ge-déman
Entry preview:
Ox. 1967. Þonne wæs gedémed þæt hí ealle sceolden singan cum esset decretum ut omnes cantare deberent, Bd. 4, 24; Sch. 482, 16. Leng feorg gehealdan þonne him gedémed wæs, Gú. 1032. <b>I a.
grim
Entry preview:
Ox. 2217. On hú grimmum seáðe swinceð þæt sweorcende mód, Met. 3, 1. Grimme sorge acri angore, Wrt. Voc. ii. 84, 38. Of þám grimman gryre, Dan. 439. Feallan on grimne grund, Cri. 1527. Þone grimman þurst diram sitim, Nar. 9, 20.
mearcian
Entry preview:
Ox. 2492. to make with the hand the sign of the cross on an object Hé mearcode him on heáfde hálig róde-tácen and on his gúðfanan, Hml. Th. ii. 304, 14. Mearciað róde tácen on eówrum foreheáfdum, i. 466, 20. <b>V a.
wer
Entry preview:
Gif oxa ofhníte wer oþþe wíf ( virum aut mulierem ), L. Alf. 21; Th. i. 48, 27: Exon. Th. 225, 24; Ph. 394. Weras mid wífum, Cd. Th. 104, 20; Gen. 1738. Weras, wíf samod, Andr. Kmbl. 3330; An. 1668. Weras and wíf, Exon. Th. 448, 26; Dóm. 60.
Linked entry: wíf
feallan
to run ⬩ to be overcome ⬩ to stumble ⬩ snare ⬩ to fail ⬩ fall away ⬩ decay ⬩ crumble away
Entry preview:
Ox. 2778. Þes middangeard flýhð from ús, and wé him fleóndum fylgeaþ, and hine feallendne lufiaþ, Bl. H. 115, 18
ge-sprǽc
Entry preview:
Ox. 2, 169. On þæs hálgan gewrites gesprecum (eloquiis), Gr. D. 138. 35. In mínre heortan ic gehýdde þíne gespræcu (gesprecu. Ps. Vos. gespreocu, Ps. Srt., spǽca. Ps. L. 118, II), Ll.
ge-þolian
Entry preview:
Ox. 2897. Ðonne ðaes sellendan mód ne cann ðá wǽdelnesse geðolian cum dantis mens ferre inopiam nescit, Past. 325, 15. Þý éþ geþolian swá hwæt earfoþnessa swá ús on becóme, Bt. 10; F. 30, 12: 7, 2; F. 18, 25.
ge-weaxan
Entry preview:
Ox. 2578. <b>IV a.</b> to flourish for a person, be advantageous to :-- Suá huæt from mé ðé gewæxe (giwexe, R.) quodcumque ex me tibi profuerit, Mk. L. 7, 11
flǽsc
flesh ⬩ animals ⬩ human beings
Entry preview:
Th. i. 128, 15. ꝥ flǽsc þæs deádan oxan, 50, II. figurative: tó swutul unge ꝥ man wite ꝥ man clǽne bæc (flǽsc, v. l.) hæbbe (that one is acting without fraud), Ll. Th. i. 156, 6. flesh as food Gebréded flaesc viscera tosta, Wrt. Voc. ii. 123, 67.
feor
avoidance ⬩ widely ⬩ widely ⬩ far ⬩ far
Entry preview:
Ox. 3939: Wrt. Voc. ii. 50, 31. with verbs of seeing Hí ne magon feor geseón, Ps. Th. 113, 13: 134, 16: B. 1916.
þeóf
Entry preview:
Ealle niht ic ( the ox-herd) stande ofer ða oxan waciende for þeófan (propter fures ), Coll. Monast.
Linked entry: þeáf
ceaster
Entry preview:
Ox. 818, <b>I a.</b> used of heaven :--- Cestre, Sat. 258: 657. Godes ealdorburg gesécan, rodera ceastre, Rä. 60, 16. Wunian cestre and cynestól, Sat. 298. <b>I b.
deáþ
Entry preview:
Ox. 11, 107. Deáðe orco, Wrt. Voc. ii. 64, 69. state of being dead Seó hefige byrþen siteþ on þǽm deádan líchoman þǽre byrgenne and þæs deáþes, Bl. H. 75, 8. Hé of deáþe áríseþ, 15, 12: 67, 25. Swylce wé on deáðe lágon, Hml. S. 11, 240.
ealdor
Entry preview:
Ox.2523: chiliarco, 2, 379. Ealdor monarchum, i. dominatorem, 3906. Aldur dictatorem, Wrt. Voc. ii. 106, 15.
etan
to devour ⬩ consume ⬩ destroy
Entry preview:
Ox. 56, 81. to eat food, &c. Ic eotu flésc ferra manducabo carnes taurorum, Ps. Srt. 49, 13. On ǽrmergen hé yteð (eteð, iteð, v. ll.) hlóþe, Bd. 1, 34; Sch. 104, 13. Ðæt folc ætt þæs lambes flǽsc, Hml. Th. ii. 266, 15.
feorm
provisions ⬩ stores ⬩ a feast ⬩ an entertainment ⬩ entertainment
Entry preview:
Ox. 4834. Æt ánre feorme convivio, Ors. 237, 4. Aman unþances cóm tó þǽre cwéne feorme, Hml. A. 99, 247. Árás from ðǽr farma (feorme, R.) surgit a cena, Jn. L. 13, 4. Færma, 21, 20.
feran
to go on ⬩ proceed ⬩ to fare ⬩ go on ⬩ succeed ⬩ to come ⬩ be derived
Entry preview:
Ox. 3590. Hí férdon ǽfre forð æfter, Chr. 999; P. 133, 9. Fér in mont transmigra in montem, Ps. Srt. 10, 2. Féran properare, Wrt. Voc. ii. 85, 66. with reflex. dat. Hé him hámweard férde tó his ágnum ríce, Ors. 2, 4; S. 74, 33.
ge-dihtan
Entry preview:
Ox. 2024. Gedihte digesta (antiquarum arcam legum ab illo mirabiliter digesta), 147 : 2175. to deck, adorn Gediht vel gesiwad hrægel aucupicta vel frigia vestis, Wrt. Voc. i. 40, 18
ge-eáþmédan
Entry preview:
Ox. 1005. to worship, adore. with acc. Hig geeáðmédað hira hearga adorant simulacra eorum, Ex. 34, 15. Hí geeáðmédedon ealle þá fǽtten eorðan adoraverunt omnes pingues terrae, Ps. L. 21, 30. Ic hyne wylle geeádmédan, Hml.
hálsian
Entry preview:
Ox. 4, 45. II. to augur, divine. On wígbedde tó hálsienne ariolandi, Wrt. Voc. ii. 9, 15