Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

drǽdan

Entry preview:

H. 194, 4) ðú ðé?, Shrn. 141, 29. Mann wís on eallum drǽtt homo sapiens in omnibus metuit, Scint. 67, 1. & wolde hine ofsleán & dreórd him ꝥ folc et volens illum occidere timuit populum, Mt. R. 14, 5.

hreófla

(n.)
Grammar
hreófla, leprosy.
Entry preview:

Ðú mínne hreóflan (cf. heó on eallum limum egeslice wunda hæfde, 266) gehǽldest, 7, 322. Heó ( Miriam) wearð mid hreóflum (-an, v. l. ) geslagen, Hml. A. 58, 177. v. hreofl; f

mennisc

(adj.)
Grammar
mennisc, adj.
Entry preview:

. ¶ used substantively :-- Ðú tíhst ðis mennisce tó ðǽre ýdelan láre, Hml. Th. i. 588, 5. Add

rúmlíce

(adv.)
Entry preview:

Bige ús rúmlícor tódæg be hláfe þonne ðú gebohtest gyrstandæg, Hml. S. 23, 467

sǽ-lida

(n.)
Grammar
sǽ-lida, -leoda, an; m.

A sea-goer, sailor

Entry preview:

Gehýrst ðú, sǽlida! . . . brimmanna boda! Byrht. Th. 133, 4; By. 45. Ic ǽfre ne geseah ǽnigne mann ðé gelícne steóran ofer stæfnan . .

Linked entries: lida sǽ-leoda

riht-gelífed

(adj.)
Grammar
riht-gelífed, adj.

Possessed of a true belief, orthodox, catholic

Entry preview:

Drihten, ðú ðe cwǽde on ðínum godspelle tó eallum rihtgelýfedum mannum omnibus fidelibus hominibus, L. Ecg. P. iv. 67; Th. ii. 226, 39. Rihtgelýfdum, Blickl. Homl. 171, I4

Linked entry: ge-lífed

ofer-hleóðrian

(v.)

to outsound, exceed in soundto exceed

Entry preview:

Ne frign ðú unc nóhtes má for ðon wit habbaþ oferhleóðred [-leóred(?)] ðæt gemǽre uncres leóhtes cave ne nos ulterius scisciteris jam excede terminos luci nostri, Nar. 32, 7

CRABBA

(n.)
Grammar
CRABBA, an; m.

A CRAB, crayfish cancera sign of the zodiaccancer signum zodiacicancer

Entry preview:

Hwæt féhst ðú on sæ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes Coll. Monast. Th. 24, 11. a sign of the zodiac, cancer; signum zodiaci, cancer .

myl

(n.)

dust

Entry preview:

dust Ðát ðære ylcan stówe myl wið fýre wæs freomigende ut pulvis loci illius contra ignem voluerit, Bd. 3, 10, tit.; S. 534, 16

ge-wæltan

(v.)

to roll

Entry preview:

He gewætte stán micel to duru ðæs byrgennes advolvit saxum magnum ad ostium monumenti, 27, 60

weorpan

(v.)
Grammar
weorpan, (wurpan, wyrpan); p. wearp, pl. wurpon; pp. worpen.
Entry preview:

</b> to throw (as in to throw open) :-- Mycel wynd wearp upp ða ðuru, Homl.

Linked entries: worpian wurpan

un-mynegod

(adj.)
Grammar
un-mynegod, adj.

Undemanded

Entry preview:

Undemanded Gif preóst geárgerihta unmynegode lǽte if a priest leave the yearly dues without payment asked, L. N. P. L. 43; Th. ii. 296, 15

Linked entry: mynegian

dúst-swearm

(n.)
Grammar
dúst-swearm, es; m.
Entry preview:

A cloud of dust (of the motes in the sunlight) Dústswerme atomo (modico Phoebi radiis qui vibrat atomo, Ald. 272, 33), An. Ox. 23, 52

Linked entry: swearm

waru

(n.)
Grammar
waru, e (but acc. waru, Ps. Th. 118, 17) ; f.
Entry preview:

Paulus ne éhte geleáffulra manna ðurh andan, ac ðurh ware ðære ealdan ǽ, 390, 6. safe-keeping, custody, keeping from injury, guard: — Stód se gréna wong in Godes wære, Exon. Th. 146, 32 ; Gú. 718: 143, 17; Gú. 662: Andr. Kmbl. 1648; An. 825.

Linked entry: wer-genga

weg

(n.)
Grammar
weg, (wig,
  • Kent. Gl. 207
  • :
  • 475
  • :
  • 772
; pl. , weogas,
  • 21
), es; m.

a road (lit. or fig.) made for passengers, a path commonly usedspace to be traversed, a journeymanner, mode, method, plan way, way,

Entry preview:

Gif ðú wyrfst on wege rihtum up tó ðam earde, Met. 24, 44. Gif ðú cymst on ðone weg and tó ðære stówe, Bt. 36, 2; Fox 174, 21. Hé leóde lǽrde on lífes weg, Andr. Kmbl. 340; An. 170: 3357; An. 1682.

BÆC

(n.)
Grammar
BÆC, g. bæces; pl. nom. acc. bacu, bæc; g. baca; d. bacum; n. A

BACKdorsumtergum

Entry preview:

BACK; dorsum, tergum [dorsum is opposed to venter, especially in animals; and tergum to frons, v. hricg] Mínra feónda bæc ðú onwendest to me inimicorum meorum dedisti mihi dorsum, Ps. Th. 17, 38.

ERIAN

(v.)
Grammar
ERIAN, erigan, erigean, to erianne, eríganne, erigenne; part, erigende; p. ede; pp. ed; v. a.

To plough, EAR iărāre

Entry preview:

Hæfst ðú æceras to erigenne [eriganne MS. D.] hăbes agros ad ărandum? 24; Som. 25, 20. Erigende ic geþeó ărando prōfĭcio, 24; Som. 25, 18. Hwylc eówer hæfþ eregendne þeów quis vestrum hăbet servum ărantem? Lk. Bos. 17, 7.

Linked entry: ærian

óþ-íwan

(v.)
Grammar
óþ-íwan, -éwan, -eáwan, -eówan, -iéwan, -ýwan.
Entry preview:

Ne ðú mé óþiéwest ǽnig tácen, Cd. Th. 34. 19; Gen. 540. Óteáweþ ostendit, Ps. Surt. 4, 6. Hé óþéwde openlíce ðæt hé ǽr gehýd hæfde. Ors. 6, 34; Swt. 288, 32. Óþíwde, Ps. Spl. 77, 14. Óþiéwde, Cd. Th. 44, 24; Gen. 714.

Linked entries: óþ-eáwan óþ-éwan

ge-blissian

(v.)
Grammar
ge-blissian, part. -blissiende; p. ode, ade; pp. od, ad [ge-, blissian to rejoice] .

To rejoicebe gladlætārigaudēreTo maie to rejoicegladdenfill with blissblesslætĭficārebenedīcĕre

Entry preview:

Ðú ðisne middangeard milde geblissa do thou kindly bless this mid-earth, Exon. 11 b; Th. 16, 7; Cri. 249. Iudas wæs miclum geblissod Judas was greatly rejoiced, Elen. Kmbl. 1749; El. 876: 2249; El. 1126.

ge-gerwan

(v.)
Grammar
ge-gerwan, -gærwan, -girwan, -gierwan, -gyrwan; p. -gerede; pp. -gered, -gerwed

To preparemake readyclothearrayadornfurnish

Entry preview:

Ðǽr ðú scealt ád gegærwan there shalt thou prepare a pile, Cd. 138; Th. 173, 3; Gen. 2855. Ic his sacerdas mid hǽlu gegyrwe sacerdotes ejus induam salutare, Ps. Th. 131, 17.

Linked entries: ge-gærwan ge-gyrwan