full-fremman
To do fully ⬩ fulfil ⬩ finish ⬩ perfect ⬩ practise ⬩ perfĭcĕre ⬩ perăgĕre ⬩ patrāre
Entry preview:
Ðeáh hí on manegum þingum síen fullfremede though they are perfect in many things, Past. 65; Hat. MS
Linked entry: fremman
middel
Middle
Entry preview:
Middel is found as the first part of many names of places, e.g. Middel-tún Middleton, Middel-hám Middleham, etc., Cod. Dip. Kmbl. vi. 315; see also following words
ge-líðan
To go ⬩ move ⬩ sail ⬩ advance ⬩ proceed ⬩ come ⬩ īre ⬩ meāre ⬩ advĕhi ⬩ profĭcisci ⬩ vĕnīre
Entry preview:
To go, move, sail, advance, proceed, come; īre, meāre, advĕhi, profĭcisci, vĕnīre Mænig tungul máran ymbhwyrft hafaþ on heofonum, sume hwíle eft læsse gelíðaþ, ða ðe lácaþ ymb eaxe ende many a star has a greater circuit in the heavens; sometimes again
stelan
Entry preview:
Se ðeo steoþ on ðone dæg, ne geáhsaþ hit manna, Lchdm. iii. 178, 5. Stæl conpilabat, Wrt. Voc. ii. 22, 32. Wénst ðú, ðæt wé ðínes hláfordes gold stǽlon, Gen. 44, 8. Ne stel ðú, Ex. 20, 15: Mt. Kmbl. 19, 18. Ic stele furer, Kent. Gl. 1081.
Linked entry: a-stælan
neát
A neat ⬩ an ox or a cow ⬩ cattle ⬩ beast ⬩ animal
Entry preview:
Nǽnig mann scypene his neátum ne timbreþ, 1, 1; S. 474, 32. Ðám monnum ðe beóþ neátum gelíce, Bt. 14, 1; Fox 42, 3 note : 41, 5; Fox 254, 5
ge-hiwian
to form ⬩ fashion ⬩ make ⬩ transform ⬩ transfigure ⬩ formāre ⬩ plasmāre ⬩ fingĕre ⬩ fĭgūrāre ⬩ transfĭgūrāre ⬩ to seem ⬩ appear ⬩ pretend ⬩ sĭmŭlāre
Entry preview:
Handa me ðíne geworhton and gehiwedan mănus tuæ fēcērunt me et plasmāvērunt me, 118, 73. He wæs gehiwod befóran him transfĭgūrātus est ante eos, Mt. Bos. 17, 2.
Linked entries: hiwian ge-heowian ge-hiowian ge-hywian
dugan
Entry preview:
Lǽcedómas wiþ þon gif hunta gebíte mannan ... sex dugende cræftas, Lch. ii. 14, 20. Þám ealdan gedafeniað dugende þeáwas, O. E.
eahtian
Entry preview:
Þæs biscéopes líf swá swíðe swá mannum riht is tó eahtienne (eht-, æht-, v. ll.) uitam illius quantum hominibus aestimare fas est, Bd. 5, 6; Sch. 573, 21
hwæt
Why ⬩ what! ⬩ ah!
Entry preview:
Hwæt ðú leóda feala forleólce and forlǽrdest how many people hast thou deceived and seduced! 2726; An. 1365: Beo. Th. 1064; B. 530. Hwæt iudas hét ðá settan ðæt líc ah! then Judas bade them put down the body, H. R. 13, 26.
Linked entries: hwet hwá hwata hwilc-hwega
ge-grípan
To gripe ⬩ grasp ⬩ seize ⬩ capere ⬩ rapere ⬩ prehendere ⬩ apprehendere ⬩ comprehendere ⬩ arripere ⬩ corripere ⬩ eripere
Entry preview:
Ðá gegripon ða únclǽnan gástas ǽnne of ðám mannum then the unclean spirits seized one of the men, Bd. 3,19; S. 548, 47 : Ps. Spl. 39, 16 : Cant. Moys. Ex. 15, 17. Gegríp wǽpn and scyld apprehende arma et scutum, Ps.
fruma
Entry preview:
Þíne welan þe þú ( the Devil ) on fruman begeáte æt þæs ǽrestan mannes unhýrsumnesse, 85, 30. the first member of a connected series Se fruma wæs ꝥ mon forstæl ǽnne wímman æt Ícesleá, Cht. Th. 206, 19.
be-reáfian
To BEREAVE ⬩ seize ⬩ spoil ⬩ take away ⬩ eripere ⬩ spoliare ⬩ privare
Entry preview:
Hú mæg man hys fata hyne bereáfian quomodo potest quisquam vasa ejus diripere? Mt. Bos. 12, 29 : Mk. Bos. 3, 27.
Linked entries: be-rípan be-rafan bi-reáfian
feorh-bealo
Life-bale ⬩ mortal affliction ⬩ deadly evil ⬩ vītæ mălum ⬩ lētāle mălum
Entry preview:
Life-bale, mortal affliction, deadly evil; vītæ mălum, lētāle mălum Gúþdeáþ fornam, feorhbealo frécne, fyra gehwylcne leóda mínra war-death, a cruel life-bale, has taken every man of my people, Beo. Th. 4492; B. 2250.
ge-heaðorian
To restrain ⬩ control ⬩ compress ⬩ cohĭbēre ⬩ coartāre ⬩ coangustāre
Entry preview:
Ðæt se secg wǽre hergum geheaðerod that the man should be restrained with harryings, Beo. Th. 6136; B. 3072.
Linked entries: ge-haðerian heaðorian
wyrt-drenc
Entry preview:
Æfter ðon sceal man wyrtdrenc sellan, 22, 2. Wyrtdrencas antidota, Wrt. Voc. ii. 2, 4. Lǽcedómas wiþ ðære healfdeádan ádle, and onlegena and wyrtdrencas, Lchdm, ii. 172, 8
Angel-cynn
Entry preview:
Benedict wæs Angelcynnes man. Shrn. 50, 23. Add
bera
Entry preview:
Hét ꝥ hine man wurpe berum tó fretanne . . . and þǽr wæs begyten se mǽsta and se réþesta bera, Gr. D. 194, 20-25. Fearres gelícnysse and beran ansýne, Guth. 48, 2. Wilde beran and wulfas, Hml. Th. i. 244, 18 : Nar. 12, 3.
candel
Entry preview:
Gyf man mǽte ꝥ hé byrnende candele geseó, gód ꝥ byð, Lch. iii. 176, 12. Ontend þreó candela, and drýp ꝥ wex þriwa, 286, 6. Swá hwelc mon swá condella onbærne on ciricean of his gestreónum on mínum noman, Shrn. 101, 28. Add
disc
Entry preview:
Man sceal habban . . . pannan, crocca, dixas, Angl. ix. 264, 10
frécne
Entry preview:
Ne mæg se man wel sprecan ..., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23.