swincan
Entry preview:
Hé swanc for heofonan rice mid singalum gebede, Homl. Skt. ii. 26, 111. Ðe læs ðe unmihtig man feorr for his ágenon swince, L. Ff. ; Th. i. 226, 1. Ic wundrige hwí swá manige wíse men swá swíþe swuncen mid ðære sprǽce, Bt. 41, 4; Fox 250, 20.
swingan
Entry preview:
Ða nam Pilatus ðone Hǽlend and swang (flagellavit) hyne. Jn. Skt. 19, 1. Hié hine swungon. Blickl. Homl. 23, 31. Mé weras slógon and swungon, Andr. Kmbl. 1927; An. 966. Ða deófol hine ( St.
be-swincan
To toil, labour, make with toil ⬩ laborare
Entry preview:
To toil, labour, make with toil; laborare Ic sende eów to rípanne, ðæt ðæt ge ne be-swuncon; óðre swuncon, and ge eódon on hyra geswinc ego misi vos metere quod vos non laborastis; alii laboraverunt, et vos in labores eorum introistis, Jn. Bos. 4, 38
Linked entries: swincan be-swuncen
be-swingan
To scourge, beat ⬩ flagellare, verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Ic wæs beswungen ealne dæg fui flagellatus tota die, Ps. Lamb. 72, 14: Bt. Met. Fox 25, 91; Met. 25, 46. Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc. Gr
Linked entry: be-swungen
swindan
Entry preview:
Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent inerti, aut ad peccata vigilant, Bd. 4, 25; S 601, 11.
swefan
Entry preview:
Hé sófte swæf. Cd. Th. 12, 2 ; Gen. 179: 94, 19 ; Gen. 1564. Sceótend swǽfon, ða ðæt hornreced healdan scoldon, Beo. Th. 1411; B. 703: 2564; B. 1280. Ðú móst sorhleás swefan, 3348; B. 1672: 238; B. 119.
Linked entry: sweofot
gelíce
Entry preview:
so Gelíce þá biscopas syndan ... swá syndan þá mæssepreóstas, Ll. Th. ii. 402, 19
æt-swerian
To forswear ⬩ deny with an oath ⬩ abjurare
Entry preview:
To forswear, deny with an oath; abjurare, L. In. 35; Th. i. 124, 11, note
án-swége
Of the same sound ⬩ agreeing in sound ⬩ consonant ⬩ consonus
Entry preview:
Of the same sound, agreeing in sound, consonant; consonus Ánswége sang symphonia, Ælfc. Gl. 34; Wrt. Voc. 28, 40
swerian
Entry preview:
</b> to swear by or on :-- Swá hwylc swá swereþ on temple . . . swá hwá swá swereþ on ðæs temples golde, Mt. Kmbl. 23, 16, 18, 20, 21. Swá swá ðú swóre on sóðfæstnysse ðíne, Ps. Spl. 88, 48. Ic swerige ðurh God juro per Deum, Ælfc.
Linked entry: fore-swerian
a-suond
languished
Entry preview:
languished,Cot. 101;
a-swond
he weakened ⬩ enervated ⬩ enervavit
Entry preview:
he weakened, enervated; enervavit,Cot. 71;
fisc-wylle
Full of fish ⬩ abounding in fish ⬩ piscíbus abundans ⬩ piscōsus
Entry preview:
Full of fish, abounding in fish; piscíbus abundans, piscōsus Ðæt eálond is fiscwylle the island is abounding in fish, Bd. 1, 1; S. 474, 41. Fiscwyllum wæterum flŭviis piscōsis, 1, 1; S. 473, 15. Fiscwelle bisarius? [= piscārius ], Wrt. Voc. 66, 8
for-swerian
To FORSWEAR ⬩ to swear falsely ⬩ perjure ⬩ ejūrāre ⬩ pējĕrāre
Entry preview:
To FORSWEAR, to swear falsely, perjure; ejūrāre, pējĕrāre He sigewǽpnum forsworen hæfde he had forsworn martial weapons, Beo. Th. 1613; B. 804. Ic forswerige pējĕro, Ælfc. Gl. 84; Som. 73, 98; Wrt. Voc. 49, 6. Ne forswere ðú non perjūrābis, Mt. Bos.
for-swíðan
To overcome ⬩ reprĭmĕre
Entry preview:
To overcome; reprĭmĕre Se ðas orsorgnesse ðe he her hæfþ ne forswíþ mid ðære gesceádwísnesse his ingeþonces he does not overcome the prosperity he has here with prudence of mind, Past. 50, 1; Hat. MS. Seó him sára gehwylc symle forswíðede which constantly
sweltan
Entry preview:
To die a natural or a violent death Swelte ic ( morior ) hér on lande, Deut. 4, 22. Wǽgdeóra gehwylc swelteþ, Exon. Th. 61, 22; Cri. 988. Swylteþ, 385, 33; Rä. 4, 54: 419, 13; Rä. 38, 5. Ne swylteþ non obierit, Wrt. Voc. ii. 88, 35. Swylt moritur, Jn
Linked entry: a-sweltan
ge-sweltan
To die ⬩ perish ⬩ mŏri
Entry preview:
To die, perish; mŏri Men gesweltaþ hŏmĭnes moriemini, Ps. Spl. 81, 6. Geswolten, Bd. 5, 6; S. 619, 18
ge-swícan
To leave off ⬩ desist ⬩ stop ⬩ cease ⬩ rest from ⬩ turn from ⬩ withdraw ⬩ relinquish ⬩ fail ⬩ deceive ⬩ betray ⬩ intermittere ⬩ desistere ⬩ cessare ⬩ quiescere ⬩ requiescere ⬩ deserere ⬩ discedere ⬩ relinquere ⬩ deficere ⬩ fallere ⬩ prodere ⬩ with the genitive ⬩ with the dative
Entry preview:
To leave off, desist, stop, cease, rest from, turn from, withdraw, relinquish, fail, deceive, betray; intermittere, desistere, cessare, quiescere, requiescere, deserere, discedere, relinquere, deficere, fallere, prodere. v. n He nolde geswícan he would
a-swícan
To go away from any one ⬩ to desert any one ⬩ to deceive ⬩ betray ⬩ offend ⬩ desciscere ⬩ deficere ⬩ prodere ⬩ scandalizare
Entry preview:
To go away from any one, to desert any one, to deceive, betray, offend; desciscere, deficere ab aliquo, prodere, scandalizare Ne aswíc sundorwíne do not desert a particular friend, Exon. 80 b ; Th. 301, 34; Fä. 29. Eádríc aswác his cynehláforde Eadric
æt-swymman
To swim out ⬩ swim ⬩ enatare
Entry preview:
To swim out, swim; enatare.Chr. 918; Ing. 132,17, note m