for-tredan
To tread upon ⬩ tread under foot ⬩ conculcāre ⬩ calcāre
Entry preview:
Búton ðæt hit sý fram mannum fortreden nĭsi ut conculcētur ab hŏmĭnĭbus, Mt. Bos. 5, 13. Hierusalem biþ fram þeódum fortreden Jerūsālem calcābĭtur a gentĭbus. Lk. Bos. 21, 24. Seó fortredene heorte the trodden down heart, Homl. Th. ii. 90, 16
frig
Free ⬩ noble ⬩ līber ⬩ ingĕnuus ⬩ nōbĭlis
Entry preview:
Free, noble; līber, ingĕnuus, nōbĭlis Nelle ic gán út ne beón frig non egrĕdiar līber, Ex. 21, 5. Gif hwá his ágenne geleód bebycgge, þeówne oððe frigne if any one sell his own countryman, bond or free, L. In. 11; Th. i. 110, 4: L.
hring
Entry preview:
Grimm explains fletus intensissimus, quasi circulatim erumpens, And. u. El. p. 130, and this seems to give the meaning though the connection with hring is not very evident
Linked entry: wóp
sticca
Entry preview:
Se sticca ( the tent-peg him eode út þurh ðæt heáfod in tó ðære eorþan, Jud. 4, 21. Styre mid sticcan, Lchdm. ii. 76, 26. Genim twegen sticcan feðerecgede and wrít on ǽgðerne sticcan be hwælcere ecge, i. 386, 4-6.
swígan
Entry preview:
Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret ), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76, 14: 140, 26: 290, 26: 292, 25.
þoden
Entry preview:
Cumendum swá þoden tó tóstæncanne mé venientibus ut turbo ad dispergendum me, Cant. Ab. 14.
þúf
A tuft ⬩ the crest of a helmet ⬩ a kind of standard, made with tufts of feathers
Entry preview:
A tuft. applied to foliage Þúfum crinibus (the passage is: Dum virgas steriles atque superfluas flammis de fidei palmite concremant, ut concreta vagis vinea crinibus silvosi inluviem poneret idoli), Germ, 402, 71.
á-lǽnan
Entry preview:
Ðæt land eóde eft intó ðǽre stówe ðe hit út álǽned wæs, iv. 267, 6
be-warenian
avoid ⬩ to watch ⬩ guard
Entry preview:
D. 209, 8. ꝥ hí hí sylfe bewarnian, ꝥ hí ne þurfan cuman ne ipsi veniant, 310, 21. to ward off from one's self þá óþre geseóð þi yfel, tó þon ꝥ hí heom bewarnian þá, and þás beóð þe má wítnode þe hí noldon heom bewarnian þá hellewítu ut isti videant
Linked entry: be-warian
clif
Entry preview:
Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 72, 35.
ge-dreog
Entry preview:
Mid ofoste sí becumen; mid gedreóge þeáhhwæðere ꝥ ne gehigeleás méte tender cum festinatione curratur: cum gravitate tamen, ut non scurilitas inveniat fomitem, 17.
gladian
Entry preview:
Utan gladian georne God, Wlfst. 112, 12. to make gentle, soften, appease Mildode mansuescit, gladode mitigat, Germ. 399, 436. Gladode demulcet, pro demulcebat (mentem . . . nec blandimentorum lenitas demulcet, Ald. 40, 36), An. Ox. 3004
in-fær
Entry preview:
Þæt hé preósta gatu ... lúce and unlúce, ꝥ man næbbe infær bútan leáfe ( ut nulli nisi per licentiam aditus pateat intrandi ), Chrd. 20, 10
práfost
Entry preview:
Ðá cwæð se hálga wer, 'Wurp út nú þín net,' Hml. S. 31, 1268
strengþu
Entry preview:
Add Hé wæs þǽr áseted, þǽr hit gesewen wæs ꝥ þæs líges mægn and strengð (strencgeo, v. l.) mǽst wæs in eo loco positus est, ubi tota vis flammae videbatur incumbere, Gr.
ǽg-hwæþer
(and) both . . . and
Entry preview:
Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs bróga fram óðrum, 2564. Hæfde ǽghwæþre (-hwæþer?, but for pl. cf.
Linked entry: ǽg-þer
ǽr
Entry preview:
Hit long first wæs ǽr hé út wolde faran tó gefeohte, ǽr him mon sǽde ðæt hié wolden faran tó Italiam, Ors. 5, 8; S. 232, 4. with subjunctive Hé hét átimbran ðá burg, ǽr hé ðonan fóre, Chr. 919; S. 100, 14.
Linked entry: ǽr
wíf-líc
womanly ⬩ of a woman ⬩ female ⬩ feminine ⬩ wifely ⬩ matronly
Entry preview:
Ðæt hé ne forðon wíflíce háde árede ut ne sexui quidem muliebri parceret, Bd. 2, 20; S. 521, 24. Áwyrp mé hyder ðínne scyccels, ðæt ic mæge ða wíflícan týddernysse oferwreón, Homl. Skt. ii. 23 b, 211.
a-hafennes
A lifting up ⬩ an elevation ⬩ elation ⬩ pride ⬩ elevatio ⬩ elatio
Entry preview:
A lifting up, an elevation, elation, pride; elevatio, elatio Ahafenes handa mínra elevatio manuum mearum, Ps. Th. 140, 3. Ahafennys elevatio, Ps. Spl. 140, 2. Wundorlice ahafennyssa sǽ mirabiles elationes maris, 92, 6
ge-clútod
CLOUTED ⬩ patched ⬩ nailed ⬩ consutus ⬩ clavatus
Entry preview:
V. wine bottles old, and rent, and bound up ], Jos. 9, 5. Gesceód mid geclúdedum scón shod with clouted shoes, Dial. 1, 4