos. 64, 15 : 5, 3; Bos. 104, 11.

Linked entries: ge-bígan ge-býgean

burg-man

Grammar
burg-man, (burh-).
Entry preview:

wendon him tó þǽre burge ( Dover ) weard and ofslógon má þanne .xx. manna, and þá burhmen ofslógon .xix. men on óðre healfe, Chr. 1048; P. 173, 4. Lǽde hine sum ealdormann hine geond þás burh and secge þám burhmannum, Hml. A. 99, 235. Add