Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Eást-Engle

Entry preview:

Ðǽr wærð Eást-Engla folces seó yld ofslagen, 1004; P. 135, 36. Hé búde on Eást-Englum, and þæt lond ǽrest gesæt, 890; P. 82, 10. Hí wintersetl námon on Eást-Englum, and hié him friþ wiþ námon. Hér fór se here of Eást-Englum, 866-7; P. 68, 14-16.

heá-líce

(adv.)

on highgreatlyextremelynoblyelaborately

Entry preview:

Se wítga cwæð þæt áhæfen wǽren heálíce upp sunne and móna, Cri. 693. in or to a high position or rank Se fæder þóhte hwám hé hí (his daughter) mihte heálícost forgifan, Ap.

Linked entry: heá-lic

se

Entry preview:

R. 4, 5. 2 b Þæs wíde, Pa. 4. ¶ :-- Þæt hit wǽre geðúht þæs ðe máre gemynd þæs fæder, Hml.

irre

(adj.)
Grammar
irre, yrre; adj.

Gone astraywanderingconfusedperversedepravedangryenragedwrathfulindignant

Entry preview:

Hie wǽron tó ðon hátheortlíce yrre ðæt hie woldan ðone cásere cwicenne forbærnan they were so furiously enraged, that they wanted to burn the emperor alive, Blickl. Homl. 191, 11. Yrre wǽron begen réðe angry were both and fierce, Beo.

for-sleán

cut throughto slaykillto destroylay wastefinishto routoverthrowto condemn

Entry preview:

Eft wǽron Rómáne forslægen and gefliémed iterum Romani pari clade superati sunt, 4, 8; S. 186, 28. Gefliémed and swíþor forslagen amisso exercitu, 32.

ge-reord

Grammar
ge-reord, speech.
Entry preview:

Wǽron swá fela gereord swá ðǽr manna wǽron, 22, 23 : 318, 22: ii. 582, 5 : Angl. vii. 40, 382. On þám dæge wurdon tðdǽlede manna gereordu; and ǽr wæs eall weoruld sprecende on án gereord, and nú synd gereord twá and hundseofontig, Wlfst. 211, 17-20.

scip-here

(n.)
Grammar
scip-here, es; m.
Entry preview:

genámon . . . and twá him on hand eodon, and ða men wǽron myclum ofslagene, ǽr hí on hand eodan, MS.

geó

Entry preview:

Ne aron nú cyningas swylce iú wǽron, Seef. 83: B. 2459. Ðǽr ðá cnihtas iú ǽr eardodon, Hml. Th. i. 62, 25: 318, 14: Bt. 16, 1; F. 48, 35. Wé iú hæfdon ǽrror wlite, Sat. 151.

ge-sceap

Entry preview:

Gesceapu dreógeð fulfils its destinies, Ph. 210: Rä.69, 4. a condition imposed by providence, order of providence Swá gesceapu wǽron werum and wífum, Gen. 1573.

líc-hama

Entry preview:

Mé is leófre þæt mínne líchaman mid mínne goldgyfan gléd fæðmie, 2651. þǽr þá líchoman lange þráge, heáhfædera hrá, be-heled wǽron, An. 791. Nelle wé ꝥ mon þá Hchoman þe ǽr on cyrcean bebyrgede wǽron út weorpe, Ll. Th. ii. 408, 9.

lóc

(v.; con.; int.)
Grammar
lóc, lóca

lookseehowever

Entry preview:

Lóc hweðer ðæra gebróðra óðerne oferbide wǽre yrfeweard ealles Englalandes whichever of the two brothers should survive the other, should inherit all England, 1101; Erl. 237, 31 : Chart. Th. 605, 27

Linked entry: LÓCIAN

mór

(n.)
Grammar
mór, es; m.

a moorwaste and damp landhigh waste grounda mountain

Entry preview:

Ðǽr hit (Norway) smalost wǽre, hit mihte beón þreora míla brád tó ðæm móre; and se mór syððan, on sumun stówum, swá brád swá man mæg on twám wucum oferféran . . .

ge-gán

(v.)
Grammar
ge-gán, p. -eóde, -ióde; pp. -gán.

to gogo or pass overcome to passhappenirepræterireevenireto occupyovercomeoverrunsubdueoccuparevinceresubigereto observepractiseexerciseeffectaccomplishobservareexercereperficereefficere

Entry preview:

Swá geostran-dæg gegán wǽre sicut dies hesterna quæ præteriit, Ps. Th. 89, 4. Hú ðæt geeóde, ðæt . . . how that came to pass, that . . . Exon. 14 a; Th. 28, 7; Cri. 443.

Linked entry: ge-yde

tihtle

(n.)
Grammar
tihtle, an ; f.
Entry preview:

Ðá tugon hié hiene ðæt hé heora swicdomes wið Alexander fremmende wǽre and hiene for ðære tihtlan ofslógon they accused him of betraying them to Alexander, and on that charge slew him; hunc, quasi urbem Alexandro venditasset, necaverunt, Ors. 4, 5; Swt

Linked entry: tyhtle

trúwa

(n.)
Grammar
trúwa, trúa, an; m.
Entry preview:

Hé hine gefullode mid fullum trúwan ðæt hé geleáfful wǽre, Ælfc. T. Grn. 17, 9. Se ðe mid dyslícum trúwan and mid gylpe sum wundorlíc ðing on Godes naman dón wile, Homl. Th. i. 170, 28.

Linked entry: trúa

under-hnígan

(v.)
Grammar
under-hnígan, p. -hnáh; pl. -hnigon; pp. -hnigen.

to descend beneathgo lower than a placeto submit to what is laborious or painfulbe subjected to evilundergo punishment

Entry preview:

For intingan hérsumnesse ic háten geþafode ðæt ic ðone hád underhnáh (-nágh, S. 566, 8) þeáh ðe ic unwyrðe wǽre obedientiae causa jussus subire hoc quamvis indignus consensi, Bd. 4, 2; M. 260, 8.

díc

(n.; v.)
Grammar
díc, es, e, and indecl.; m. f. [The instances given in Dict. under díc; m. and díc; f. may probably be taken together.]
Entry preview:

Of ðǽm pytte on ðone díc ... ondlong dices ðéh sió díc forscoten wǽre, iii. 168, 35. On ðá ealdan díc; andlang díce ... andlong díc ... andlang ðǽre miclan díc ... andlang díc, 78, 10-18.

ge-sǽlan

Entry preview:

Take here ge-sǽlan to be successful (in Dict. ). of a concrete thing, to be brought about, be made, come into existence Hi wénað ꝥ ꝥ ealdgesceaft ǽfre ne wǽre, ac wénað ꝥ hit weás cóme, níwan gesǽlde (cf. wénaþ ꝥ ꝥ ne sié eald gesceaft, ac sié weás geworden

rǽd

Entry preview:

Hé cwæð ꝥ sume dæge wǽre mid gafoles neóde genéded sum getreówe wer, and him nyste nǽnne rǽd, Gr. D. 157, 23. Ne canst þú þé nǽnne rǽd, Hml. S. 35, 34. Add Ic gelýfe ꝥ hit sý rǽd (operae pretium credo) ꝥ ic ásægce ðá sprǽce, Gr. D. 305, 17.

ge-ágnian

(v.)

to have as one's own, possess, occupyto getsecure possession of, acquireto adoptto prove one's title tosecure by shewing titleto usurp

Entry preview:

adopt a child Tó ðǽm ðæt gé Gode geágenudu (-ágnudu, v. l.) bearn (adoptionis filii) beón scielen, Past. 263, 22. to prove one's title to property, secure by shewing title Sé þe yrfe him geágnian wille . . . sylle þone ád ꝥ hit on his ǽhte geboren wǽre