for-súwian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ sĭlentio prætĕrīre ⬩ tăcēre ⬩ retĭcēre
Entry preview:
We woldon iówra Rómána bismora beón forsúgiende we would pass in silence over the shames of you Romans, Ors. 3, 8; Bos. 63, 23. Gif hí unriht spræcaþ, oððe riht forsúwiaþ if they speak the wrong, or keep silent the right, Job Thw. 166, 14: Homl.
hefigian
to make heavy ⬩ oppress ⬩ grieve ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ to become heavy ⬩ to be aggravated or increased ⬩ to be burdened or oppressed
Entry preview:
Wolde mé hefigad beón mid sáre mínes sweoran me dolore colli voluit gravari, 589, 28. to become heavy, to be aggravated or increased, to be burdened or oppressed Hú sió byrðen wiexþ and hefegaþ molem crescentis tentationis, Past. 21, 5; Swt. 163, 12.
Linked entry: a-hefigian
ísen-ordál
Entry preview:
The passages from which the following extracts are taken will illustrate this mode of trial Gif hit sý ýsenordál beón þreó niht ǽr man ða hand undó if it be the ordeal by hot iron, let it be three days before the hand be undone, L.
Linked entry: or-dál
bonde-land
Bond or leased land, land held under restrictions, or on conditions expressed in writing ⬩ tributaria terra
Entry preview:
Bond or leased land, land held under restrictions, or on conditions expressed in writing; tributaria terra Án abbot, Beonne geháten, lét Cúþbriht ealdorman x bonde-lande [x tributariorum terram, vel terram x manentium] æt Swinesheáfde, mid læswe and
þrǽstan
to twist ⬩ writhe ⬩ roll about ⬩ to torture ⬩ torment ⬩ harass ⬩ plague ⬩ afflict ⬩ to press ⬩ constrain
Entry preview:
Hé grimme sáre ongan ðrǽsted beón ( torqueri ), Bd. 5, 13; S. 632, 59. Ða unríman mænigeo ðrǽste wǽron innumerabilis multitudo torqueretur, 5, 12; S. 628, 4.
Linked entries: a-þrǽstan þræscende for-þrǽstan
be-witian
to watch ⬩ observe
Entry preview:
Add: to watch, observe Sé sceal þ ǽre sunnan síð behealdan, . . . georne bewitigan, hwonne up cyme æðclost tungla, Ph. 92. to have charge or direction of, see about or after, living things Be ðám ðe beon bewitað concerning the beekeeper, Ll.
be-sceáwian
to contemplate ⬩ behold ⬩ to consider ⬩ to see about ⬩ take care of
Entry preview:
Uton geþencan hú besceáwigende wé scylon beón úre sáwle cogitemus quam perscrutantes esse debemus animae nostrae. Ll. Th. ii. 226, 34. to see about, take care of: Hálige fatu hé besceáwige vasa sacrata conspiciat, R. Ben. 1. 62, 2.
be-míðan
Entry preview:
Benedicte ne mihte beón nán þing bemiþenes, 144, 33. Bemiðenum dissimulato, Wrt. Voc. ii. 27, 36. intrans. To lie hid Bemáþ delitescit, An. Ox. 4687: 5095. ꝥ is bedíhlod ús, and eác þám bemáþ þe hit geseah nos et eum qui vidit latet, Gr.
forþ-weard
Entry preview:
Cf. forþ, 4 Á swá hit forðweard[r]e (-werdre, -wærdre, v. ll. ) beón sceolde, swá hit lætre wæs, Chr. 999; P. 133, 6. departed, deceased. Cf. forþ, 6 a ꝥ him lifiendum wǽre ꝥ tó wíte ꝥ þám forðweardan (forðfarenum, v. l. ) men bið tó reste, Mart.
ge-leánian
Entry preview:
(gen. ) Þá þá seó tíd neálǽhte ꝥ him sceolde beón geleánod his swá mycelre þrowunge and geþylde cum tempus esset, ut tanta ejus patientia remunerari debuisset, Gr. D. 282, 5. to repay, requite injury, wrong-doing, &c.
ge-drinc
Entry preview:
Th. ii. 430) 6. with the idea of feasting Ealle þá hwíle þe þæt líc bið inne þǽr sceal beón gedrync and plega. . . his feoh þæt tó láfe bið æfter þǽm gedrynce and þǽm plegan, Ors. I. l; S. 20, 25-28. Mislice blissa hié hæfdon on hiora gedrynce, Bl.
strengþu
Entry preview:
add: of physical power Þǽh þe beón on stæencþum hundeahtatig gǽr si autem in potentatibus octoginta anni, Ps.
sac-leás
innocent ⬩ contention, unmolested, secure
Entry preview:
Rush. 15, 25. free from charge or contention, unmolested, secure On ðæt gerád ðæt ðes cynges men sacleás beón móston on ðám castelan ðe hí ǽr þes eorles unþances begiten hæfdon, Chr. 1091; Erl. 227, 9.
ságol
A staff, cudgel, club
Entry preview:
Hié Claudium mid ságlum of beótan, Ors. 2, 6; Swt. 88, 26. Hét ða cwelleras mid stearcum ságlum hine beóton, Homl. Th. i. 424, 32. Mid stíðum ságlum beátaþ, 432, 12: 468, 33. Hét his cwelleras ðone hálgan beátan mid heardum ságlum.
á-drúgian
To dry up,
Entry preview:
Ǽrþan þe ðæt flód mihte beón ádrúwod, Angl. vii. 36, 336. trans. Ádrúgie desiccet, Wrt. Voc. ii. 139, 27
DURRAN
DARE, presume ⬩ audēre
Entry preview:
Gif ðú Grendles dearst neán bídan if thou darest abide near Grendel, Beo. Th. 1059; B. 527: Andr. Kmbl. 2700; An. 1352. Gif he gesécean dear if he dares to seek, Beo. Th. 1373; B. 684.
git
Still ⬩ yet
Entry preview:
Nǽfre git never yet, Beo. Th. 1171; B. 583. Swýðor gyt yet more, Judth. 11; Thw. 24, 11; Jud. 182
wéste
Entry preview:
Hé gesyhð wínsele wéstne, Beo. Th. 4903; B. 2456. On wéste wíc, Cd. Th. 128, 25; Gen. 2132.
rúh
rough, hairy, shaggy ⬩ rough, untrimmed, uncultivated ⬩ rough, knotty ⬩ rough, undressed
Entry preview:
On rúwan beorg; of rúwan beorge, 277, 18. On ða rúgan þyrnan; of ðære þyrnan, iii. 419, 12. Ðá férdon begen þurh ða rúgan fennas, Guthl. 3; Gdwin. 20, 25. rough, knotty Rúches nodosi, Hpt.