dǽd-bót
An amends-deed, repentance, penitence ⬩ pœnitentia, maleficii compensatio
Entry preview:
An amends-deed, repentance, penitence; pœnitentia, maleficii compensatio Behreówsung oððe dǽdbót pœnitentia, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 22. Deóplíc dǽdbót biþ, ðæt lǽwede man swá æscære beó, ðæt íren ne cume on hǽre, ne on nægle it is a deep penitence, that
for-cúþ
Perverse ⬩ bad ⬩ infamous ⬩ wicked ⬩ perversus ⬩ mălus ⬩ nēquam
Entry preview:
Perverse, bad, infamous, wicked; perversus, mălus, nēquam Mánfull oððe forcúþ nēquam, Ælfc. Gr. 9, 78; Som. 14, 30. Se yfela, swá he oftor on ðære fandunge abrýþ, swá he forcúþra biþ the oftener the evil man sinks under temptation, the more wicked he
Linked entries: fercúþ for-cúþlic
ge-æfnan
to perform ⬩ execute ⬩ perpetrate ⬩ accomplish ⬩ complete ⬩ make ⬩ perfĭcĕre ⬩ patrāre ⬩ præstāre ⬩ făcĕre ⬩ to stir up ⬩ excite ⬩ excĭtāre ⬩ to bear ⬩ suffer ⬩ endure ⬩ sufferre ⬩ sustĭnēre
Entry preview:
to perform, execute, perpetrate, accomplish, complete, make; perfĭcĕre, patrāre, præstāre, făcĕre He nele láþes wiht ǽngum geæfnan he will not perpetrate aught of harm to any, Exon. 96 a; Th. 357, 23; Pa. 33 : 95 b; Th. 356, 28; Pa. 18. Se eádga wer
hyrwan
blaspheme ⬩ despise ⬩ condemn ⬩ treat ill ⬩ oppress ⬩ vex ⬩ harass
Entry preview:
To speak ill or contemptuously of any one, blaspheme, despise, condemn, treat ill, oppress, vex, harass Óðerne herweþ alterum contemnet, Mt. Kmbl. Rush. 6, 24. Ða earman ðe nú Godes bebodu hyrwiaþ beóþ cwylmede the miserable men that now despise God's
Linked entry: herwan
lyge
A lie ⬩ lig ⬩ falsehood
Entry preview:
A lie, lig [provincial], falsehood Ic eów tó sóþe secgan wille and ðæs in lífe lyge ne wyrþeþ in truth I will tell you, and never shall it prove false, Elen. Kmbl. 1147; El. 575. Sóþfæstnysse feóung and seó lufu liges and leásunge odium veritatis amorque
neód-líce
Diligently ⬩ sedulously ⬩ zealously ⬩ eagerly ⬩ earnestly
Entry preview:
Diligently, sedulously, zealously, eagerly, earnestly Smire ða sídan mid dý neódlíce smear the sides with it diligently, Lchdm. ii. 262, 11. Dá éfste se abbud wið ðæs muneces, and neódlíce ( eagerly, anxiously ) cwæþ : 'Hwǽr is se ðe ðú feredest?' Homl
Linked entry: nýd-líce
reáfere
Entry preview:
A reaver, robber, spoiler Reáfere raptor vel praedo, vel spoliator, Wrt. Voc. i. 47, 49 : raptor, 76, 8 : agressor, 19, 7. Hreáfere praedo, raptor, Hpt. Gl. 501, 34. Gif hwilc þeóf oððe reáfere gesóhte ðone cyning, ðæt hé hæbbe nigon nihta fyrst, L.
ge-wrecan
To wreak ⬩ avenge ⬩ revenge ⬩ punish ⬩ ulcisci ⬩ vindĭcāre ⬩ pūnīre
Entry preview:
To wreak, avenge, revenge, punish; ulcisci, vindĭcāre, pūnīre Gebeótode Cirus ðæt he his þegen gewrecan wolde Cyrus threatened that he would avenge his officer, Ors. 2, 4; Bos. 44, 4: Cd. 64; Th. 77, 13; Gen. 1274. Ic heora unriht gewrece egsan gyrde
searu-cræft
Entry preview:
a treacherous art, wile, stratagem, an artifice, a machination, plot Searecræft molimen, Hpt. Gl. 502, 56. Searocræft machinam, Wrt. Voc. ii. 54, 28. Þurh diófles searucræft, Cod. Dip. Kmbl. ii. 304, 26. Þurh searocræft, Andr. Kmbl. 217; An. 109. Searecræftum
sýfre
Entry preview:
Sober, not giving way to appetite or passion, pure, temperate, circumspect Sýfre (sýfer, Wrt., but see Anglia viii. 451) abstinens, Wrt. Voc. i. 51, 8. Gif ðú drincst wín gemetlíce, sýfre ( sobrius ) ðú byst, Scint. 105, 17. Se mynstres hordere sí wís
wan-hál
Entry preview:
Imperfect as regards health or soundness of body, weak, sick, maimed, infirm, unsound Wanhál inbecillis, Wrt. Voc. i. 51, 23. Betere ðé ys ðæt ðú gá wanhál (debilis) oððe healt tó lífe, Mt. Kmbl. 18, 8: Mk. Skt. 9, 43. Hú God mæ̂rsodon swá oft swá ǽnig
Linked entry: wan-hǽle
á-feorsian
Entry preview:
Add: [a 3rd sing, indic, áfyrseþ as from á-firsan occurs]. trans. To remove from (dat. or prep.) Ic áfyrsige ðá yfelan deór eów fram, Hml. S. 13, 162. Seó hálgung þe deófla áfyrsað, Ll. Th. i. 360, 32. Áfyrseþ aufert , Ps. Spl. 75, 12. Áfyrseþ hé þás
Linked entries: á-firsian afor-feorsian á-fyrsian
æt-foran
Entry preview:
Add: prep, local, confronting, of persons, before, in the presence of, in the sight of Ætforan ( ante ) þǽre en-gelican gæderunge, An. Ox. 1749. Wé synd hér ætforan (coram) þé, Coll. M. 34, Hé waes Gode gecwéme and gife ætforan him gemétte , Gen. 6,
á-hwæþer
Entry preview:
Add: ,áwþer, ówþer, áuþer, áþor Either. pronoun Ne can þára idesa ówðer beorna neáwest, Gen. 2466. Ǽr þára folca áþer fluge, Ors. 4, 10; S. 198, 25. Sieððan hé hit mid ðára áwðrum (áþrum, Cott. MSS.) cýð, Past. 157, 21. Gif hé áuðer ðissa forlǽt, 87
cíping
Entry preview:
trading, marketing Se smið gemétte on cýpincge þæs Eádzies mann the smith met this Eadsige's man a-marketing, Hml. S. 21, 75. Þám dǽdbétan nis álýfed nǽnige cýpinge tó drífenne mercaturam exercere, Ll. Th. ii. 170, 11. On ceápstówe cýpinge begán in
earm-lic
Entry preview:
Add: miserable. attended with misery Ne wénaþ hí nó ꝥ ꝥ gód wyrd sié, ac wénaþ ꝥ hió sié swíþe earmlico ( populus judicat esse miserrimam ), Bt. 40, 2; F. 236, 27. Bið earmlic gedál líces and sáwle, Wlfst. 187, 15. Æfter þǽre earmlycan eówre geendunge
for-dyttan
Entry preview:
Add Fordytte obstruit, Wrt. Voc. ii. 115, 24. Fordyttat obtrudite, Germ. 398, 95. Fordyt oblitum, coopertum, 397, 378. in a literal, physical sense Þá geoniendan ceáfla þrotbollan fordytte hiulcos (i. apertos) faucium gurguliones oppilauit (i. obturauit
ge-lícian
Entry preview:
Add: with a subject expressed. a person Gelícað ( quasi pater in filio) complacet (sibi ), Kent. Gl. 40. Móna se þreótteóþa . . . cild ácenned . . . ofermód, him sylfum gelícigende, Lch. iii. 190, 14. Mǽden scamfæst, clǽne, wærum gelíc(i)gende, 192,
ge-teld
Entry preview:
Geteld tentorium, Wrt. Voc. ii. 122, 16. Geteldu ł eardungstówa tabernacula, Ps. L. 82, 7. þíne geteld, 83, 2. On middum þǽm úrum wícum and betwih. þǽm geteldum inter ipsa tentoria in media castrorum parte, Nar. 12, 25. geteld sleán to pitch a tent :-
ge-dreccan
Entry preview:
Add Gedrehte contractor, strictos, Germ. 401, 14. the object a person, (i) the subject a person. to vex, afflict ÞÁ heÁfodmen fyrde sendon, and mænig man mid þám swíðe gedrehtan, Chr. 1096 ; P. 233, 8. Hine deófol mid his lymum wylle gedreccan, Angl