Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

nytenness

(n.)
Grammar
nytenness, e; f.

ignorancelazinessdisgraceignominy

Entry preview:

Se ðe tódrǽfde ealle nytennysse ðære ealdan nihte, 36, 29. Crist mæg ðíne nytennysse (MSS. C. V. nyte-) onlíhtan, Homl. Skt. 5, 200. Gif folces man syngaþ þurh nytenysse per ignorantiam, Lev. 4, 27.

Linked entries: nyten nitenness

rǽd-gifa

(n.)
Grammar
rǽd-gifa, an; m.
Entry preview:

Ealle ðæs kyninges rǽdgyfan ( conciliarii ), Chart. Th. 326, 7. Ðone rǽd ðe ic mid mínum rǽdgyfum gerǽdd hæbbe, 307, 10. Rǽdgifena juris peritorum, Hpt. Gl. 524, 69. [Cleope nu to ræde þine rædȝiuen gode, Laym. 11615. O. Sax. rád-geƀo : O.

ge-eádmédan

(v.)
Grammar
ge-eádmédan, -eáþmédan, he -eádmédeþ; p. -médde, -métte; pp. -méded, -mét; v. a.

To humblehumiliatesubduesubmit one's selfhumble one's selfdeigncondescendadoreworshiphumiliaredignaricondescendereadorare

Entry preview:

Geeámédun ðe ealle mǽgþa may all nations adore thee, Gen. 27, 29 : Ex. 11, 8; Mt. Bos. 20, 20

Linked entry: ge-eáþmédan

ge-líðian

(v.)
Grammar
ge-líðian, -líðegian; p. ode; pp. od

To soothesoftenmitigaterelieveappeaselēnīremītĭgāreplācāre

Entry preview:

Ðú gelíðegodest ealne ðínne graman mītĭgasti omnem īram tuam, Ps. Lamb. 84, 4. Drihtnes yrre wearþ gelíðegod ongén ðæt folc plācātus est Dŏmĭnus adversus pŏpŭlum suum, Ex. 32, 14. His ðurst wæs gelíþad his thirst was appeased, Shrn. 130, 5.

Linked entry: líðigian

ge-neósian

(v.)
Grammar
ge-neósian, p. ode; pp. od [neósian to visit]

To visit, come tovisĭtāre, adīre

Entry preview:

To visit, come to; visĭtāre, adīre Beheald holdlíce, hú ðú hraðe wylle geneósian niða bearna ealra þeóda intende ad visĭtandas omnes gentes, Ps. Th. 58, 5. Hí ne mihton hine for ðære manegu geneósian non potĕrant adīre eum præ turba, Lk.

Linked entry: neósian

styreness

(n.)
Grammar
styreness, e; f.
Entry preview:

Ic ealle míne styrenesse forleás motum omnem perdidi, 5,6; S. 619, 19.

steorra

(n.)
Grammar
steorra, an; m.
Entry preview:

Se steorra ðe wé hátaþ Ursa ne cymþ nǽfre on ðam westdǽle, þeáh ealle óþre steorran faren æfter ðære sunnan, Bt. 39, 13; Fox 232, 29-32. Se steorra (stearra, Lind.) ðe hí on eástdǽle gesáwon, Mt. Kmbl. 2, 9.

Swǽfas

(n.)
Grammar
Swǽfas, Swǽfe; pl.
Entry preview:

S. 348), the Swabians Swǽfas forhergodon ealle Galliam Alamanni Gallias pervagantes Ors. 6, 24; Swt. 276, 3.

á-cirran

(v.)
Grammar
á-cirran, p. de
Entry preview:

Synd ealle ðáseorðlican þing ácerrede, ðæt heó ne syndon swylce heó iu wǽron, Wlfst. 212, 1. [Add:passages from á-cerran, -cyrran in Dict.]

Linked entries: a-cerran á-cyrran

á-cwelan

Entry preview:

Ealle fiscas ácwǽlan for ðǽre hǽte, Ors. 5, 4; S. 226, 7. Gif ceorl ácwyle be libbendum wífe, Ll. Th. i. 30, 3. Ðý lǽs hié selfe ácwelen ne ipsi moriantur, Past. 371, 11. Ðæt hé þurh hungres scearpnesse ácwǽle, Hml. Th. i. 58, 32.

and-sǽte

Entry preview:

Cosdrue wæs andsǽte eallum his leódum, H. R. 101, 27. Andsǽte bið ꝥ treów þe ǽfre gréwð on leáfum and nǽfre nǽnne wæstm ne bringð, Hml. S. 4, 246. Him byð egle and andsǽte se stenc, Hex. 50, 24. Andsǽtne invisum, odiosum, An. Ox. 2728.

be-hwerfan

(v.)
Entry preview:

Th. i. 540, 3. to exchange, change for Hé ealle his ǽhta behwyrfde wið ánum gyldenum wecge, Hml. Th. i. 394, 12. Úre unclǽnan weorc wé sceolon behwyrfan mid clænum, 138, 29

butsa-carlas

(n.)
Entry preview:

Hé gespeón him tó ealle þá butsecarlas (-karlas) of Hæstingan, 1052; P. 178, 25

dígle

(n.)
Grammar
dígle, dígol, es; n.
Entry preview:

Hé heora heortena deágol ealle smeáþ, Bl. H. 179, 26. v. dígol; n. in Dict

freó-man

Entry preview:

Add: :-- Eallum freómannum (frióum monnura, v.l.) þás dagas sién forgifene. Ll. Th. i. 92, 2. ¶ in some cases where freó-man is given as a compound perhaps freó man should be read. e.g. frígman is printed Ll.

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, l. ge-herian,
Entry preview:

John )mid þǽre sóþfæstnesse stefne gehiered wæs and geweorþod (cf. sé sceal beón gehered ofor ealle þeóda and geweorbod, 71, 16. Gehered . . . and weorþad, 33, 165, I.

ge-fég

Entry preview:

God gesette twégen sunnstedas and hé geendebyrde þá twelf mónðas on twám emnihtum ... hé eác mid his ágenre mihte geglengde ꝥ gér mid feówrum gesceaftum, swá þis gefeig ætýwð eallum þe hyt sceáwiað he adorned the year with four seasons, as this framework

gripe

Entry preview:

.), gúðbilla gripe he had in his hand aid for war, for the assault of battle-bills, Vald. 2, 13. non-material Þǽr is wyrma slite and ealra wǽdla gripe, Wlfst. 209, 18. grasp, power, control, mastery, by persons Þín feorh beran in gramra gripe, An. 217

horu

Entry preview:

Fram eallum horwum heálicra leahtra, Hml. Th. ii. 242, 31. Þurh ælfremede horwan gefýled, Hml. S. 7, 129

hýr

Entry preview:

ealle wǽron on ðǽre hýre gelíce, Hml. A. 44, 509