Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-rǽfnan

Grammar
a-rǽfnan, l. á-ræfnan (-ian), and add: I.
Entry preview:

Strengra tó áræfnanne, Wlfst. 207, 24. Syle ús geðyld tó áræfnigenne, Hml. S. 30, 135. Ná áræfnigende nonferentts, An. Ox. 8, 302. to bear in mind, ponder Áræfnaþ exigit, Wrt. Voc. ii. 144, 81. Áraebndae expendisse, Txts. 58, 353. Áræfnde, Wrt.

hyht

(n.)
Grammar
hyht, es; m. [f. Ps. Th. 77, 53.]

Hopejoyous expectationjoy

Entry preview:

Ðære gástlícan strenge mycel hyht the great hope of spiritual strength, Blickl. Homl. 135, 28. Mé is hálig hyht on hine spes mea in Deo est, Ps. Th. 61, 7: 70, 4. Ðú eart hyht ealra ðe on ðysse eorþan útan syndon spes omnium finium terræ, 64, 6.

Linked entry: hiht

tó-drífan

(v.)
Grammar
tó-drífan, p. -dráf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drive in different directions,drive awayto drive asunderseparateto scatter,disperseto scatter,destroyto drive away,send elsewhereto drive away,dispel,put an end to

Entry preview:

Hiss stren all shollde ben todrifenn and toskeȝȝredd, Orm. 16397

Linked entry: tó-drǽfan

MÆGEN

(n.)
Grammar
MÆGEN, es; n.

MAINmightstrengthforcepowervigourefficacyvirtuefacultyabilityan exercise of powerefforta mighty workmiraclea forcemilitary force

Entry preview:

MAIN, might, strength, force, power, vigour, efficacy, virtue, faculty, ability Úrum líchoman cymþ eall his mægen of ðam mete ðe wé þicgaþ all its strength comes to our body from the food that we take, Bt. 34, 11; Fox 150, 34.

Linked entry: mægn

styrian

(v.)
Grammar
styrian, p. ede, ode
Entry preview:

Ic míne hearpan genam and míne strengas styrian ongan, Wulfst. 255, 9. Hearpan stirgan, Exon. Th. 42, 8; Cri. 669. (1 b) to put in violent motion, to stir up, disturb, agitate :-- Ic (the storm ) streámas styrge, Exon.

Linked entry: stirian

ge-býsgian

(v.)
Grammar
ge-býsgian, [or - bysgian?], -bísgian, -býsigan, -biesgian; p. ode, ade; pp. od, ad [ge, býsgian occupare, affligere, tribulare]

To occupybusyafflicttroublevexoppressovercomeagitateweakendestroyoccupareaffligereturbarevexareopprimerecorripereconficere

Entry preview:

Is módigra mægen miclum gebýsgod the strength of the valiant is much troubled, Andr. Kmbl. 790; An. 395. Moyses wearþ gebýsgad for heora yfelum vexatus est Moyses propter eos, Ps. Th. 105, 25 : 76, 6.

staþol-fæst

(adj.)
Grammar
staþol-fæst, adj.
Entry preview:

Ic eów friðe healde strengðu staþolfæstre, Exon. Th. 31, 3; Cri. 490. Mid steaðulfestum aldum cum stabilito sene, Ps. Surt. ii. p. 194, 27. Sele mé staðolfæste heortan, Anglia xi. 114, 71. Staðolfæstne geðoht, Salm.

swic-dóm

(n.)
Grammar
swic-dóm, es; m.
Entry preview:

Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.

stenc

(n.; adj.)
Grammar
stenc, es; m.
Entry preview:

a smell, scent, odour Ic eom on stence strengre ðonne rícels, Exon. Th. 423, 18; Rä. 41, 23. Stencas sapores, Kent. Gl. 1178. Mid ðære nose wé tósceádaþ ða stencas, Past. 11, 2;Swt. 65, 21. Góde stencas and yfele, 56; Swt. 433, 22. <b>I a.

á-gán

Entry preview:

</b> to run out (of a lease). v. un-ágán in Dict. to pass off, lose strength Ágǽþ evanuerit (v. Mt. 5, 13), Wrt. Voc. ii. 30, 62. Ágǽtþ, 73, 2. to come off, come to pass, happen Hit ágǽd eallswá hé spricð evenerit quod locutus est .

Linked entry: á-gangan

ge-gán

(v.)
Grammar
ge-gán, p. -eóde, -ióde; pp. -gán.

to gogo or pass overcome to passhappenirepræterireevenireto occupyovercomeoverrunsubdueoccuparevinceresubigereto observepractiseexerciseeffectaccomplishobservareexercereperficereefficere

Entry preview:

Hie elne geeódon they effected by strength, Beo. Th. 5826; B. 2917. used with an adjective [cf, such an expression as &#39;to go lame&#39;] He was wérig gegán fatigatus ex itinere, Jn. Bos. 4, 6

Linked entry: ge-yde

gléd

Entry preview:

Nú sceal gléd fretan wigena strengel, B. 3114

GÉN

(adv.)
Grammar
GÉN, gién; adv.

Again, moreover, besides, at length, yet, hithertoiterum, denuo, adhuc, insuper, denique

Entry preview:

Gén strengre is it is yet harder, 10 b; Th. 12, 28; Cri. 192: 95 b; Th. 357, 14; Pa. 28: 97 a; Th. 363, 8; Wal. 50

singan

(v.)
Grammar
singan, p. sang, song, pl. sungon ; pp. sungen
Entry preview:

Se hearpere gedéþ, ðæt hearpan strengas náwuht ungelíce ðæm sone ne singaþ ðe hé wilnaþ, Past. 23 ; Swt. 175, 8. In ðæm dæge singaþ ða býman, Wulfst. 183, 10. Syngaþ, L. E. I. prm. ; Th. ii. 396, 8. Hringíren scír song in searwum, Beo.

ge-trymman

(v.)
Grammar
ge-trymman, -trymian, -trymigan, -tremman; he -trymmeþ, -trymþ; p. -trymde, -trymede; pp. -trymed, -trymmed, -trymd.

to confirmstrengthenencourageestablishfoundset in order arrangedraw upfirmāreconfirmāremūnīreconfortārehortārifundāreinstruĕreTo grow stronggain strengthrecoverconvălescĕre

Entry preview:

To grow strong, gain strength recover; convălescĕre Ecbyrht hine ðære ádle getrymede Ecgberct ægrĭtudĭnis convăluit, Bd. 3, 27; S. 559, 23

Linked entries: trymman ge-tremman

in-geþanc

Entry preview:

Hwelce sín ðáinngeðoncas monna búton suelce sumere hearpan strengas áþenede ? quid sunt intentae mentes nisi quaedam in cithara lensiones stratae chordarum ?

ofer-swíðan

(v.)
Grammar
ofer-swíðan, p. -swíðde, but also -swáð

To prove stronger than or superior to another, to overcome, overpower, conquer, surpass

Entry preview:

Gyf strengra hine oferswýð (-swíð, MSS. B. C. ) si fortior vicerit eum. Lk. Skt. MS. A. 11, 22. Oferswýðeþ, Beo. Th. 564; B. 279. Ðú oferswíðdest ðone deófol, Homl. Skt. i. 3, 436: Blickl. Homl. 157, 4. Hé ðone ealdan gedwolan oforswíðde, 7, 13.

swipu

(n.)
Grammar
swipu, e; swipu(-e), an; f.: swipa (?), an; m.
Entry preview:

.: swiopa, Rush.) of strengon flagellum de funiculis, Jn. Skt. 2, 15. Sweopan, Salm. Kmbl. 219; Sal. 109. Hé worhte áne swipe of rápum, Homl. Th. i. 406, 7. Leádene swipa and óðre gepílede swipa wurdon forð áborene, 424, 20.

Linked entries: swipa swipe

duguþ

Entry preview:

Sé wǽre wierðe ealra Rómána onwaldes for his monigfealdum duguðum vir strenuus et probus, atque Augusto dignus, 6, 35; S. 292, 16. power, strength Þonne land wurðeð for sinnum forworden and þæs folces duguð swíðost fordwíneð, þonne féhð seó weáláf synna

wiga

(n.)
Grammar
wiga, an; m.

one who fightsa (fighting) mana warriora noble, strenuous man

Entry preview:

Wigena strengel ( Beowulf), Beo. Th. 6222; B. 3115. Similarly the Deity is called wigena wyn, Exon. Th. 281, 4; Jul. 641. Ia. used of that which destroys :-- Wiga wælgifre (death ), Exon. Th. 162, 7; Gú. 972: 231, 8; Ph. 486.

Linked entry: wihgena