Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cǽg

(n.)
Entry preview:

Þǽra cǽgean (cǽgan, v. l. ) heó sceal weardian, ꝥ is hire héddernes cǽge and hyre cyste cǽge and hire tǽgan, Ll. Th. i. 418, 20. fig. 'Ic ðé betǽce heofonan ríces cǽge.'

mynegian

(v.)
Grammar
mynegian, <b>. I.</b>
Entry preview:

Hé hí tó þám myngode ꝥ heó hine geefenlǽcende . . . hogode, Lch. iii. 440, 18. Myniendum hortanle, i. monente An. Ox. 29. Minigende ( ammonentes) búton ceorunge ꝥ hí beón, R. Ben.

winnan

Grammar
winnan, <b>. A. I b.</b>
Entry preview:

Ná má heó ne byþ winnende on feferádlum, 29, 25. add: where the subject of the verb is a word denoting strife, to be carried on Mé lysteþ ásmeágean hwilc and hú micel wǽre ꝥ gecamp þe wann on þæs mannes breóstum considerare libet quale quantumque in

Sætern-dæg

(n.)
Grammar
Sætern-dæg, Sæternes-, Sæter-,Sæteres-dæg, es ; m.

Saturday dies Saturni

Entry preview:

Saturnus heo (the forefathers of the English) ȝiven Sætterdæi (Sateresdai, 2nd MS. ), Laym. 13933

Sunnan-dæg

(n.)
Grammar
Sunnan-dæg, es; m.
Entry preview:

Sunday Iúdagum Romani and eác Angli gehálgedon on ðisra tungla gemynde heora dagas, and ðæne forman dæg hig héton Sunnandæg, forðan heó ys ealra tungla wlitegost, and se dæg wæs ealra daga fyrmest on heora dagum, and nú ys on úrum tíman, Gode lof ealles

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Læg heó swilce mid slǽpe fornumen, Hml. Th. ii. 32, 29. Seó módor mid murcnunge wæs fornumen, Hml. S. 2, 105. Mid fyrhte fornumene, 3, 138: Hml. Th. ii. 382, 3. Mið costungum fornumena tormentis comprehensos, Mt.

Linked entry: for-nǽman

lufu

Entry preview:

lufum oððe for éniges þinges lufum hym eft tó geénan wille . . . hweðer þú for heora lufum woldest ðás þing underfón, Solil.

dǽl-nimend

(n.)
Grammar
dǽl-nimend, -nymend,-neomend ,es; m. [nimende, part. of niman to take] .

a taker of a part, a sharer, partaker, participator partĭcepsA participle particĭpium

Entry preview:

Ic eom dǽlneomend ðe heom ondrǽdaþ ðé particeps ego sum omnium timentium te, Ps. Th. 118, 63. Tofóran eallum his dǽlnymendum on ðære menniscnysse before all his participators in humanity, Homl. Th. ii. 230, 26. in grammar.

wissian

(v.)
Grammar
wissian, p. ode.

to shewto shewguidedirectruledeclaremake known

Entry preview:

Wearð ðæt mǽden hohful, hú heó ǽfre wæras wissian sceolde, Homl. Skt. i. 2, 122. Hú mæg úre gegaderungc búton geþeahtynde beón wissod (regi )? Coll. Monast.

scealc

(n.)
Grammar
scealc, es; m.

a servanta man, soldier, sailor

Entry preview:

Heo wenden bi þen scelden þat hit heore scalkes (men, 2nd MS.)weoren, 4219. Schalk a knight, Gaw. 160

Linked entry: scilcen

gíme-leás

(adj.)
Grammar
gíme-leás, adj.
Entry preview:

Þá hálgan weras . . . heora gemynd þurhwunað . . . þá gímeleásan men þe heora líf ádrugon on ealre ídelnisse, heora gemynd is forgiten, Ælfc. T. Grn. I. 12. Sume ic funde bútan Godes tácne gýmeleúse ungebletsade, Jul. 491.

ǽg-þer

Entry preview:

Heora ǽgðer óðerne ofslóg, Ors. 2, 3; S. 68, 18. Ðára folca ǽgðer on óðerum micel wæl geslógan, 3, 1; S. 98, 6. Ǽgðer heora on óðer háwede, Chr. 1003; P. 135, 12. Hé hié ǽgðres benam ge heora cyninges ge heora anwaldes, Ors. 2, 1; S. 64, 9, 12: Ll.

Linked entry: ǽg-hwæþer

bí-leofa

(n.)

subsistencemaintenanceprovisionvictuals

Entry preview:

Ne sý regoles stræc gehealden on heora bíleofan (alimentis), 61, 15. Sýfre on bigleofan sobrii, Hml. A. 52, 52. Þá ðe hæfdon sum þing lytles tó bigleofan, ꝥ reáferas of þám múðe him ábrúdon, 68, 72.

flán

Entry preview:

Þá þóhton hié ꝥ hié sceoldon ǽrest . . . hié gebígan mid heora flána gescotum, ac . . . hié ne mehton from him nǽnne flán ásceótan, ac ǽlc cóm . . . on hié selfe (tela . . . retrorsum coacta ipsos configebant). . . .

cancer

(n.)
Grammar
cancer, gen. cancres;
Entry preview:

Ealne ðone bíte ðæs cancres heó afeormaþ it clears away all the pain [bite] of the cancer, 167, 3; Lchdm. i. 296, 22. Wið cancre, nim gáte geallanand hunig against cancer, take goat's gall and honey, L.

drinca

(n.)
Grammar
drinca, an; m: drince, an; f. [drinc drink]

Drink potus

Entry preview:

He bæd hint drincan and heó him blíðelíce sealde he asked for drink and she gave it him gladly, Jud: 4, 19: Basil admn. 4; Norm. 42, 24. He bæd God ðæt he him asende drincan he prayed God to send him drink, Jud. 15, 18.

IFIG

(n.)
Grammar
IFIG, ifegn, es; n.

Ivy

Entry preview:

Ðeós wyrt ðe man hederam crysocantes and óðrum naman ifig nemneþ is gecweden crysocantes forðý ðe heó byrþ corn golde gelíce Ivy.

pise

(n.)
Grammar
pise, an; f.
Entry preview:

Heó hafaþ sǽd on ðære mycele ðe pysan, Lchdm. i. 316, 10. Beán, pisan cicer, Wrt. Voc. ii.14, 37. Pisan gesodena on ecede, Lchdm. ii. 180, 15. Geseáwe pysan juicy peas, 254, 15. Nim ðæt wæter ðe pyosan wǽran on gesodene, 286, 29.

Linked entry: pyse

GRÉNE

(adj.)
Grammar
GRÉNE, adj.
Entry preview:

Genim ðære ylcan wyrte leáf ðonne heó grénost beó take the leaves of the same plant when it is greenest, Herb. 1, 4; Lchdm. i. 72, 7

Linked entry: groene

ge-feallan

(v.)
Grammar
ge-feallan, p. -feól, -feóll, pl. -feóllon; pp. feallen

To fallcaderedecidere

Entry preview:

Sóðlíce ðín dóhtor gefeól on swégcræft, ac heó næfþ hine ná wel geleornod thy daughter indeed has attempted [?] music, but she has not learnt it well, 16, 23