brycg
Entry preview:
Brygc pons , Wrt. Voc. i. 80, 50. Brícg, 54, 11. Hét Maxentius oferbricgian ðá eá mid scipum, and syððan ðylian swá swá óðre bricge . . . hé ne gemunde ðǽre leásan bricge þe hé álecgan hét, Homl. Th. ii. 304, 21-27. Þǽre bricce geweorc, C. D. B. iii
fen
mud ⬩ mire ⬩ dirt ⬩ fen
Entry preview:
Add: mud, mire, dirt Fennes coeni, Wrt. Voc. ii. 21, 7. Fenne luto, An. Ox. 2, 435: Past. 277, 10. Hí ástódon . . . þe on ðám fænne (fenne, v. l.) ǽr lágon, Hml. S. 10, 22. Hé worhte fenn (lutum) of his spátle, and smyrede mid þám fenne ofer his eágan
ge-recedness
Entry preview:
Add: history Historia, þæt is gerecednyss (-recced-, v. l.) ; mid þǽre man áwrít and gerehð þá ðing and þá dǽda þe wǽron gedóne on ealdum dagum and ús dyrne wǽron.Ǽlfc. Gr. Z. 296, 8. [Æfter] gerecednesse, gástlicum angite . . . secundum kistoriam, allegoriam
Linked entries: recenness reced-ness ge-reccedness
ofer-cuman
Entry preview:
add: to get the better of in a contest Sé ðe his ágen mód ofercymð and gewilt, Past. 218, 17: Bt. 34, 11; F. 152, ll. Hé eallne þone here áhtlíce ofercóm, Chr. 1066; P. 198, 3. Besing and ofercum ealle yfele wilddeór, Lch. i. 202, 13. Ne mihte hé geþencan
stæf
Entry preview:
Add Álecge þonne his wǽpna, and nime stæf him on hande, and gá bærfót, Ll. Th. ii. 286, 19. <b>I a.</b> an official staff, staff emblematical of office :-- Cóm ƀ and forneáh man sceolde tóbrecan his stæf (stef, v. l.), for ðan hé ne cúðe
sand
sand, gravel ⬩ sand by the sea, sands, sea-shore
Entry preview:
sand, gravel Sand glarea, glitis, vel samia, arena, Wrt. Voc. i. 22, 8:37, 32. Sande sablo, ii.89,36 . Hé behídde hyne on ðám sande (sabulo) Ex. 2, 12. Sume men secgen ðæt seó eá síe eást irnende on ðæt sond, and ðonne besince eft on ðæt sand, and ðǽr
up-weard
turned upwards ⬩ moving upwards.
Entry preview:
turned upwards Ongeán sunnan upweard licge hé let him lie on his back with his face to the sun, Lchdm. ii. 18, 13: iii. 2, 10. Licge hé upweard æfter ðon góde hwíle, ii. 318, 14. Hé sceal upweard licgean, i. 300, 20. Mon on bedde dæges upweard ne licge
wǽpned-mann
a male ⬩ a man ⬩ a male
Entry preview:
a male, a man Þriwa on gére ǽlc wǽpnedman (omne masculinum tuum) ætýwð beforan Drihtne, Ex. 23, 17: Num. 34, 23. Wǽpnedman (-men?) mares, Wrt. Voc. ii. 58, 50. Se cyning wæs gód wǽpnedman rex erat vir bonus, Bd. 3, 7; S. 529, 39. Ðú (Eve) scealt wǽpnedmen
swégan
Entry preview:
To sound. to make a noise, with the idea of movement, to move violently with noise, to roar, rush, crash Ðonne swéiþ cum insonuerit, Kent. Gl. 12. Heora fyðera swégaþ swá swá wæteres dyne, Wulfst. 200, 15. Æt ðam forman gedelfe swégde út ormǽte wyllspring
stíþness
Entry preview:
Hardness, severity, force ; violentia, Hpt. Gl. 435, 76 : 516, 23 : duritia, 482, 66. hardness, stiffness in a physical sense Gif hwylc stíðnes on líchoman becume, genim ðás wyrte . . . lege tó ðam sáre, Lchdm, i. 132, 16. Wiþ ǽghwylce gegaderunga þe
un-týnan
to unclose ⬩ open ⬩ to disclose ⬩ lay open ⬩ solvere ⬩ inhiare
Entry preview:
to unclose, open Euplis bær Cristes godspel in fódre ... Ðá untýnde Eplius ðæt Cristes godspel, Shrn. 116, 33. Án ðara cempa mið spere sidu his untýnde ( aperuit ), Jn. Skt. Lind. Rush. 19, 34. Hé untýnde ealle ða bernu, Gen. 41, 56. Hí untýndon heora
wlǽta
nausea ⬩ loathing ⬩ what produces nausea ⬩ an object of loathing ⬩ defilement ⬩ disfigurement
Entry preview:
nausea, loathing Wið spiwðan and wlǽttan, Lchdm. i. 358, 24. Wiþ wlǽttan, ðam men ðe hine ne lyst his metes ne líþes, ii. 62, 15. Wiþ nnluste and wlǽttan ðe of magan cymð, 184, 5. Wlǽtan, 158, 12. Gif hwá on scipe wlǽttan þolige, i. 206, 9. Ðone wlǽttan
ge-hefigian
Entry preview:
Add: to make of serious import Ðonne hié willað him selfum ðæt yfel ðæt hié ðurhtugon tó suíðe gelíhtan ðæt hié ðonne ondrǽden for ðæs láreówes ðreáunga ðæt hié hit him gehefegien (-hefgien, v. l.) cum sibi quis malum, quod perpetravit, laevigat, hoc
Wóden
Woden
Entry preview:
Woden, one of the Teutonic deities. Among the Roman gods Mercury seems to have been thought most nearly to correspond, and Wóden is rendered by Mercurius, e. g. Wóden Mercurium, Wrt. Voc. ii. 114, 4. Cf. Saga mé hwá ǽrost bócstafas sette. Ic ðé secge
wil
will, pleasure ⬩ a pleasant or desirable thing
Entry preview:
will, pleasure Se cyng geseah ðæt hé nán þincg his willes ðǽr geforðian ne mihte the king saw that he could carry out nothing of his purpose Chr. 1097; Erl. 234, 6. Hé nolde his willes ( of his own accord ) heora geférrǽdene forlǽtan, Homl. Th. ii. 334
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
To take away, deform, plunder, destroy, ransack, waste, consume, devour; rapĕre, perdĕre, extermĭnāre, vastāre, consūmĕre, devŏrāre Ðú hí eáðe miht forniman thou mayest easily consume them, Ps. Th. 72, 16: 118, 36. Eów in beorge bǽl fornimeþ fire shall
Linked entry: for-nyman
lencten
Spring ⬩ Lent
Entry preview:
Spring, Lent Lencten ver: foreweard lencten vel middewærd lencten ver novum: æfterwærd lencten ver adultum, Ælfc. Gl. 95; Som. 76, 7, 12-14; Wrt. Voc. 53, 21, 26, 27. Swá nú lencten and hærfest; on lencten hit gréwþ, and on hærfest hit fealwiaþ, Bt.
Linked entry: lengten
wrítere
a draughtsman ⬩ painter ⬩ a writer ⬩ scribe ⬩ copyist ⬩ a writer ⬩ author ⬩ a scribe
Entry preview:
a draughtsman, painter, Similar entries v. wrítan, II Lóca hú wlitigne monnan ic hæbbe átǽfred, swá unwlitig wrítere swá swá ic eom pulchrum depinxi hominem pictor foedus, Past. 65 ; Swt. 467, 19. a writer, scribe, copyist Wrítere scriptor, gewrit scriptura
Linked entries: ge-wrítere wrítan
ge-lang
Entry preview:
Add: of an object, to be got, coming from (æt) a person on whose good will the grant or possession of the object depends, where the recipient of the object depends upon the person for it. the object material Hí setton him ǽnne wicnere getreówne . . .
ge-sceap
Entry preview:
Add: birth, creation Cennung, gescæp concretio, Wrt. Voc. ii. 136, 26. v. cenning. what is created, creation, created things Ic þec biddan wille þurh þæt æðele gesceap þe þú, fæder engla, on fruman settest, Jul. 273. a creature On ðám æfteran dæge