ge-licgan
to lie ⬩ lie near, together ⬩ jacere ⬩ adjacere ⬩ conjacere ⬩ to lie down ⬩ fail ⬩ cease ⬩ loiter ⬩ delay ⬩ deficere ⬩ cessare
Entry preview:
Ðá heó ðǽr on gelegen wæs when she had lain down there, Ors. 5, 13; Bos. 113, 23. to lie down, fail, cease, loiter, delay; deficere, cessare Windblond gelæg the wind-storm ceased, Bon. Th. 6284; B. 3146.
sín
Entry preview:
Se ðe hire ða siéne onláh, ðæt heó swá wíde wlítan meahte, Cd. Th. 38, 16 ; Gen. 607. Oft ic sýne ofteáh, áblende beorna unrím, Exon. Th. 270, 21 ; Jul. 468.
steóp-cild
Entry preview:
Heó wæs wuduwena and steópcilda árigend, Lchdm. iii. 430, 1. Stépcilda, Ps. Surt. 67, 6. Ne deriaþ wudewum and steópcildum, Ex. 22, 22: Blickl. Homl. 45, 1: Ps. Th. 108, 12. Ðæt hí widuwan and steópcild gladian, L. Eth. vi. 47; Th. i. 326, 25.
á-delfan
Entry preview:
Seó eorðe wæs swíðe heard and hé ne mihte heó ádelfan, Hml. S. 23 b, 768. to dig up a plant Ádelf niþerweardne sláhðorn, Lch. ii. 92, 30: 230, 6. Ádelfe ompran, 78, 1. to dig out, pick out Up ádelfað effodiant (oculum corvi ), Kent. Gl. 1092.
Linked entry: a-dylf
drygan
Entry preview:
Heó his fét mid hire loccum drýgde, Bl. H. 69, 2. Drégde, 73, 19. Hé geseah Godes engel drýgan mid sceátan Sc̃i Laurentius limu, Shrn. 115, 23. Drégende tergens (os suum ), Kent.
ende-stæf
An end ⬩ conclusion ⬩ death
Entry preview:
Him þæt gehreówan mæg, þonne heó endestæf eft gesceáwiað, Sat. 541. Hæfdon hí on rímcræfte áwriten wera endestæf they had written down the date of men's death, An. 135. Substitute:
for-liger
an adulteress
Entry preview:
Heó næs dyrne forligr, Hml. S. 12, 227. ꝥ þú ne beó forliger (-ligr, -lír, v. ll.), ne þín ǽwe ne brece, Hml. A. 6, 155. Forligeres prostitutae, An. Ox. 5292. Forligre, 8, 363. Forligras cwylmiað mid forligrum, Hml. Th. i. 132, 22.
fót-welm
Entry preview:
Heó (Jezabel) wæs eall freten bútan þám handum ... and þám fótwylmum ( nisi pedes et summas manus, 2 Kings ix. 35), Hml. S. 18, 354. Mid dríum fótwylmum ofer yða gán, Hml. Th. i. 108, 16.
gyden
Entry preview:
Ꝥ heó þǽre gydenan Diane godes wurffmynt gebude, 2, 385. Hé hyre anícnysse wurðode swá swá hálige gydenan, 115. Hǽþene godas and hǽþene gydena, Wlfst, 107, 19 : Hml. S. 4, 134 : Hml. Th. i. 426, 7.
on-wealh
Entry preview:
Hit nys álýfed ꝥ man hyre wyrtruman anwealhne geseón móte it is not permitted that its root be seen when entire, 318, 20. add: of non-material objects, physically or morally perfect Cwǽdon hí þæt heó wǽre onwelges mægðhádes and unwemme, Hml.
riht-wís
Righteous ⬩ just
Entry preview:
Heó is rihtwísre ( justior ) ðonne ic 38, 26. Boetius wæs on woruldþeáwum se rihtwísesta Bt. 1 ; Fox 2, 4
Linked entry: wrenc-wís
sárian
to feel pain for, feel sorry for ⬩ to be sore ⬩ to grieve, be sad
Entry preview:
to feel pain for, feel sorry for Heó is má tó sárianne magis dolendum, Bd. 1, 27; S. 496, 40. to be sore Similar entries (v. sár; adj. ), of physical pain Hé (the disease) wundaþ and sió wund sáraþ the wound gets painful, Past. 11; Swt. 71, 20.
wearmian
To get warm
Entry preview:
Gif wund ácólod sý ... lege on ða wunda, heó cwicaþ sóna and wearmaþ, Lchdm. i. 194, 26. Wyrta wearmiaþ, Exon. Th. 212, 20; Ph. 213. Wearmode ł gehǽt Wæs ł áhátode heorte mín concaluit cor meum, Ps. Lamb. 38, 4.
hám-weard
Homeward, in the direction of home ⬩ domum versus, retro
Entry preview:
Homeward, in the direction of home; domum versus, retro Ðá heó hámwerd wæs when it was on its way home, H. R. 103, 24.
hwearfian
To turn ⬩ change ⬩ roll about ⬩ revolve ⬩ wander ⬩ move ⬩ toss about
Entry preview:
Ǽlc gesceaft hwearfaþ on hire selfre swá swá hweól and tó ðam heó swá hwearfaþ ðæt heó eft cume ðǽr heó ǽr wæs every creature turns on itself as a wheel, and it so turns to the end that it may come again where it was before: repetunt proprios quæque recursus
Linked entry: hreafigende
hú-líc
qualis
Entry preview:
Nú ic wille secgan húlucu heó wæs I will tell you what it [Carthage] was like, Ors. 4, 13; Bos. 99, 57. Húlíc is ðes qualis est hic? Mt. Kmbl. Rush. 8, 27. Húlíc is se organ tó begonganne, Salm. Kmbl. 107; Sal. 53. Húlig, Lk. Skt. Lind. 1, 29.
nefa
a nephew ⬩ nepos ⬩ a grandson ⬩ a step-son
Entry preview:
Heó wæs Édwines nefan ( nepotis ) dohtor, Bd. 4. 23; S. 593, 2. Hé swylces hwæt secgan wolde eám his nefan, Beo. Th. 1766; B. 881. a grandson Nefena bearnum pronepotibus, filiis nepotum, Hpt. Gl. 426, 50.
scrid
Entry preview:
Heó wæs on gyldenum scryd, 156, 11. Screoda siex hun[dred]a six hundred chariots (cf. Exod. 14, 7), Exon. Th. 468, 9; Phar. 5. Lígbǽrum scridum vel crætum flammigeris quadrigis, Wrt. Voc. ii. 149, 14
Linked entry: scriða
tó-brýsan
Entry preview:
Ealle his bán heó tóbrýsde, 44, 15. Tóbrýsiende confringens, Ps. Lamb. 28, 5. Gif hwá tóbrýsed sý if any one be crushed (convulsus), Lchdm. i. 122, 1. Tóbrysede tigelan, Homl. Skt. i. 8, 169.
wrǽst
delicate ⬩ elegant ⬩ splendid ⬩ noble ⬩ excellent
Entry preview:
Rose wynlíc weaxeþ; ic eom wrǽstre þonne heó, Exon. Th. 423, 23 ; Rä. 41, 26. noble, excellent Ðú út álǽddest wrǽstne wíngeard. . . . Ðú him his wyrtruman wrǽstne settest, Ps. Th. 79, 8-9. Nolde ic ðíne gewitnesse wrǽste forlǽtan, 118, 157.