ge-lífan
Entry preview:
Þǽr gelífde ǽrest sum ríce man mid ealre his duguðe (cf. praefectum ciuitatis cum domo sua conuertit ad Dominum, Bd. 2, 16), Chr. 627; P. 25, 23.
medume
middling ⬩ moderate ⬩ common ⬩ occupying the middle or mean position as regards ⬩ observing the just mean ⬩ perfect ⬩ meet ⬩ fit ⬩ worthy
Entry preview:
Drihten ðú ðe eall medemu geworhtest and náht unmedemes, Shrn. 165, 31. Ne mágon wé nánwuht findan betere (MS. Cott. medemre) ðonne God, Bt. 34, 4; Fox 138, 26.
Linked entry: medeme
wirgan
to curse ⬩ maledicere ⬩ to do evil
Entry preview:
Riht ðú dést, gif ðú ealle ðíne cild wyrigst . . . wyrig hí ealle, Homl. Th. ii. 30, 10-14. Se ðe his hwǽte hýt, hiene wiergð ðæt folc, (maledicetur in populis), Past. 49; Swt. 376, 13. Gif mé mín feónd wyrgeþ (wyrigde, Ps.
æt
Entry preview:
Æt eallum slyht and æt ealre þǽre hergunge and æt eallum þám hearmum. . . man eall onweig lǽte, 288, 1. Hwæt tó bóte mihte æt þǽm fǽrcwealme, 270, 9: Cht. Th. 265, 10.
forþ
Entry preview:
Beóþ þeóstra forþ gewordene ofer ealle world, 93, 18. Hwylc handleán wé him forþ tó berenne habban, 91, 13: 53, 12. Hé hine lǽdde forþ tó þon cafortúne, 219, 20.
ge-hínan
Entry preview:
</b> to humle an enemy, defeat, subject :-- Hé þone ealdor ealra þeóstra geband and gehýnde, Bl. H. 85, 6. Hé eów gehýnde and in hæft bidráf, Gú. 569. Hwearf þá tó helle, þá hé ; gehéned wæs, Godes andsaca, Sat. 190.
wundrian
to wonder at ⬩ to regard with surprise ⬩ admiration ⬩ to make wonderful ⬩ magnify
Entry preview:
Hé wundrade (mirificavit) ealle willan míne, Ps. Spl. 15, 2
Linked entry: wyndrian
á-wendan
To turn. ⬩ to give a certain direction to ⬩ to return ⬩ to reduce ⬩ bring into subjection ⬩ to turn aside, ⬩ to remove ⬩ divert ⬩ to avert ⬩ to pervert ⬩ to change ⬩ to turn into something else ⬩ transform ⬩ to translate ⬩ reproduce something with other material ⬩ to exchange ⬩ To turn ⬩ take a certain direction
Entry preview:
Þá Dænescan þe wæs ǽrur geteald eallra folca getreówast wurdon áwende tó þǽre méste untríwðe (became perverts to faithlessness), Chr. 1086; P. 221, 30. to change Stówe hé áwent locum mutabit, Lch. iii. 151, 16.
Linked entry: on-wendan
ge-nídan
Entry preview:
Ealle Asiam hié geniéddon ꝥ hié him gafol guldon perdomitam Asiam vectigalem fecere, 1, 10; S. 44, 18. Ealle þá burgware ne mehton hiene ǽnne geniéddan ꝥ hé him an hand gán wolde, 3, 9; S. 134, 17.
Linked entries: ge-neádian ge-nédan genende ge-nýdan
BEORHT
BRIGHT ⬩ light ⬩ clear ⬩ lucid ⬩ splendid ⬩ excellent ⬩ splendidus ⬩ lucidus ⬩ coruscus ⬩ clarus ⬩ formosus ⬩ bright ⬩ brilliant ⬩ magnificent ⬩ noble ⬩ glorious ⬩ sublime ⬩ divine ⬩ holy ⬩ clarus ⬩ præclarus ⬩ eximius ⬩ augustus ⬩ divus ⬩ sanctus
Entry preview:
BRIGHT, light, clear, lucid, splendid, excellent; splendidus, lucidus, coruscus, clarus, formosus Eall ðín líchama biþ beorht totum corpus tuum lucidum erit Mt. Bos. 6, 22.
rǽcan
Entry preview:
Eall ða weoruldgód hé gefeónde þearfum rǽhte and sealde cuncta pauperibus erogare gaudebat, Bd. 3, 5; S. 526, 26. Hé hláf bræc and him rǽhte, Lk. Skt. 24, 30. Se óðer rǽhte forþ ( protulit ) his hand, Gen. 38, 28. Heó rǽhte hire handahim tó, Th.
Linked entry: a-rǽcan
ge-mengan
Entry preview:
Eorþe wearþ eall mid blóde máne gemenged infecta est terra in sanguinĭbus eórum, Ps. Th. 305, 28, Ðæt wæter and seó eorþe wǽron gemengede óþ ðone þriddan dæg the water and the earth were commingled unto the third day, Hexam. 4; Norm. 8, 15.
Linked entries: ge-mægnan ge-mæncgan ge-mencgan ge-mincged
stenc
Entry preview:
Eall forwearð for ðæm stence, Ors. 5, 4; Swt. 226, 13. Stænce, 2, 6; Swt. 90, 1. Se líchoma on ðone heardestan stenc and on ðone fúlostan biþ gecyrred, Blickl. Homl. 59, 12. Micgan stencgum urinae foetoribus, Hpt. Gl. 483, 3. Stencum, 516, 32; Homl.
for-ealdian
to run out ⬩ expire
Entry preview:
Ic him sǽde ꝥ hé forealdod wǽre, and tó þæs eald wǽre ꝥ hé ne mihte elcor gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 14. Swá forealdod mon decrepitus senex, 21. Foreald[od] decrepita, An. Ox. 2109. On fótum forealdudes (ueterani), Scint. 223, 13.
ge-sceádwísness
Entry preview:
Ðá men habbaþ eall ꝥ wé ǽr ymbe sprǽcon, and eác tó eácon ðǽm micle gife gesceádwísnesse, 41, 5 ; F. 252, 29: 18, 4 ; F. 66, 24.
Linked entry: sceádwísness
nese
Entry preview:
Add: saying no to a question 'Hwæþer ðín woruld eall wǽre æfter ðínum willan.' Ðá andsworode Boetius: 'Nese, lá, nese; næs ic nǽfre gít náne hwíle swá emnes módes . . .
sécan
Entry preview:
Add Hé gelómlíce tó him cóm and hine sóhte on Norðhymbra mǽgðe frequenter ad eum in prouinciam Nordanhymbrorum ueniebat, Bd. 3, 22; Sch. 290, 20. 2. add On ealra ðǽra manna gewitnesse ðe séceað geármorkett tó Stówe, C. D. iv. 291, 19.
Wendel-sǽ
the Mediterranean. ⬩ In Alfred's Orosius the word is used to translate several Latin terms denoting the Mediterranean or parts of it
Entry preview:
Italia land belíð Wendelsǽ ymb eall útan búton westannorðan Italia habet ab Africo Tyrrhenum mare, a borea Adriaticum sinum 22, 18. Be súðan Narbonense is se Wendelsæ (mare Gallicum) 22, 29, 20.
ǽne
a first time ⬩ once, at any time ⬩ once, at some former time ⬩ at once
Entry preview:
Ðanne samod becumað eall engla werod . . . ǽne bið geban micel, Dóm. L. 128
HÉDAN
To HEED, take care, observe, attend, guard, take charge, take possession, receive ⬩ to take care of, guard ⬩ custodire, observare
Entry preview:
Héde seðe scire healde ðæt hé wite á hwæt eald landrǽden sý videat qui scyrum tenet, ut semper sciat que sit antiqua terrarum institutio, L. R. S. 4; Th. i. 434, 32.