Crúland
- Gib. Chr. explicatio, p. 22, col. 1
CROWLAND or CROYLAND ⬩ Lincolnshire ⬩ loci nomen in agro Lincolniensi
Entry preview:
Hér wæs Walþeóf eorl beheáfdod on Wincestre, and his líc wearþ gelǽd to Crúlande, and he ðǽr is bebyrged in this year [A.
ymb-hygd
Entry preview:
Care, anxiety Wiste úre se heofonlíca Fæder his ða leófan bearn on myclum ymbhygdum wæ-acute;ron æfter him; ðá wolde hé se Hǽlend hié áfréfran, Blickl. Homl. 131, 28
seóþan
Entry preview:
Mid ðý hé ðá lange mid swígendum nearonessum his módes and mid ðý blindan fýre soden wæs cum diu tacitis mentes angoribus et caeco carperetur igni, Bd. 2, 13; S. 513. 34. Herebryht wæs mid singale untrumnesse soden and swenced, 4, 29; 8. 607, 41.
Linked entry: for-seóþan
ge-fyllan
Entry preview:
Þæt seó wítegung wǽre gefylled, Hml. Th. i. 80, 3: Cri. 213. Ðá wæs gefylled ꝥ ǽr gecweden wæs, Bl. H. 69, 24. Hé hæfde gefylled swá ǽr biforan sungon wítgena word, Cri. 468. Gefyld, Chr. 607; P. 22, 5.
ge-férscipe
Entry preview:
, oþþe eft gástlíce hwilces geférscipes ðú wǽre on ðínum móde, Bt. 5, l ; F. 10, 4.
swéte
Entry preview:
-Mere in ðæm wǽre fersc wæter and swéte genóg (stagnum dulcissime aque), Nar. 11, 26. Ðá wæs ic gefeónde ðæs swétan wætres and ðæs ferscan dulci aqua potata gaudio, 12, 10. Merum hlúttor wín oððe swerum, mero wíne (l. (?) mero swétum wíne), Wrt.
hund
Entry preview:
Æfter þǽm þe Rómeburg getimbred wæs iii hunde wintra and án, 2, 7; S. 90, 5. Ymb feówer hund wintra and seofone (vii winter, v. l.) anno ccccº viiº, Bd. 1, 11; Sch. 30, 12.
ge-lǽdan
Entry preview:
Hér wæs Sc̃e Óswaldes líc gelǽded (-lǽdd, v. l. ) of Beardanígge on Myrce, Chr. 909; P. 94, 31. Geleád, 1076; P. 213, 2. Wæs máðma fela of feorwegum gelǽded, B. 37.
niht-hwíl
Entry preview:
The space of a day, four and twenty hours Gif ǽnig man wǽre áne niht on helle, and hé eft wǽre æfter þám of álǽdd . . . ne áwacode hé nǽfre for eallum þisum, tó ðám wérig hé wǽre for þǽre ánre nihthwíle, Wlfst. 147, 9
a-rǽran
To rear up ⬩ raise up ⬩ lift up ⬩ exalt ⬩ set up ⬩ build up ⬩ create ⬩ establish ⬩ erigere ⬩ excitare ⬩ resuscitare ⬩ extollere ⬩ ædificare ⬩ creare
Entry preview:
Ðá wæs ǽ Godes riht arǽred then was God's right law set up, Andr. Kmbl. 3288; An. 1647. Weofod arǽrde ædificavit altare, Gen. 22, 9.
dem
mischief, harm, injury, loss, misfortune ⬩ damnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas
Entry preview:
mischief, harm, injury, loss, misfortune; damnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas Ðǽr wæs án swá micel dem there was so great a loss, Ors. 6, 14; Bos. 122, 21. Be ðæs demmes ehte pro damni æstimatiōne, Ex. 22, 5.
Linked entry: demm
inwid
Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness
Entry preview:
Hwǽr áhangen wæs waldend þurh inwit, Elen. Kmbl. 413; El. 207
sealt
Entry preview:
Salt, of that which is naturally salt For hwam wæs seó sǽ sealt geworden? Moises áwearp ða .x. word in ða sǽ, and his teáras ágeát in ða sǽ; for ðam wearð seó sǽ sealt, Salm. Kmbl. 188, 15-19. Sealt wæter the sea, Ps. Th. 68, 2: Cd.
feórþa
Entry preview:
Sé wæs feórða eác feówertigum fram Agusto loco ab Augusto quadragesimo quarto, 1, 11; Sch. 30, 15. fractional. Similar entries v. next word Feórþan dǽles aldor tetrarca, Wrt. Voc. ii. 74, 37.
hátan
Entry preview:
Saga mé ðæt andweorc ðe Adam wæs of geworht. Ic ðé secge, of viii punda gewihte. Saga mé: hwæt hátton ðáge ? Ic ðé secge ðæt ǽroste wæs foldan pund . . . Sal. K. 180, 3-7
ríht
Entry preview:
Add Wærstánes fæder wæs riht ǽht tó Hǽðfelda, Cht. Th. 650, 11. Add Man mid wítum ofgán willad æt mé ꝥ ic mid rihtan þingon (by fair means) begyten hæfde, Hml. S. 23, 600. <b>IV a.
stefna
Entry preview:
Sum wǽg stefnan steóreþ, 296, 20; Crä. 54. Steóran ofer stæfnan, Andr. Kmbl. 989; An. 495. v. -stefn, and next word
ge-lǽdan
To lead ⬩ conduct ⬩ bear ⬩ bring ⬩ derive ⬩ bring out ⬩ bring forth ⬩ produce ⬩ bring up ⬩ dūcĕre ⬩ dedūcĕre ⬩ ăgĕre ⬩ indūcĕre ⬩ deferre ⬩ perferre ⬩ derīvāre ⬩ edūcĕre ⬩ prodūcĕre ⬩ edŭcāre
Entry preview:
His líchoma wæs to Turnum gelǽded corpus Turōnis delātum, Bd. 4, 18; S. 587, 9, 12. He wæs gelǽdd óþ ða þriddan heofonan he was led to the third heaven, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 2, 4; Lchdm. iii. 232, 26.
ge-tenge
Entry preview:
Treów wæs getenge, 57, 9. where an object is placed at, or reaches to, a height Hægles scúr heofone getenge, Gen. 808. Wuldorgimm wloncum (wolcnum?) getenge, Rä. 81, 20.
á-weorpan
to throw ⬩ cast ⬩ cause rapid ⬩ violent movement of a body, ⬩ to throw away ⬩ to throw upfood ⬩ to throw off ⬩ free one's self from ⬩ to cast out ⬩ expel ⬩ to reject ⬩ cast away or off ⬩ renounce, ⬩ to cost down ⬩ trouble
Entry preview:
S. 3, 640. to throw upfood :-- Þonne se man mete þigð, þonne áwyrpð hé eft, Lch. ii. 204, 9. fig. of change in condition Heó on þis wræcwíte áworpen wæs, Bl.