Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fætt

(v.)
Grammar
fætt, part.

Covered with gold, gilt, golden, ornamented bracteātus

Entry preview:

Hwanon ferigeaþ gé fætte scyldas whence bear ye your ornamented shields? 672; B. 333

rǽding-sceamol

(n.)
Entry preview:

Beón gerǽdde ofor tǽdinc-scamol legantur super analogium (tres lectiones), R. Ben. I. 38, 9

brim-líðende

(v.; part.)
Grammar
brim-líðende, part. [brim, líðende; part. of líðan
to go, sail
]

to go, sailSea-faring per æquora navigans

Entry preview:

Sea-faring; per æquora navigans Se beót abeád brimlíðendra he declared the threats of the sea-faring [men], Byrht. Th. 132, 37; By. 27. Hie ymb brontne ford brimliðende ne letton they have not hindered sea-faring [men] about the deep ford, Beo.

ceorian

(v.)
Entry preview:

Ben. I. 72, 16) non murmurent, R. Ben. 65, 9. Ceoriende (cyrigende, R. Ben. I. 55, 12) murmurans, 48, 4. Ceriende murmurosus, R. Ben. I. 20, 15.

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Lii hit oftræd and hie to loman gerénode ðæt hie mec ǽnigre note nytte beón ne meahton 52 it trode down and made them cripples so that they could be of no use to me; calcatos inutiles fecit, Nar. 15, 26.

beór

Entry preview:

For translation of Icelandic quotation substitute: Ale is it called among men, but among the gods beer, and add Beór ydromel-lum vel mulsum, Wrt. Voc. i. 82, 34. Æppelwín, beór idromelum, ii. 49. 57. Leóht beór melle dulci, 56, 49.

stæl

(n.)
Grammar
stæl, es; n.

a placeplacesteadsteadsituationcondition

Entry preview:

Cf. stælwirðe) Hié ðæm ádrǽfdan on nánum stale beón ne mehton they could not be of any assistance to the exile, Ors. 5, 9; Swt. 232, 23. situation, condition Mé lyste witan be ðam gewitte, hweðer hyt æfter ðæs líchaman gedále and ðare sáwle weóxe ðe

Linked entry: æt-steal

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, to become weak.
Entry preview:

Ben. 51, 16. ꝥ wé fæston swá ꝥ úre líchama áléfed ne wurðe so that our body be not injured, Hml. S. 13, 104. Wearð his cneów mid heardum geswelle áléfed, Hml. Th. ii. 134, 24. Ðá þe ðurh þæs dracan blǽde áléfode wǽron, 294, 31.

epactas

(n.)
Grammar
epactas, (-e, -an ?); gen. pl. epacta, epactana,

epacts

Entry preview:

epacts Þæs geáres ne beóð náne epactas, Angl. viii. 301, 29. Tó geáre synd feówertýne epactas, 327, 11. Hú fela epactas beón on geáre, 329, 35: Lch. iii. 228, 5, 8. On grécisc hí synt gecwedene epacte, Angl. viii. 302, 32.

þolian

(v.)
Entry preview:

bútan beón ut numquam careant supplicio, qui in hac vita numquam voluerunt carere peccato, Gr.

ge-ásyndrod

Entry preview:

Ben. interl. 43 substitute Hé geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13

wacan

(v.)
Grammar
wacan, p. wóc; pp. wacen

To waketo come into beingbe bornspring

Entry preview:

Th. 167, 10; Gen. 2763: Beo. Th. 3925; B. 1960. Of ðam eorle wóc unrím þeóda, Cd. Th. 99, 15; Gen. 1646: 98, 29; Gen. 1637: Beo. Th. 2535; B. 1265. Ðæm feówer bearn in worold wócun, 119; B. 60. Wócon, Cd. Th. 131, 31; Gen. 2184.

Linked entries: on-wacan on-wacan

gum-cyst

(n.)
Grammar
gum-cyst, e; f.

Manly virtueexcellence, munificence,liberality

Entry preview:

Manly virtue or excellence, munificence,liberality Ðú ðé lǽr be ðon gumcyste ongit learn from that, understand liberality, Beo. Th. 3450; MB. 1723.

merigen

Entry preview:

Ben. 47, 9. add Swá swá ꝥ godspel sægð : 'Ne þenc þú be mergene,' Hml, S. 31, 57. Heó swór ꝥ Helias sceolde ðæs on mergen (merigen, v. l. ) sweltan, 18, 158

heals

(n.)
Grammar
heals, hals, es; m.

The neck, the prow of a shipcollum, amplexatoriumneck, part of the bow of a ship

Entry preview:

Gehæfted be ðdam healse fastened by the neck, Cd. 19; Th. 24, 29; Gen. 385. Heals ealne ymbeféng he clasped all the neck, Beo. Th. 5376; B. 2691. Lét his francan wadan þurh ðæs hysses hals he let his weapon pass through the man's neck, Byrht.

Linked entry: hals

on-findan

(v.)
Grammar
on-findan, p. -fand, -funde.

to find out, discover, detectto find out from experience, become aware of, perceive, be sensible ofto meet with, experience, suffer

Entry preview:

Gif hé wæccende weard onfunde búan on beorge, Beo. Th. 5675; B. 2841. Gif hwylc brððor on lytlum gyltum byþ onfunden, R. Ben. 49, 2. to find out from experience, become aware of, perceive, be sensible of Ic onfinde experiar, Wrt. Voc. ii. 32, 7.

ge-hyldan

(v.)
Entry preview:

to bend

hyldan

(v.)
Entry preview:

to bend

wegan

(v.)

to bend.

Entry preview:

to bend

ge-andwerdian

(v.)
Grammar
ge-andwerdian, p. ode; pp. od [andweard present]

To presentbring before onepræsentāre

Entry preview:

Geandweardod beón præsentātus esse, præsentāri, R. Ben. 7. Giondweardad præsentātus, Rtl. 4, 28