leóma
Entry preview:
Glitenode gelícnys þǽre Crístes róde breohtre þonne sunnan leóma, Hml. S. 30, 43. Úp ásprungum leóman exorto (solis) jubare, i. splendore, An.
cleófa
Entry preview:
Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan and wearmne, Lch. ii. 280, 11
clyster
Entry preview:
Þá feáwa clystru þǽra bergena, Gr. D. 57, 18. Clystrum racemis, An. Ox. 3850. Clystru botros, 2639: racemos, 5, 29. Clystra, 2641: butros, Wrt. Voc. ii. 126, 83. Botros .i. uvarum globos .i. glyster, An. Ox. 2, 99. Clistro dactilos, 2, 10.
ge-ferian
Entry preview:
Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan, Lch. ii. 280, 10. Hám geferian, bringan tó bolde, Sae. 148. Hé wæs gefered excipitur, An. Ox. 4698. Geferod vectus, Wülck. Gl. 254, 10. Gefered wæs heáfod his in disc allatum est caput ejus in disco, Mt.
ge-toge
Entry preview:
and add: a contraction, drawing together Wið þá cynelican ádle þe man auriginem nemneð, ꝥ ys on úre geþeóde þǽra syna getoh and fóta geswel, Lch. i. 190, 15. Wið sina getoge, iii. 70, 26.
ge-wilnigendlic
Entry preview:
Th. ii. 398, 29. capable of desire Uþwytan sæcgað ꝥ þǽre sáwle gecynd is ðryfeald. Án dǽl is on hire gewylnigendlic, Hml. S. 1, 97
hreran
Entry preview:
Cf. þætte ic hrure ł ꝥ ic feól, Ps. L., ꝥ ic hrure, Ps. Rdr. 117, 13
hrine
Entry preview:
D. 87, 24. the touch of an inanimate object Hí þǽre eá wæteres hrine him ondrédon, Gr. D. 15, 8. the sense of touch Þú þe wé ne magon líchamlíce ongytan . . . ne mid smecce, ne mid hrine quem sensus ignorat, Solil. H. 6, 15
wealcan
Entry preview:
Þá geseah hé án scip út on þǽre sǽ, swá swíðe torfigende fram þan wealcendum sǽs ýðum. Nap. 62, 25. add Wylcþ raptat, Germ. 389, 42.
bedding
Entry preview:
Þá tówearp hé ꝥ streáw of þǽre beddincge, Hml. S. 31, 849, 852. Him wearð gebeddod mid hnescre beddinge, 37, 191: 205. Uppan mínre beddincge super stratum meum, Ps. L. 62, 7. Hé læg on his beddinge (in lectulo), Gr. D. 326, 8. Add
heáfod
Entry preview:
Þeáh him mon sleá mid sweorde wiþ þæs heáfdes though one strike at his head with a sword, Bl. H. 47, 14. Wið ðæs heáfodes sáre, Lch. i. 286, 22.
betǽcan
to entrust ⬩ guidance ⬩ to hand over ⬩ pay ⬩ give ⬩ to assign ⬩ destine ⬩ yield to ⬩ to direct
Entry preview:
Ǽnig þǽra þinga þe tó lácum betǽht bið, Wlfst. 157, 17. Bi-gencgum betǽhtne ceremoniis deputatum, An. Ox. 2225. Laboratores sind yrðlingas tó þám ánum betǽhte, þe hig ús bigleofan tiliað, Ælfc. T.
here
an army ⬩ an army ⬩ a host ⬩ a division of an army ⬩ army corps ⬩ legion ⬩ cohort ⬩ troop ⬩ infantry ⬩ cavalry ⬩ an army ⬩ an army ⬩ multitude ⬩ host ⬩ crowd ⬩ multitude ⬩ harrying ⬩ devastation ⬩ plundering ⬩ ravaging
Entry preview:
Ælbeorhtra scolu, hergas háligra, 930 Þas heregas þreó, se heofonlica þreát. . . þæt eorðlice mægn . . . þæt helcunde wered. Wlfst. 254, 11-15. of a fortuitous collection of people, a crowd, multitude Wæs forléten here (turba), Mt. L. 14, 23.
ang-sumnes
Entry preview:
Þæs weges ongin þe tó Críste lǽt ne mæg beón begunnen bútan sumre ancsumnysse (ang-, v. l. ) via salutis non est nisi angusto initio incipienda, R. Ben. 5, 17. Mid hyra anxsumnysse anxietate sua, Scint. 3, 5: Lch. iii. 200, 4.
be-geondan
Entry preview:
Eal ꝥ his fæder þǽr begeondan hæfde, Chr. 1091; P. 226, 10: 1013; P. 114, note 2
be-windan
girdle ⬩ encircle ⬩ surround
Entry preview:
Bewindan (involvant) hi þæs cildes hand on weofodsceate, R. Ben. 102, 14. Hét bewindan heora handa mid flexe, Hml. S. 4, 392. He forðférde, and his lie bewunden læg, Hml.
dígle
Entry preview:
Hé árǽdan ne mihte þæs apostoles dégol. Bl. H. 181, 18. Gerýna vel digla sacramentum vel mysterium, Wrt. Voc. i. 47, 26. Díglu archana, i. mystica, An. Ox. 1506: Angl. xi. 119, 67. Yppan digla úre pandere secreta nostra, Coll. M. 34, 15.
feógan
Entry preview:
Dóeþ wæl þǽm þe eówic hateþ ł fiégæ, Mt. R. 5, 44. Fígende hine odientes eum, Ps. Srt. 88, 24. Þá fígendan mé, 17, 41. Fígendra odientium, 105, 10. Of ðǽm fígendum mec, 68, 15. Add
ge-deorfan
Entry preview:
Ðá hí oninnan þǽm sǽfærelde wǽron, þá gedu[r]fon (a letter is erased before the f) hí ealle and ádruncen obruta est et interfecta universa Aegypti multitude, Ors. 7; S. 38, 33.
líget
Entry preview:
Þæs lígettes, ii. 202, 27. Légedes (légeð, L. )fulgoris, Lk. R. 11. 36. Sendan ðunras and lýgetu, Bt. 35, 4 ; F. 162, 3. Sceotiende fýrene lígettas, Hml. S. 25, 495. Grammar líget, f. : — Hwanon cymð lígetu?