Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lufu

Entry preview:

Eall sió lufu ðæs hǽmedðinges biþ for gecynde haec caritas ex naturali intentione procedit, Bt. 34, 11 ; F. 152, 14.

þes

(pronoun.)
Grammar
þes, þæs; m.: þeós, þiós, þiús; f.: þis, þiss, þys; n. demons. pron. This
Entry preview:

Ealle þás gód cumaþ, Blickl. Homl. 29, 10. Ðás men, 189, 28. Þissa leóda land, Andr. Kmbl. 535; An. 268. Þyssa, Met. 7, 54. Þeossa, Blickl. Homl. 15, 13. Ealra ðeassa portweorona gewitnisse, Cod. Dip. Kmbl. ii. 3, 11. Worda þissa, Exon.

Linked entries: þás þis

ÆT

(prep.)
Grammar
ÆT, prep.

ATtobeforenextwithinforagainstapudjuxtapropeanteadincontraOffromaabdeTountoas far asadusquead

Entry preview:

Is seó bót gelong eal æt ðé ánum the expiation is all ready with thee alone, Exon. 10a; Th. 10, 16; Cri. 153. Ne mihton hí áwiht æt me ǽftr gewyrcean they might not ever do anything against me, Ps. Th. 128, 1.

wǽd

(n.)
Grammar
wǽd, e; f.: wǽde, es; n.
Entry preview:

Hé hine gescyrpte mid eallum ðám wlitegestum wǽdum, Bt. 28; Fox 100, 26: Cd. Th. 58, 5; Gen. 941. Hí hine wǽdon bereáfodon, Homl. Th. i. 430, 2. Gif dynt sweart sié búton wǽdum if a blow cause a bruise in a part not covered by the clothes, L.

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, l. -swǽlan,
Entry preview:

L. 120, 6. of the effect of disease Hine gelæhte ádl; hís líchama barn wiðútan mid langsumere hǽtan, and hé eal innan forswǽled wæs, Hml. Th. i. 86, 5. uncertain Forswǽld, forhǽþed exustus, i. spoliatus, Wrt. Voc. ii. 146, 34. intrans. (?)

ge-hát

Entry preview:

Eal þín gehát þe þú mé gehét, 143, 28. Ne hopa ðú tó swíðe tó ðám ðe ðé man geháte; ðǽr lyt geháta bið, ðǽr bið lyt lygena ( where there are few promises, there are few lies ), Prov. K. 7.

Linked entry: hát

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Gelaðode, 4, 49. to summon a person, call together people Gelaðige ( convocet ) se abbod eal þæt gefére, R. Ben. 15, 5. Gelaðian arcessire (pedissequas ), Wrt. Voc. ii. 86, 9. Geláþgan adsciscere (turmas ), 94, 21.

Linked entry: laþian

lencten

Entry preview:

Ofer eal lencten (in quadragesima ) oþ eástran hý oð ǽfen fæsten, R. Ben. 66, 4-6. Be lenctenes gýmene de Quadragesime observatione 76, 2. On lænctenes fæstenes dagum in quadragesime diebus R. Ben. I. 82, 15.

of-þryccan

Entry preview:

Add: to destroy by pressure, crush Seó úpfléring tóbærst and hine ácwealde, and þæt hús eal ansund áðolode búton ðǽre ánre fléringe ðe ðone Godes feónd ofðrihte, Hml. Th. ii. 164, 5.

heofon

Grammar
heofon, In later specimens the word is often feminine, e.g.

firmamenthappinessa ceiling

Entry preview:

Ealle gesceafta, heofenas and englas, sunnan and mónan and eorðan, sǽand ealle fixas God gesceóp on syx dagum, Hml.

Linked entries: heofone heofon-lic

þrýþ

(n.)
Grammar
þrýþ, e; þrýþu (? indecl. v. mód-þrýþu); f.

Forcepowerstrengthforcestroopshostsvehementlymightilyfiercelygreatly

Entry preview:

of swords, 2298; An. 1150. vehemently, mightily, fiercely, greatly : -- Teónlég þrýþum bærneþ þreó eal on án, grimme tógædre, Exon. Th. 60, 15; Cri. 970. Ic seah wiht ( a cask ), wombe hæfde micle þrýþum geþrungne, 495, 3; Rä. 84, 2.

Linked entry: gebéldan

ge-tácnian

(v.)
Entry preview:

Seó níwe gecýþnis is gefyllednis ealra þǽra þinga þe seó ealde gecýþnis getácnode tówearde be Críste, Ælfc. Gen. Thw. 2, 15.

ge-met

(adj.)
Entry preview:

ealle gesceafta gelógode on ðám ðrím ðingum, þæt is, on gemete, and on getele, and on hefe, Hml. Th. i. 286, 10-15 : ii. 586, 32. Gehíwad tó þám gemete (ad mensuram) hyre heáfdes, Bd. 4, 19; Sch. 451, 20.

libban

Entry preview:

Tó tácne þæt hié óþer woldon, oþþe ealle libban oþþe ealle licgean, Ors. 3, 10; S. 138, 32. <b>I b.</b> fig. of things :--- to supply oneself with food, feed, subsist (lit. or fig.)

FRUMA

(n.)
Grammar
FRUMA, an; m. [frum primitive, first] .

a beginningcommencementoriginprincĭpiuminĭtiumŏrīgoprīmordiumexordiuman originatorauthorfounderinventorauctorinventora chiefprincerulerkingprŏcerprincepsrex

Entry preview:

Ealle men hæfdon gelícne fruman all men had a like beginning, Bt. 30, 2; Fox 110, 8: Cd. 64; Th. 77, 19; Gen. 1277.

wyrt-truma

(n.)
Grammar
wyrt-truma, (wyrtruma), an: -trum, es; m.: -trume, an; f. (v. Be ðare wyrtruman,
    Cod. Dip. Kmbl. iv. 93, 7).
Entry preview:

On dinningc-gráfes wyrttruman; of dynningcgráfes wyrttruman eall swá se díc sceót, 208, 5: 34, 14. On wiðigleás wyrttruman; ðonne ealling be wyrttruman óð ácleá, v. 230, 1.

Linked entry: -truma

ÁGAN

(v.)
Grammar
ÁGAN, to áganne; pres. part, ágende; pres. indic. ic, he áh, ðú áhst, pl. ágon, ágan, águn; p. ic, he áhte, ðú ahtest, pl. áhton; subj. ic, ðú, he áge, pl. ágen; p. ic áhte, pl. áhten; pp. ágen.

OWNpossesshaveobtainpossiderehaberepercipereto make another to own or possessto givedeliverrestoredare in possessionemreddererependere

Entry preview:

Gesyle eall ðæt ðú age vende quæcumque habes, Mk. Bos. 10, 21. Ðú ðe áhst dóma geweald thou that hast power of dignities, Elen. Kmbl. 1448; El. 726. Áh him lífes geweald he hath power over life, Andr.

a-springan

(v.)
Grammar
a-springan, -spryngan, -sprincan; p. -sprang, pl. -sprungon; pp. -sprungen; v. intrans.

to spring upariseoriginatebreak forthsurgereassurgereoririexoririrumpiprorumpito spring outlackfailceasefall awaydeficeredesinere

Entry preview:

Ðá asprungon ealle wyllspringas ðære micelan niwelnisse rupti sunt omnes fontes abyssi magnæ, Gen. 7, 11. to spring out, lack, fail, cease, fall away; deficere, desinere Asprang gást mín defecit spiritus meus, Ps. Spl. C. 76, 3.

Linked entries: a-sprincan a-spryngan

ge-brecan

(v.)
Grammar
ge-brecan, he -breceþ, -bryceþ; p. -bræc, ðú -brǽce , pl. -brǽcon; pp. -brocen; v. trans, [ge-, brecan to break]

To breakbruisecrushdestroyshatterwastefrangĕreconfringĕrecontrībulārecontĕrĕreconquassāreattĕrĕre

Entry preview:

To break, bruise, crush, destroy, shatter, waste; frangĕre, confringĕre, contrībulāre, contĕrĕre, conquassāre, attĕrĕre Ealra fyrenfulra fyhtehornas ic bealdlíce gebrece snióme omnia cornua peccātōrum confringam. Ps. Th. 74, 9.

hwæðere

(adv.)
Grammar
hwæðere, hwæðre, hwæððre, hweðre; adv.

Yethowevernevertheless

Entry preview:

Ne ðú hweðere on móde milde weorþest eallum non miseraris omnibus, Ps. Th. 58, 5. Nó hweðere reste fand did not find rest however, Cd. 72; Th. 87, 30; Gen. 1456.

Linked entry: ge-hwæðere