Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sárgian

(v.)
Grammar
sárgian, ode.

to make sad (sárig), to grieve (trans.),afflict, woundto be or become sad, to grieve (intrans.), languish

Entry preview:

Ðá ongan hé forhtian and sárgian et coepit pauere et taedere, Mk. Skt. 14, 33. Sárgiende ł sorhful dolens, Ps. Lamb. 68, 30. Sárgiendne fréfrian dolentem cqnsolari, R. Ben. 17, 3 MS. O

wæscan

(v.)
Grammar
wæscan, wacsan, waxan, wacxan, waxsan; p. wósc,wócs,wóx,weóx; pp. wæscen, wacsen,waxen

To wash

Entry preview:

Hé wolde his reówan and hwítlas on sǽ wacsan (wæscan, MS. T.) 4, 31; S. 610, 11. Línene cláðas waxan, Lchdm. iii. 206, 29. Hí sculan waxan sceáp, Chart. Th. 145, 13

Linked entries: wascan wacsan waxan

wealwian

(v.)
Grammar
wealwian, p.ode

To fade, witherwallow = to fade away

Entry preview:

Ðǽr ðǽr hit gefrét ðæt hit hraþost weaxan mæg and latost wealowigan (wealowian, Cott. MS.) ubi quantum earum natura queat, cito exarescere atque interire non possint, Bt. 34, 10; Fox 148, 22. [Welewen marcescere, Wick. Is. 19, 6.

fyllan

(v.)

to fillto fill to fulfil

Entry preview:

Fyllað eówre fromcynne foldan sceátas, Gen. 1533. with prep. mid Ꝥ leóhtfæt man mid ele fylleþ, Bl. H. 127, 30. Ðú fyldest þás eorþan mid mistlicum cynrenum nétena, Bt. 33, 4; F. 132, 25.

hand-cræft

(n.)
Grammar
hand-cræft, es; m.

Skill or power of the hand, handicraftstrength, power of hand

Entry preview:

Eác him gerísaþ handcræftas góde ðæt man on his híréde cræftas begange good handicrafts are also befitting him, that crafts may be practised in his household, L. I. P. 8; Th. ii. 314, 23

heáf

(n.)
Grammar
heáf, es; m.

Lamentation, mourning, weeping, wailing

Entry preview:

Ðú gehwyrfdest mínne heáf tó gefeán convertisti planctum meum in gaudium mihi, Ps. Th. 29, 11: Blickl. Homl. 195, 17

Linked entry: heóf

snáw

(n.)
Grammar
snáw, es; m.

Snow

Entry preview:

Mt. Kmbl. 28, 3. Snáuw Shrn. 50, 15. Snáua nix Mk. Skt. Lind. 9, 3. Snáw cymþ of ðam þynnum wǽtan ðe byþ up átogen mid ðære lyfte, and byþ gefroren ǽr ðan hé tó dropum geurnen sý, and swá semtinges fylþ Lchdm. iii. 278, 23.

be-fýlan

Entry preview:

Ic on fúlum forligre sylfne befýlde ge on sáwle ge on líchaman, 113, 28. ꝥ mán nan his geleafan mid þisum gedwylde ne befýle, Hml. Th. i. 110, 20. Hine befýlan fúllíce mid leahtrum, ii. 380, 10. Ys befýled sordidatur, Scint. 227, 9.

be

restbyalong,by, not later thanbyduringbywithconveyance, by (in to send by) subject toin the case ofin the matter ofinwith(to do) byor abouttowith(to become)ofbybecause ofon account offor the sake ofbyby means ofby the use ofby way ofin the form ofafter according toafterby the commandat the request

Entry preview:

Gif man mid esnes cwynan geligeð be cwicum ceorle, Ll.

a-heáwan

(v.)
Grammar
a-heáwan, p. -heów; pp. -heáwen

To hew or cut out or offhew downprepare by cuttingmate smoothplaneexcidereresecaresucciderelevigare

Entry preview:

To hew or cut out or off, hew down, prepare by cutting, mate smooth, plane; excidere, resecare, succidere, levigare On hys niwan byrgene, ða he aheów on stáne in monumento suo novo, quod exciderat in petra. Mt. Bos. 27, 60.

a-sécan

(v.)
Grammar
a-sécan, -sécean; p. -sóhte; pp. -sóht [a, sécan to seek] .

to search or seek outto seek forto requiredemandeligererequirerepetere aliquid ab aliquoto seekgo toexploreadireexplorare

Entry preview:

Mid swá mycle fóreseónysse wæs ðæs líchoman clǽnnesse asóht tanta provisione est munditia corporis requisita, Bd. 1, 27, resp. 8; S. 496, 8. Wyllaþ me lífes asécean they will demand my life, Ps.

Linked entry: a-sóht

a-seóðan

(v.)
Grammar
a-seóðan, p. -seáþ, pl. -sudon; pp. -soden

To boilseethescorchto purify by seethingcoquere

Entry preview:

To boil, seethe, scorch, to purify by seething; coquere Swá man seolfor aseóðeþ mid fýre as one seethes silver by fire, Ps. Th. 65, 9.

ceápian

(v.)
Grammar
ceápian, ode; od

To bargain, chaffer, trade, to contract for the purchase or sale of a thing, to buy, to bribenegotiari, emere, comparāre

Entry preview:

Mid ðám hí útwǽpnedmonna freóndscipes him ceápiaþ quibus externorum sibi virorum amicifiam comparent, Bd. 4, 25; S. 601, 18. Mihte ýþ geceápian, gif ǽnig man ceápode might easily buy, if any one bargained, Ors. 5, 7; Bos. 106, 17

Linked entry: a-ceápian

be-hófian

(v.)
Grammar
be-hófian, bi-hófian; p. ode; pp. od; v. a.

To have need ofto needrequireegereindigereImpersonallyit BEHOVETHit concernsit is needful or necessaryoportetinterest

Entry preview:

Ðeáh ða scearpþanclan witan ðisse Engliscan geþeódnesse ne behófien though the sharp-minded wise men may not have need of this English translation MS. Cot. Faust A. x. 150 b; Lchdm. iii. 440, 32. Behófaþ oportet Jn. Lind. War. 3, 7

cýs-wuce

(n.)
Grammar
cýs-wuce, an; f. [cýse cheese, wuce a week]

Cheese-week, the last week of eating cheese before Lent septimana dominicæ quinquagesimæ

Entry preview:

Mt. Bos. 5, 43, Notes, p. 575

dihtan

(v.)
Grammar
dihtan, ic dihte; p. ic, he [dihtde = ] dihte, dyhte, pl. dihton; pp. dihted ; v. a.

to set in order, dispose, arrange, appoint, direct, compose parāre, dispōnĕre, instruĕre, constituĕre, compōnĕreto order, dictate, inditedirĭgĕre, dictāre

Entry preview:

Ic eów dihte, swá mín Fæder me ríce dihte ego dispōno vobis, sīcut dispŏsuit mihi pater meus regnum, Lk. Bos. 22, 29. Ðǽr se Hǽlend heom dihte ubi constituĕrat illis Iesus, Mt.

fóre-beácen

(n.)
Grammar
fóre-beácen, -beácn, es; n.

A fore-tokenprodigywonderprodĭgiumportentumostentum

Entry preview:

Lamb. 77, 43: Mt. Bos. 24, 24. Sóþlíce leáse cristas and leáse wítegan arísaþ, and wyrcþ, fórebeácna exsurgent ĕnim pseudochristi, et pseudoprophētæ, et dăbunt signa et portenta, Mk. Bos. 13, 22: Deut. 13, 1.

forþ-gang

(n.)
Grammar
forþ-gang, es; m.

a going forthprogressadvanceprocessusprogressusa passagedrainprivymeātussecessuslatrīna

Entry preview:

Eall ðæt on ðone múþ gǽþ, gǽþ on ða wambe, and byþ on forþgang asend quod in os intrat, in ventrem vādit, et in secessum emittĭtur, Mt. Bos. 15, 17: Mk. Bos. 7, 19. [vorðgong progress, A.R.]

Linked entry: forþ-geong

for-wúndian

(v.)
Grammar
for-wúndian, p. ode, ede; pp. od, ed

To wound badlyulcerategrăvĭter vulnĕrāre

Entry preview:

Forwúnded mid wommum wounded with sins, Rood Kmbl. 27; Kr. 14. Ða men wǽron forwúndode the men were badly wounded, Chr. 882; Erl. 83, 11: 897; Erl. 96, 13

full-fremman

(v.)
Grammar
full-fremman, to -fremmenne; p. -fremede; pp. -fremed

To do fullyfulfilfinishperfectpractiseperfĭcĕreperăgĕrepatrāre

Entry preview:

Swá eówer heofonlíca fæder is fullfremed sīcut păter vester cœlestis perfectus est, Mt. Bos. 5, 48: Ælfc. Gr. 20; Som. 23, 12, 13. Ðeáh hí on manegum þingum síen fullfremede though they are perfect in many things, Past. 65; Hat. MS

Linked entry: fremman