wiþ-innan
Within
Entry preview:
Symle wé beóð fram Gode gesewene ǽgðer ge wiðútan ge wiðinnan, Homl. Th. i. 604, 19. Grammar wiþ-innan, as preposition Ealle ða ðe wiðinnan mé (intra me) synd, Ps. Spl. 102, 1: 108, 21
Linked entry: wiþ-útan
yfel-dǽde
Entry preview:
Of evil deeds; a person of evil deeds Gif hé nǽre yfeldǽde ( malefactor ), ne sealde wé hine ðé, Jn. Skt. 18, 30. Ðá féng his sunu tó his ríce swýðe yfeldǽda, Homl.
ymb-hygdigness
Entry preview:
Wé sceolon ða ymhídignysse fram ús áwurpan, Homl. Th. ii. 462, 12. Twá wiðerrǽde ðing geðeódde Drihten on ðisum cwyde, ymhídignyssa and lustas. Ymhídignyssa ofðriccaþ ðæt mód, and unlustas tólýsaþ, 92, 14.
á-ceorfan
Entry preview:
Wé scylda mid láre anweg áceorfað, Past. 167, 7. Ácearf abscindet Ps. Spl. C. 76, 8. Hé his eáre of ácearf ( amputavit ), Mk. 14, 47. Se engel him ðá cennendan leomu of ácearf, Gr. D. 26, 27.
clerc
Entry preview:
Ús þingð tó langsum ꝥ wé ealne þisne cwide on Englisc clericum geswutelion, 300, 7. Hé was underfange of þám hádesmannum þe him ealra uneáðest was, ꝥ was clerican, Chr. 995; P. 128, 20. Hé ongan tó tellende þám pápan eal embe þá clericas, P. 130, 31
ele-fæt
Entry preview:
Gé sceolan habban þreó ampullan gearuwe tó þám þrým elum, for ðan ðe wé ne durran dón hí tógædere on ánum elefate, Ll. Th. ii. 390, 8. Ampellan oððe elefæt legithum, Wrt. Voc. ii. 52, 76.
ge-nǽgan
Entry preview:
Wé þec níða genǽgað, Gú. 201. Hearde genearwod, níða genǽged, B. 1439. (b α) of the attacks of illness, trouble, &c. :-- Hú gewearð þé þus, fæder, ferð gebysgod, nearwe genǽged ?, Gú. 986
ge-nesan
Entry preview:
Þú ðysne níð genesan móte, Lch. iii. 52, 17. to avoid an evil in which one might become involved Þ wé þurh þá ælmessan þá écan tintrega magon genesan, Ll. Th. ii. 394, 22. Cf. ge-nerian
ge-fadung
Entry preview:
Wé gelýfaþ þæt mid þisse gefaduncge ǽgðres weorces tíma mæge beón geendebyrd hac dispositione credimus utraque tempora ordinari, R. Ben. 73, 7. Æfter þǽra hundseofontigra gefadunge according to the Septuagint, Angl. viii. 336, 10.
gúþ-fana
Entry preview:
Gúðfanan gelea[fa]n wé beorað vexillum fidei ferimus, Ps Srt. ii. p. 203, 23. Beran þá gfiðfanan (vexilla) in on ðá ceastre, Prud. 74. ¶ in the following instances the form gúþ-fan ; n. seems to be used :-- Gúþfan labarum, An. Ox. 2130.
mǽnan
Entry preview:
Mǽnende (dolentes) wé sóhton ðec, Lk. L. 2, 48. Woepende and mǽnende (-iende, L. ) flentes et heiulantes, Mk. R. 5, 38. Mǽnendeand woepende lugentes et flentes, 16, 10.
namian
Entry preview:
Add Swá swá Abraham dyde . . . and ꝥ wíf Anna . . . and fela óðre men ðe wé ne magan namian, Hml. A. 34, 261. substitute: to call by some title or epithet Hwí namode Críst on his godspelle Abel rihtwísne tóforan óðrum ?
on-settan
Entry preview:
L. 9, 18. to oppress, impede Gemêtton wê ûs æ̂ghwanon gelîcne storm foran onsettende inuenimus nos undique-uersum pari tempestate praeclusos, Bd. 5, 1 ; Sch. 552, 10. Cf. â-settan, of-settan
sá
A tub, pail, vessel
Entry preview:
Lincolnshire. ' In Bedfordshire, what we call a coal and a coal-staff, they call a sow and a sow-staff,' Kennett
heáp-mælum
In heaps, by troops, bands, companies, flocks ⬩ catervatim
Entry preview:
Ne wæs ðá ylding tó ðon ðæt hí heápmǽlum, cóman máran weorod of ðám þeódum ðe wé ǽr gemynegodon non mora ergo confluentibus certatim in insulam gentium memoratarum catervis, Bd. 1, 15; S. 483. 31.
hnesc-ness
Softness, ⬩ delicacy, ⬩ gentleness, ⬩ weakness
Entry preview:
Ðære hnescnesse úres flǽsces wé beóþ underþiédde corruptionis nostræ infirmitatibus subjacemus, Past. 21, 4; Swt. 159, 5. Genim ðyses wæstmes hnescnysse innewearde take the inward soft part of this fruit, Herb. 185, 2; Lchdm. i. 324, 9.
á-tyhtan
to stretch ⬩ tendere ⬩ attendere ⬩ extendere ⬩ in-tendere ⬩ to persuade ⬩ incite
Entry preview:
L. 69. to persuade, incite Wé átihtaþ suademus, R. Ben. I. 84, 10
Linked entry: á-tiht
á-wunian
Entry preview:
Wé geáxiaþ nǽnig gód áwunigende, Bl. H. 109, 2. Add
be-dydrian
to delude ⬩ to conceal from (wið)
Entry preview:
God sylf forbeád ꝥ wé swefnum ne folgion, þe lǽs ðe se deófol ús bedydrian (bedrian, Glostr.
Linked entry: bedrian
ebbian
To ebb ⬩ recēdĕre, refluĕre
Entry preview:
To ebb; recēdĕre, refluĕre Will-flód ongan lytligan eft, lago ebbade sweart under swegle the well-flood began again to lessen, the water ebbed dark under the firmament, Cd. 71; Th. 85, 12; Gen. 1413