up-lendisc
Uplandish ⬩ country (as opposed to town) ⬩ rural ⬩ rustic
Entry preview:
Chaucer's: Poure persoun dwellyng uppon land) wite his naman; mæg beón ðe glædre his heorte ðe hé sum þing hérof undergyte, Anglia viii. 317, 38. Ic wéne, lá, uplendisca preóst, ðæt ðú nyte hwæt beó atomos, 318, 14.
Linked entry: uppe-land
on-wacan
to awake, cease to sleep ⬩ to arise, spring, be derived, be born
Entry preview:
Se wyrm onwóc, Beo. Th. 4563; B. 2287. Ða men onwócan, and út urnon, Ors. 4, 2; Swt. 160, 22. to arise, spring, be derived, be born Ðú wást ðæt ðú of mínre ( the speaker is Eve ) dehter, Drihten, onwóce, Blickl. Homl. 89, 20: Cd.
ge-beddian
Entry preview:
to make a bed Him wearð gebeddod mid hnescre bed*-*dinge, Hml. S. 37, 191
Linked entry: beddian
ealgian
Entry preview:
Ben. 123, 2. Hí ealle on andwyrdnysse stódon, ðá ðá se án ðé týnde, and noldon ðé ealgian wið heora bréðer, Hml. Th. ii. 30, 13: B. 796. Add
ofer-stǽlan
to confute, convince, convict
Entry preview:
Hé biþ ðonne oferstǽled ðæt hé Godes feónd is he will then be convicted of being God's foe. Homl. Th. i. 612, 24. Gif hwá mǽne áþ on háligdóme swerige, and hé oferstǽled weorðe if a man commit perjury on a relic, and he be convicted L. C.
a-slápan
To be sleepy ⬩ begin to sleep ⬩ fall asleep ⬩ dormitare
Entry preview:
To be sleepy, begin to sleep, fall asleep; dormitare Min sáwl aslép dormitavit anima mea, Ps. Th. 118, 28
wrǽnsian
Entry preview:
to be wanton Þá beóð þǽr cwylmed in écum fýre, ðá þe hér swíðost mid wó wrǽnsiað. Nap. 71
ge-bróðor
brethren ⬩ fratres conjuncti
Entry preview:
Be ðǽm gebrððrum twǽm by the two brethren, Beo. Th. 2387; B. 1191: Andr. Kmbl. 2027; An. 1016
Linked entry: BRÓÐOR
lactuca
Entry preview:
Him is tó sellanne lactucas lettuce is to be given him, L. M. 2, 33; Lchdm. ii. 212, 7. Him is nyt ðæt hé hláf þicge and lactucas ðæt is leahtric it is beneficial for him to eat bread, and lactucas, that is, lettuce, 16; Lchdm. ii. 194, 6
for-ðam
For that ⬩ for that reason which ⬩ for ⬩ because ⬩ nam ⬩ quia
Entry preview:
Spl. 1, 7: Exon. 25 b; Th. 74, 7, Cri. 1203: Beo. Th. 1010; B. 503
ánfealdlíce
Entry preview:
Thw. 3, 17. simply, without reference to or connexion with anything else Gif hi náne æhta tó sellenne næbben, offrigen hyra bearn ánfealdlíce (simpliciter), R. Ben. 105, 9.
geornfullíce
Entry preview:
Cf. georne, Ealle þás þénunge begán and geornfullíce ( diligenter ) wyrcean, R. Ben. 19, 11. Ꝥ wé swíþe geornfullíce ús geþýdon tó úrum gebedum, Bl. H. 133, 7.
arctos
The constellation Ursa Major
Entry preview:
The constellation Ursa Major; arct-os, -us, i; f. = ἄρκτος, f Arcton hátte án tungol on norþ dǽle, se hæfþ seofon steorran, and is for ðí óðrum naman geháten, septemtrio, ðone hátaþ lǽwede menn carles wǽn. Se ne gǽþ nǽfre adúne under ðyssere eorþan,
Linked entries: carles wǽn Boéties
magan
Entry preview:
Gyf hit ðonne elles funden sý, ðonne mæg ꝥ forfangfeoh leóhtre beón, 226, 5. Ic hæbbe gecoren and míne witan hwæt seó steór beón mæge, 276, 31. <b>IV 3 c.
bisenian
model
Entry preview:
Ben. 11, 19. Hí bisnodon hiora æftergengum ꝥ hí nǽren mid wítum oferswíþde exemplum ceteris praetulerunt, invictam malis esse virtutem, Bt. 39, 10; F. 230, 2. Bysnige hé ealle eáðmódnesse eallum magis humilitatis exempla omnibus det, R. Ben. 107, 6.
mangere
A monger ⬩ merchant ⬩ trader ⬩ dealer
Entry preview:
Ne preóst ne beó mangere a priest shall not be a merchant (cf. Icel. prestar skulu eigi fara með mangi né okri), L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, Wé lǽraþ ðæt preósta gehwilc tilige him rihtlíce and ne beó ǽnig mangere mid unrihte, L. Edg.
ge-streccan
To stretch ⬩ spread ⬩ sternere
Entry preview:
To stretch, spread; sternere Wel gestreht bed a well spread bed, Lchdm. iii. 208, 4
pohhed
Entry preview:
Ben. 136, 23
un-fulfremed
Imperfect
Entry preview:
Ben. lnterl. 24, 1. Ða ðing ðe hé unfullfremed gemétte ea quae minus perfecta reperit, Bd. 4, 2; S. 566, 2
forhtig
Timid ⬩ abashed
Entry preview:
Ben. 70, 5