LANG
LONG ⬩ tall
Entry preview:
Ðæt hé wǽre lang on bodige quod esset vir longæ staturæ, 2, 16; S. 519, 33. Ðæt is nú ðæs líchoman gód ðæt man síe fæger and lang and brád, Bt. 34, 6; Fox 140, 32. Eádweard se langa, Byrht, Th. 139, 53; By 273.
burg
Entry preview:
Lch. iii. 60, 11, Ic nyste ꝥ ǽnig óþer byrig ús wǽre gehende. Hml. S. 23, 542, ꝥ þis sý Efesa byrig, 538: 677: 743. Ánre burge riht jus civile, Wrt. Voc. ii. 49, 7. Burge municipii, An. Ox, 5123. Ðǽre burcge nama, Bt. 18, 2; F. 64, 18.
ceaster
Entry preview:
Hierusalem, ðú wǽre swá swá cýmlic ceaster (cester, Ps. Srt.) getimbred, Ps. Th. 121, 3. Sió ceaster ( Mermedonia ), An. 207. Ceastre weardas, El. 384. Hé ceastre weall, Babilone burh, geseah, Dan. 600. Cempan in ceastre ( Jerusalem ), 707.
for-gildan
To pay for ⬩ make good ⬩ repay ⬩ requite ⬩ recompense ⬩ reward ⬩ reddĕre ⬩ exsolvĕre ⬩ compensāre ⬩ retrĭbuĕre
Entry preview:
Him wǽron eft forgoldene feówertyne þúsend sceápa fourteen thousand sheep were repaid him, Job Thw. 168, 19
Linked entries: for-geldan for-gieldan
hrýman
To call ⬩ cry out ⬩ to cry out ⬩ boast ⬩ exult ⬩ lament ⬩ murmur
Entry preview:
Wih. 28; Th. i. 42, 24, Ðá ongunnon ða hrýman ðe þurh ðæs dracan blǽde áléfode wǽron, Homl. Th. ii. 294, 30. Wé sceolon hrýman swiðor and swíðor tó ðam Hǽlende, i. 156, 22. Ðá begann hé tó hrýmenne and cwæþ, 152, 15.
Linked entry: hríman
leó
A lion ⬩ lioness
Entry preview:
Ða ðe león wǽron ongunnon rýnan, Bt. Met. Fox 26, 165; Met. 26, 68. Tólýseþ leóna mægen molas leonum confringet, Ps. Th. 57, 5. Hwelpas leóna catuli leonum, Ps. Spl. 103, 22.
loc
A lock ⬩ bolt ⬩ bar ⬩ enclosure ⬩ fold ⬩ A close ⬩ conclusion ⬩ settlement
Entry preview:
And ðises loces ǽrendracan wǽran . . . Ðonne is hér seó gewitnes ðe æt ðisum loce wæs and of this settlement the commissioners were . . . Here are the witnesses that were at this settlement, Chart. Th. 303, 12-19.
Linked entry: loca
seóþan
Entry preview:
Kmbl. 2479; An. 1241. (2 a) to reduce by pain or disease :-- Heó swá swýðe mid ða untrumnysse soden wæs ðæt ða bán án tó láfe wǽron in tantum ea infirmitate decocta est, ut vix ossibus haereret, Bd. 4, 9; S. 577, 15. to prepare food for the mind, to make
Linked entry: for-seóþan
dwelian
Entry preview:
Hié on hǽðnum þeáwum dwelgende wǽron, Bl. H. 201, 20. Dryhten, þú gecyrst ðá dweliendan, Hml. S. 30, 68. trans. To lead astray. physical Ðá genipu hit dweliað, Sal. K. 148, 5. moral Hý dwelode deófol, Wlfst. 11, 8: 156, 8.
ge-ortríwan
Entry preview:
.), ꝥ on úre yldo ꝥ beón mihte nec diffidendum est nostra aetate fieri potuisse, Bd. 4, 19; Sch. 441, 7. with clause Hé geortreóweð hweþer hí sóðe sýn, for þon þe hé nǽfre ne cúþe þurh gewisse áfandunge . . . hí geortreówdon hwæðer hí sóðe wǽron þe nǽron
Linked entries: or-trýwan ge-ortrúwian
sacan
to fight, strive, contend ⬩ to disagree, ⬩ to wrangle ⬩ to bring a suit ⬩ to accuse, blame ⬩ to refuse, deny.
Entry preview:
Wǽran sacende emulabantur, Wrt. Voc. ii. 33, 10. to disagree, act in opposition, not to be, or not to act, in unison, to wrangle Ðonne se abbod and se práfost ungeráde beóþ and him betwyx sacaþ dum contraria sibi inuicem sentiunt, R. Ben. 124, 19.
samnian
to collect, assemble, bring together, gather ⬩ to draw together, join, unite ⬩ to get materials together for a poem to compose ⬩ to collect, assemble, come together ⬩ to draw together, join, unite ⬩ to glean
Entry preview:
Spl. 30, 17. to draw together, join, unite Ðá weóxon ða fýr swýðe and hí tógædere þeóddon and samnedon óþ ðæt ðe hí wǽron on ǽnne unmǽtne lége geánede and gesomnade crescentes vero ignes usque ad invicem sese extenderunt, atque in inmensam adunati sunt
Linked entry: samode
on-drǽdan
to dread, fear ⬩ timeo ⬩ to be afraid
Entry preview:
Ðæt hig hine ondrédon, swá swá hig ondrédon Moysen, Jo1. 4, 14. with the prep. from Swá egefull wæs Alexander ðá ðá hé wæs on eásteweardum ðissum middangearde, ðætte ða from him ondrédan ðe wǽron on westeweardum, Ors. 3, 9; Swt. 136, 7.
bæþ
a bath for washing ⬩ the bath of fish or sea-fowl:--
Entry preview:
Þǽr wǽron gehæfde háte baðu, Hml. Th. i. 86, 21: Hml. S. 2, 397: Ruin. 41: 46. Baþa hý nǽfre brúcaþ for heora líchoman luste, R. Ben. 137, 9. Æt baða gehwylcum, Ph. 110. Baða thermarum, An. Ox. 2, 384. Baþena, 4777. Baþu wið blǽce, Lch. ii. 8, 2.
be-beódan
'to give . . . generally,' ⬩ to order ⬩ enjoin ⬩ to commit ⬩ commend ⬩ to offer to the gods ⬩ to commit into (on, in) ⬩ to announce
Entry preview:
Hí wǽron bebodene imperantur, An. Ox. 4782, to commit, commend Ic mé þé bebeóde, Hml. S. 23 b, 448. Gif ðú gewítest, hwǽm bebeódest þú ús?, Bl. H. 225, 17. Þá þré fǽmnan þe him Críst bebeád, 145, 31. Þé Gode bebeód te Deo commenda, Ll.
lǽtan
Entry preview:
Drihten lét hine him swá leófne ꝥ hé ne geþolode ꝥ hé wǽre medmycelne fyrst geunrótsod hunc quam dilectum Dominus attendet, quem contristari nec ad modicum pertulit Gr. D. 90, 15. Apollinis þe hí mǽrne god léton, Wlfst. 197, 19.
FISC
A FISH ⬩ piscis
Entry preview:
Ða fixas, ðe wǽron on ðam flóde, wurdon deáde pisces quĭ ĕrant in flūmĭne, mortui sunt, Ex. 7, 21: Ors. 5, 4; Bos. 105, 15. Earmra fisca of poor fishes, Salm. Kmbl. 164; Sal. 81: Bt. Met. Fox 11, 133; Met. 11, 67.
Linked entry: fen-fixas
FYLGEAN
To follow ⬩ attend ⬩ follow or carry out ⬩ sĕqui ⬩ insĕqui ⬩ exsĕqui
Entry preview:
We wǽron þé fylgende we were following thee, St. And. 2, 20. Him fyliende sĕquentes se, Jn. Bos. 1, 38. Ic fylige sĕquor, Ælfc. Gr. 36; Som. 38, 24. Ðú gedwolan fylgest thou followest error, Exon. 68 b; Th. 254, 25; Jul. 202.
lyðre
Evil ⬩ wicked ⬩ base ⬩ mean ⬩ poor ⬩ sordid ⬩ vile ⬩ lewd ⬩ depraved
Entry preview:
Se ealdorman hí betǽhte liðrum mannum tó behealdenne the aldorman entrusted it to base [cf. ða wǽron yfele and earge l. 27] men to hold, Ors. 6, 36; Bos. 131, 23. Eár lyðre and forscruncene spicæ tenues et percussæ uredine, Gen. 41, 6.
med-micel
not great ⬩ moderate ⬩ small ⬩ not great ⬩ trifling ⬩ venial ⬩ not important ⬩ not great ⬩ lowly ⬩ mean ⬩ poor
Entry preview:
Ða gód ðe ic ǽfre dyde wǽron swíðe feáwe and medmicle ( nimium pauca et modica ), Bd. 5, 13; S. 632, 38. Ne mágon we búton ðǽm medmyclum synnum beón, Blickl. Homl. 37, 10. On mycclum gyltum oððe on medmycclum, 107, 14.