Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dǽd-bót

(n.)
Grammar
dǽd-bót, e; f.

An amends-deed, repentance, penitence pœnitentia, maleficii compensatio

Entry preview:

Dóþ dǽdbóte: sóþlíce geneálǽceþ heofona ríce pœnitentiam agite: oppropinquavit enim regnum cœlorum, Mt. Bos. 3, 2: L. M. I. P. i; Th. ii. 266, 5. Þurh dǽdbóte through penance, L. Pen. 4; Th. ii. 278, 19: L. Edm. E. 3; Th. i. 246, 3.

FEÓGAN

(v.)
Grammar
FEÓGAN, feógean, fiógan, feón, fión; part. feógende; ic feóge, he feógeþ, feóþ, pl. feógaþ, feógeaþ; p. feóde, pl. feódon, feódun, feódan

To hatepersecuteōdisseŏdio hăbēreinfestāre

Entry preview:

Feógeaþ [fiógaþ MS. T.] yfel ōdīte mălum, Ps. Spl. C. 96, 10

ge-wrecan

(v.)
Grammar
ge-wrecan, p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen

To wreakavengerevengepunishulciscivindĭcārepūnīre

Entry preview:

Se gewrycþ mynne teónan on ðé he will avenge on thee my wrong, Shrn. 96, 16. God gewrecþ on ðæm were God will take vengeance on the man, Blickl. Homl. 185, 25. Ná ðú úre gyltas egsan gewrǽce avertisti ab ira indignātiōnis tuæ, 84, 3: 98, 9.

ge-belgan

(v.)
Grammar
ge-belgan, he -bylgþ, -bilhþ; p. -bealg, -bealh, pl. -bulgon; pp. -bolgen.

To make one angryirritateenrageīra se tumefăcĕreirrītāteexaspĕrāreTo angerincenseirrītāreexaspĕrāreTo be angryindignāriirasci

Entry preview:

Mid gebolgne hond with wrathful hand, Exon. 37 a; Th. 120, 19; Gú. 274. intrans. To be angry; indignāri, irasci Gebulgon wið ða twegen gebróðru indignāti sunt de duōbus fratrĭbus, Mt. Bos. 20, 24

ge-beorgan

(v.)
Grammar
ge-beorgan, to -beorganne; p. ic, he -bearg, -bearh, ðú -burge, pl. -burgon; pp. -borgen [ge-, beorgan to save]

To saveprotectdefendsecuresparepreserveservāresalvāretuēridefendĕrearcēreparcĕre

Entry preview:

To save, protect, defend, secure, spare, preserve; servāre, salvāre, tuēri, defendĕre, arcēre, parcĕre Ne mæg nán man óðerne wyrian and him sylfum gebeorgan no man may curse another and save himself, Homl. Th. ii. 36, 3 : Gen. 19, 19, 20 : Boutr.

Linked entries: ge-bearg ge-borgen

á-feorsian

(v.)
Entry preview:

Ne áfyrsa þú fultum fram ne elongaveres auxilium a me , 21, 20. Ne áfyrsa ne longe facias , 39, 12. Áfyrsiað þone yfelan fram eów, Hml. Th. i. 124, 31. Man hí áfirsige of earde, Ll. Th. i. 348, 29. Áfírsie tollat , Num. 21, 7. Áfyrsige, Hml.

ge-lǽte

Entry preview:

Gáð tó wega gelǽtum (geléta, L.) ite ad exitus viarum, Mt. 22, 9: Wrt. Voc. ii. 73, 13: 9, 2. Gilétum, Rtl. 107, 35. Æt woegena gelétum in biuio, Mk. L. R. 11, 4. Andlang strǽte oþ þǽra strǽta gelǽto, C. D. iii. 436, 22

hús

Entry preview:

Drihten, þú eart . . . min hús, and nun éðel domus mea, patria mea, Solil. H. ii. 7: Cri. 1482: Gú. 774: El. 1237. Sé ðe gisceóp mec (the Virgin Mary) eftgireste in úse mínum ( in tabernaculo meo, Rtl. 65, 17.

wígbed-bót

(n.)
Grammar
wígbed-bót, e; f.

A fine paid to the bishop for the injury done to the church by doing wrong to one in holy orders

Entry preview:

Gif man preóst ofsleá, forgilde man hine be fullan were, and biscope feówer and .xx. ór. tó weófodbóte; æt diácone .xii. ór. tó weófodbóte, 24; Th. ii. 294, 7-9.

freónd

Entry preview:

Word and weorc freónda gehwylc fadige mid rihte, 322, 10: 372, 1. a relative, kinsman Mǽg ł freónd amicus, Mt. L. 11, 19: Jn. L. 11. 11. Áríseþ suna wið freóndum insurgent filii in parentes, Mt. R. 10, 21. Frióndum and mégum cognatis et amicis, Lk.

hyht

Entry preview:

Þú gelǽddest mid lufan hyhte deduxisti me quia factus es spes mea, Ps. Th. 60, 2. Þone onwrig-enan hyht reste þǽre écean wé habbaþ revelatam spem quietis aeteritę tenemus, An. Ox. 40, 19: An. 1054.

habban

(v.)
Grammar
habban, habbanne, hæbbene; pres. part. hæbbende; pres. indic. ic hæbbe, hafa, ðú hæfst, hafast, he hæfþ, hafaþ, pl. habbaþ, hæbbaþ; p. hæfde; subj. hæbbe, pl. hæbben, habban; imper. hafa, pl. habbaþ; pp. hæfed.

To HAVE, possess, hold, keep

Entry preview:

Met. Fox 26, 87; Met. 26, 44 : Mt. Kmbl. 14, 5. Ða Seaxan hæfdun sige the Saxons got the victory, Chr. 885; Erl. 84, 8 : 909; Erl. 101, 20.

Linked entries: heofon-hæbbende hafa

ge-rihtan

Entry preview:

Th. i. 348, 15. to correct. a person, to reform, amend Ðonne ic man geryhtan ne mæg and hine gelǽran quos corrigere nequeo, Past. 153, 11.

heofone

Entry preview:

L. 148, 4. used in forms of asseveration or in oaths Sé ðe swereð on heofonan, hé swereð on Godes þrymsetle, Mt. 23, 22

gold-hord

Grammar
gold-hord, [In Wrt. Voc. i. 58, 63 the MS. has gold-hold. v. Wülck. Gl. 187, 17.]
Entry preview:

Hér Rómáne gesomnodón al þá goldhord þe on Bretene wǽron, and sume on eorþan áhýddon and sume mid him on Gallia lǽddon, Chr. 418; P. 10, 17: Shrn. 115, 32. Goldhordu goldes thesauros auri, Scint. 156, 6: 178, 13. Add

efne

Entry preview:

Mín se leófesta láreów, and efne tó mínre méder . . . se leófesta freónd my dearest teacher, and indeed, next to my mother, my dearest friend, Nar. 1, 11: Bl. H. 217, 18.

a-gálan

(v.)

To loosedissolveremittere

Entry preview:

MS. 14b, 24

an-lec

(n.)

a respect

Entry preview:

Gr. 28, 5; Som. 31, 67, MS. D

a-torfian

(v.)
Grammar
a-torfian, p. ode; pp. od

To throw forthto throwjactare

Entry preview:

To throw forth, to throw; jactare, Mt. Hat. 12, 24, Lye

be-feastnian

(v.)
Grammar
be-feastnian, p. ade ; pp. ad

To betrothedesponsare

Entry preview:

To betrothe; desponsare Befeastnad betrothed; desponsatus, Mt. Lind. Stv. 1, 18

Linked entry: be-fæstnian