under-gitan
To understand ⬩ perceive ⬩ know
Entry preview:
Gif hwam gelustfullaþ tó witanne hwæt sý quadrans ðonne undergite hé ðæt quadrans byð se feórða dǽl, Anglia viii. 298, 10. Understandan capere, intelligere, undergite capiat, Hpt. Gl. 437, 28. Undergitende heortan cor intelligens, Dent 29, 4.
west-dǽl
Entry preview:
Ðín ofspring byð fram eástdǽle óð westdǽle, Gen. 28, 14. Se heofon tóbyrst from ðæm eástdæle óþ ðone westdǽl, Blickl. Homl. 93, 23 : Mt. Kmbl. 24, 27. Hé gesealde him westdǽl middaneardes, Bd. 1, 6 ; S. 476, 18.
Linked entry: eást-dǽl
efen-niht
Entry preview:
Seó emniht byð on .xii. kl. Octobris, Angl. viii. 311, 26. Fram þǽre emnihte þe . . . ys vernale geháten, ꝥ ys seó lengtenlice emniht, 322, 40.
ge-dwola
Entry preview:
Sé þe him (the apostles and wise teachers) wiðcwyð and heora gesetnessum, hé byð gedwola, 22, 199 : Hml. S. l, 19. Valens wæs on Críste gefullod, ac hé ne cúþe his geleáfan, ac folgode gedwylde . . . Se gedwola, 3, 299.
sǽmra
Inferior, worse
Entry preview:
Ðú byst se ilca se ðú ǽr ware, ne beóþ ðín winter wiht ðé sǽmran (anni tui non deficient). Ps. Th. 101, 24. Hí dweligende sécaþ ðæt héhste gód on ða sámran (sǽmran, Cote.
on-hréran
of actual movement, to stir, agitate, move violently ⬩ to move, disturb, agitate ⬩ of emotions, to stir up, arouse, excite
Entry preview:
Ne mǽg hine ǽnig onhréran ( non commovebitur ), ðe eardfæst byþ on Hierusalem, Ps. Th. 124, 1. Eall heofena mægen biþ onwended and onhréred, Blickl. Homl. 91, 28. of emotions, to stir up, arouse, excite Mægen wæs onhréred, Cd.
Linked entry: hréran
spédig
having good speed ⬩ prosperous ⬩ having means ⬩ wealthy ⬩ opulent ⬩ rich in material wealth ⬩ rich in ⬩ abounding in ⬩ abundant ⬩ copious ⬩ powerful ⬩ uber, efficax, brevis
Entry preview:
Hé on eorðan byþ eádig and spédig potens in terra erit, Ps. Th. 111, 2. Se sunu wæs sigorfæst, mihtig and spédig, Rood Kmbl. 299; Kr. 151. Mægena God, milde and spédig Deus virtutum, Ps. Th. 79, 14. Dǽdum spédig, 67, 18: 104, 7
tín-nihte
Ten days old
Entry preview:
Ten days old On .x. nihtne mónan bidde swá hwas swa ðú wylle, hyt ðe byoþ gere. Se .x. nihta móna hé ys god tó standanne mid æðelum monnum, Lchdm. iii. 178, 19-21. Se ðe biþ ácenned on .x. nihtne ealdne mónan, se biþ ðrowere, 160, 28
lús
A louse
Entry preview:
Hine byton lýs, Hexam. 17; Norm. 24, 30. Hé áfylde eal heora land mid froggon, and siððan mid gnættum, eft mid hundes lúsum, Homl. Th. ii. 192, 21
byrgen
Entry preview:
Be his lífe and be his forðfóre and be his byr(i)geune (sepultura), Bd. 4, 3; Sch. 348, 14
bróc
affliction ⬩ labour ⬩ misery ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ disease ⬩ hurt
Entry preview:
H. 59, 33. disease, bodily trouble or hurt Ǽlc broc cymð of deófle and nán bót . . . hé sent on unwære menn oððon on heora yrfe sum swíðlic brocc . . . byð þæt brocc líðre, Wlfst. ll, 15-12, 5. Þæt broc þæt hé áræfnode, Gr. D. 22, 5.
Linked entry: bróc
cípe-mann
Entry preview:
Se iiii nihta móna byð gód þǽm cípemen his cípinge tó anginnane, Lch. iii. 178, 2. Æt cýpmen (ceáp-, v. l. ) befón, Ll. Th. i. 118, 13. Hé penegas wið hláfe þám cépemen sealde, and þá cýpemen þá penegas sceáwodon, Hml. S. 23, 564.
Linked entry: ciépe-mon
ge-þrǽstan
Entry preview:
S. 23 b, 537. the mind Gif þú gesihst éhtere þínne þearle wédende, wite þú þæt fram átendendum his deófle byþ geþrǽst ( ab accensore suo demone (p)urguetur ), Scint. 208, 4. to constrain, bind, confine Geþrǽst artatur, i. constringitur, An.
sand
A messenger, envoy
Entry preview:
Dæg byþ Drihtnes sond deóre mannum mǽre Metodes leóht day is the Lord's messenger (or message?) dear to men, God's glorious light, Runic pm. Kmbl. 344, 9; Rún. 24. On ðís ylcan geáre com ðæs Pápan sande (sand?)
þearf
Entry preview:
Ic áh mǽste þearfe, ðæt ðú mínum gáste gódes geunne, Byrht.
stund
Entry preview:
Hwílon hé on bord sceát, hwílon beorn tǽsde, ǽfre embe stunde ( every now and again, from time to time ) hé sealde sume wunde, Byrht. Th. 139, 48; By. 271. Stundum at times, from time to time [Icel. stundum: Dan.
under-diácon
An under-deacon ⬩ a sub-deacon
Entry preview:
Subdiaconus is sóðlíce underdiácon, se ðe ða fatu byrð forð tó ðam diácone, and mid eádmódnysse þénaþ under ðam diácone æt ðam hálgan weofode mid ðám húselfatum, L. Ælfc. C. 15; Th. ii. 348, 9
Linked entries: sub-diácon subdiácon
and-leofen
living ⬩ food ⬩ sustenance ⬩ nourishment ⬩ pottage ⬩ victus ⬩ alimenta ⬩ pulmentum ⬩ that by which food is procured ⬩ money ⬩ wages ⬩ alms ⬩ stipendium ⬩ stips
Entry preview:
Bos. 12, 44. that by which food is procured, money, wages, alms; stipendium, stips Ðæt he mihte dæghwámlíce. andleofene onfón ut quotidianam ab eis stipem acciperet, Bd. 5, 2; S. 615, 3.
BEALO
BALE ⬩ woe ⬩ harm ⬩ evil ⬩ mischief ⬩ malum ⬩ calamitas ⬩ pernicies ⬩ damnum ⬩ noxa ⬩ tribulatio ⬩ wickedness ⬩ depravity ⬩ malities ⬩ nequitia
Entry preview:
Bealwe gebǽded by calamity compelled, Beo. Th. 5644; B. 2826.
be-healdan
to hold by or near ⬩ possess ⬩ observe ⬩ consider ⬩ beware ⬩ regard ⬩ mind ⬩ take heed ⬩ behave ⬩ to mean ⬩ signify ⬩ tenere ⬩ inhabitare ⬩ servare ⬩ curare ⬩ gerere ⬩ to BEHOLD ⬩ see ⬩ look on ⬩ observare ⬩ aspicere ⬩ videre
Entry preview:
to hold by or near, possess, observe, consider, beware, regard, mind, take heed, behave, to mean, signify; tenere, inhabitare, servare, curare, gerere Heora ǽ to behealdenne to observe their laws Ors. 3, 5 ; Bos. 57, 21.
Linked entries: be-held bi-healdan