un-gemeltness
Indigestion
Entry preview:
Indigestion Gebeorh ðæt hié ungemeltnesse ne þrowian, Lchdm. ii. 184, 11
Linked entry: ge-meltan
ed-níwinga
Entry preview:
Wé ðǽr eft edniówunga hæfdon micel gefeoht, Nar. 17, 21. Add
Linked entry: níwunga
fihle
Entry preview:
Fihles ðæs alde panni ueteris, Mk. p. 2, 16. and add
wel-dónde
Entry preview:
God gehét good edleán ðǽm weldóndum, Solil. H. 10, 19. Add
snid
A slice, cut ⬩ a slice ⬩ buccella
Entry preview:
A slice, cut Ðæt snid copus Wrt. Voc. ii. 21, 59
hlýp-geat
Entry preview:
Ondlang geardes on ðæt hlýpgeat, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 180, 28
tó-geíhtness
An addition ⬩ increase
Entry preview:
An addition, increase Adjectiones, ðæt synt tógeíhtnyssa, Anglia viii. 302, 32
Linked entry: tó-geíht
á-weaxan
Entry preview:
Wǽron of ðǽm stáne áwexene bearwas, Bl. H. 209, 32. Add
ge-clǽsnian
To cleanse ⬩ purify ⬩ mundāre ⬩ purgāre
Entry preview:
Óðer dǽl sceal beón geclǽsnod the other part shall be cleansed, Bt. 38, 4; Fox 202, 29, MS. Cot
delan
Entry preview:
Dele, and for the passage substitute Ǽr þon engla wearð (weard, MS.) for oferhygde dǽl on gedwilde; noldan dreógan leng heora selfra rǽd ere of the angels part from pride fell into error; they would not longer do what was best for themselves, Gen. 23
úp-lic
Entry preview:
add: Se deáð is for þám úplic; þeáh se man ástíge ofer þone yfemystan dǽl þæs hýhstan holtes, swáþeáhhwzðere hiene se deáð geséceð, Verc. Först. 103, 13. On úplicere gesihde in oromate, i. uisione superna, An. Ox. 404.
wæwærð-líc
Good (?)
Entry preview:
Héræfter wé wyllaþ geopenian uplendiscum preóstun ðæra, geréna æfter Lýdenwara gesceáde, Anglia viii. 335, 30. Similar entries v. next word
for-ceorfan
To cut or carve out ⬩ cut down ⬩ cut off or away ⬩ cut through ⬩ divide ⬩ excīdĕre ⬩ concīdĕre ⬩ succīdĕre ⬩ incīdĕre ⬩ intercīdĕre
Entry preview:
Ðæt we ne beón forcorfene that we may not be cut down, 408, 25
swǽtan
Entry preview:
Sitte hé on bæþe óó ðæt hé swǽte . . . óþ hé wel swǽte, Lchdm. ii. 290, 1-6. Ðæt se mon swǽte swíþe, 332, 2 : iii. 8, 11. Hé ongan blácian and ungefóhlíce swǽtan, Homl. Th. i. 414, 12: Wulfst. 141, 3.
Linked entry: swítan
for-sacan
renounce ⬩ abandon ⬩ forsake
Entry preview:
Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam
samnunga
All at once, on a sudden, suddenly, forthwith, immediately ⬩ continuo, subito, repente
Entry preview:
Ðis is feáwra manna dǽd, ðæt hí ealle eorþlíce þing sæmninga forlǽtan mágon, Homl. Th. ii. 398, 33. Hí semninga sneóme forwurdon subito defecerunt et perierunt, Ps. Th. 72, 15 : Bd. 1, 7; S. 477, 1.
Linked entries: semninga samlinga semnend-lic
DROPA
DROP ⬩ stilla, gutta, stillicĭdium
Entry preview:
Yrnþ dropmǽlum swíðe hluttor wæter, ðæt gecígdon ða ðe on ðære stówe wunodon stillam, ðæt is dropa very pure water runs [there] drop by drop, which those who dwelt in the place called stilla, that is drop, Homl. Th. i. 510, 1.
weardian
to guard, keep, defend ⬩ with gen. (cf. O. Sax. wardón with gen. to have charge of something) ⬩ to act as guardian to, to rule ⬩ to keep, have charge of ⬩ to hold a country, to occupy a place, inhabit. ⬩ in the phrases lást, swaðe weardian to keep a track, ⬩ to follow ⬩ to remain behind
Entry preview:
Th. 243, 33; Jul. 20. to keep, have charge of Búton hit under ðæs wífes cǽglocan gebróht wǽre, sý heó clǽne; ac ðæra cǽgean heó sceal weardian, L. C.
Linked entries: ge-weardian weardere
slǽd
Entry preview:
On ðæt slǽd, 385, 28. Óþ ðæt niéhste slǽd, 416, 21. On slǽð, 25, 24. It occurs also in composition :-- To wulfslǽde, 456, 6. On Fugelsléd; of ðam sléde, 48, 21. In barfodslǽd; and swá on timberslǽd . . . on hamslǽdes heáfdan, 380, 25 - 6.
Linked entries: sléd wíþig-slǽd wæter-slæd
hefig-ness
oppressiveness ⬩ burdensomeness ⬩ a trouble ⬩ dullness ⬩ disease ⬩ oppression
Entry preview:
Ne þincð mé nán geswinc hefig, gyf ic geseó and habbe þæt ðæt ic æfter swince. Ac se tweónung wyrcað þá hefinesse, Solil. H. 26, 3. We béron hefignise (pondus) ðæs dæges and hǽto, Mt.