Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

teágan

(v.)
Grammar
teágan, teán; p. teáde; pp. teád

To dress, prepare

Entry preview:

To dress, prepare Íserngelóman ðæt land mid tó teágenne. Ðá ðæt land ðá geteád wæs, Bd. 4, 28; S. 605, 33. Wel geteád alwe, Lchdm. ii. 226, 14

þoft-rǽden

(n.)
Grammar
þoft-rǽden, þoft-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

Fellowship Ðú hopast ðæt ðú hæbbe ðoftrǽdene tó ðam áwyrigedan deófle, ðonne ðú bǽde ðæt hé ðé ásende his englas tó mínre dare, Homl. Th. ii. 416, 14

tó-faran

(v.)
Grammar
tó-faran, p. -fór; pp. -faren.
Entry preview:

Ðá hié tógædere woldon, ðá com swá ungemetlíc rén, ðæt heora nán ne mehte nánes wǽpnes gewealdan, and for ðæm tófóran, Ors. 4, 10; Swt. 194, 19. Tófóran on feówer wegas ætfelinga bearn they went off in four different directions, Cd.

Linked entry: tó-féran

weorold-þing

(n.)
Grammar
weorold-þing, es; n.
Entry preview:

Hwæðer ðæt nú sié tó talianne wáclíc and unnyt, ðætte nytwyrþost is ealra woruldþinga, ðæt is anweald ? num imbecillum, ac sine virtutibus aestimandum est, quod omnibus rebus constat esse praestantius ? Bt. 24, 4; Fox 86, 17.

mǽgþ

(n.)
Grammar
mǽgþ, e; f.

Importunate desireambition

Entry preview:

Importunate desire, ambition Ðæt mód sǽde ðæt him nǽfre seó mǽgþ and seó gítsung forwel ne lícode, Bt. tit. 17; Fox xii, 24. Cf.

Linked entry: mýgþ

ofer-scínan

(v.)
Entry preview:

to cover with light, illumine Næs ná ðæt án ðæt ðæt leóht ða dúne áne oferscíneþ, ac eác swylce ða burh, Blickl. Homl. 129, 2. Beorht wolcn hig ofersceán nubes lucida obumbravit eos, Mt. Kmbl. 17, 5.

sáwlian

(v.)
Grammar
sáwlian, p. ode
Entry preview:

To give up the ghost, expire Hé ne geswác his gebeda óþ ðæt hé sáwlode, Homl. Th. ii. 518, 1. Flaccus hét ðone preóst beswingan óþ ðæt hé sáwlode, Homl. Skt. i. 10, 291. Sóna swá hé ðyder com swá sáwlode ðæt mǽden, 22, 101: Homl.

un-dilegod

(adj.)
Grammar
un-dilegod, adj.

Not blotted outnot effaced

Entry preview:

Not blotted out, not effaced Swá se wrítere, gif hé ne dilegaþ ðæt hé ǽr wrát, ðeáh hé nǽfre má náuht ne wríte, ðæt bið ðeáh undilegod, ðæt hé ǽr wrát neque enim scriptor, si a scriptione cessaverit, quia alia non addidit, etiam illa, quae scripserat

á-stýfecigan

Entry preview:

Hí sint tó manienne ðonne hí lícettað ðæt hí willen ástýfecean ðæt yfel on him selfum, ðæt hí hit ðonne ne dyrren sǽwan on óðrum. monnum admonendi sunt, ut si eradicare mala dissimulant saltem seminare perlimescant, Past. 427, 18.

hel-líc

(adj.)
Grammar
hel-líc, adj.

Hellishinfernal

Entry preview:

Seó fæstnung ðære hellícan clýsinge ne geþafaþ ðæt hí ǽfre útábrecon the fastening of the enclosure of hell does not permit them ever to break out, i. 332, 20: ii. 80, 6.

Linked entry: helle-líc

hlid

(n.)
Grammar
hlid, es; n.
Entry preview:

Se engel áwylte ðæt hlid of ðære þryh the angel rolled away the cover from the tomb, i. 222, 8. Hé tóáwylte mycelne stán tó hlide ðære byrgene advolvit saxum magnum ad ostium monumenti, Mt. Kmbl. 27, 60

neowolness

(n.)
Grammar
neowolness, e; f.

A deep placean abyss

Entry preview:

Seó neólnes cliopaþ tó ðære neólnesse abyssus abyssum invocat, Ps. Th. 41, 8. Ealle wyllspringas ðære micelan niwelnesse, Gen. 7, 11 : 1, 2. Of neowelnesse de abyssis terrae, Ps. Th. 70, 19. In neólnesse, in súsla grund, Elen.

steór

Entry preview:

Ðý lǽs him ðæs gódan weorces leán losige ðe hé mid ðǽre steóre geearnian sceolde, Past. 151, 4. Add Né þágýt þá nunnan heora tungan geheóldon mid ðǽre steóre (freno) heora hádes, Gr. D. 151, 31.

un-biscopod

(adj.)
Grammar
un-biscopod, un-bisceopod; adj.

Unconfirmed

Entry preview:

Unconfirmed Wé lǽraþ.... ðæt ǽlc cild sý gefullod binnon .xxxvii. nihtum, and ðæt ǽnig man tó lange unbiscopod ne wurðe, L. Edg. C. 15; Th. ii. 246, 28. Unbiscpod (-biscopod, MSS. C. E.), Wulfst. 120, 15.

Linked entry: an-biscopod

ǽn-líce

(adv.)
Entry preview:

Ðá cwæð ðæt folc ðæt hé ǽnlíce spræc, 18, 111: 36, 79: Hml. A. 103, 44. Add

tin-treg

(n.)
Grammar
tin-treg, -terg, es; n.: tin-trega, an; m.
Entry preview:

Torment Ðǽr ( in heaven ) ne biþ nán besárgung ðæra mánfulra yrmðe, ac heora tintrega becymþ ðam gecorenum tó máran blisse, Homl. Th. i. 334, 11. Nis ðǽr ne caru ne hreóh tintrega (cf. hreóge tintrega, Wulfst. 139, 30), Dóm. L. 261.

Linked entries: tinterg helle-tintreg

wundian

(v.)
Entry preview:

Add: where injury is caused Bið ðæt mód on sume healfe open tó wundianne, Past. 431, 9. where a curative effect is intended Se lǽce hýt his lǽceseax under his cláðum oð ðæt hé hine wundað: wile ðæt hé hit gefréde ǽr hé hit geseó, Past. 187, 10

spéd

(n.)
Grammar
spéd, e; f.
Entry preview:

Th. 293, 24; Crä., 6. opportunity, or means of doing anything Ðæt hé him spéde and lýfnysse sealde ðætðǽr wunian móste for intingan his gebeda ut sibi facultatem et licentiam ibidem orationis causa demorandi concederet, Bd. 3, 23; S. 554, 29.

LANG

(adj.)
Grammar
LANG, adj.

LONGtall

Entry preview:

LONG, tall Hé sǽde ðæt ðæt land síe swíðe lang norþ ðonan he said that the land stretches thence far to the north, Ors. 1, 1; Swt. 17, 4.

túdor

(n.)
Grammar
túdor, tuddor, es; n.
Entry preview:

Ðæs teámes wæs tuddor gefylled unlytel dǽl eorðan gesceafta, Cd. Th. 97, 16; Gen. 1613. Ðonne ðæt flǽsc náuht elles ne sécþ búton túdor nisi fructum propaginis non quaerere, Past. 51; Swt. 399, 5. God weorðaþ eorþan tuddor, Exon.

Linked entry: tuddor